Salvo D’Acquisto
| Salvo D'Acquisto | |||
|---|---|---|---|
 Salvo D'Acquisto som menig Carabiniere | |||
| Født | 15. okt. 1920 Napoli | ||
| Død | 23. sep. 1943 (22 år) Torre di Palidoro i Fiumicino Skuddsår | ||
| Beskjeftigelse | Carabinier | ||
| Utdannet ved | Na 36 - Vanvitelli Ente Religioso Istituto Salesiano Sacro Cuore L.Clas.Vico Di Napoli Conservatorio di San Pietro a Majella | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia | ||
| Gravlagt | Santa Chiara | ||
| Utmerkelser |  Medaljen for militær tapperhet i gull | ||
| Troskap |  Italia | ||
| Våpenart |  Carabinieri | ||
| Militær grad | Vicebrigadiere, sersjant | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig | ||
Salvo D'Acquisto (født 15. oktober 1920 i Napoli, død 23. september 1943 i Torre di Palidoro i Fiumicino utenfor Roma) var en italiensk underoffiser i Carabinieri. Han er for ettertiden kjent fordi han ofret sitt liv for å unngå at 22 landsmenn ble henrettet av de tyske okkupasjonsstyrkene under andre verdenskrig. Han ble for sitt mot tildelt posthumt Medaljen for militær tapperhet i gull, og Den katolske kirke har innledet en saligkåringsprosess, hvor han er utnevnt til Guds tjener.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Salvo D'Acquisto ble født i Napoli som den eldste av fem brødre, med foreldrene Salvatore D'Acquisto, opprinnelig fra Palermo, og Ines Marignetti fra Napoli.[1] Etter endt skolegang ved en skole tilhørende Salesianerne av Don Bosco i Napoli, reiste han til Roma for å ta studentereksamen. Han ble av sine lærere omtalt som litt reservert, fåmælt og samvittighetsfull, men kameratene husket ham som omsorgsfull, oppriktig og en forsvarer av de svake.[1]
Tjeneste
[rediger | rediger kilde]Flere av hans slektninger på morssiden hadde vært i Carabinieri, blant annet morfaren Biagio Marignetti og noen onkler.[1] Han gikk selv inn i Carabinieri i 1939, og ble sendt til Libya det følgende året, få måneder før felttoget i Nord-Afrika ble innledet.
Han ble her såret i benet, men ble hos sin divisjon i operasjonssonen fram til han fikk malaria og ble sendt tilbake til Italia for å gå på underoffisersskolen i Firenze. Her gikk han ut som vice brigadiere, og 15. desember 1942 ble han sendt til Torrimpietra, en liten landsens utpost langs kysten på Via Aurelia, ca 30 km nordvest for Roma.
Etter at det fascistiske Italia falt og landet gikk ut av krigen 8. september 1943, ble den resterende delen av landet som ikke var inntatt av de allierte, okkupert av de tyske styrkene som sto i landet. Disse møtte væpnet motstand også fra Den italienske motstandsbevegelsen. En enhet fra Waffen-SS rykket inn i noen gamle militære installasjoner i Torre di Palidoro, som lå under jurisdiksjonen til Torrimpietra, som D'Acquisto ledet. 22. september undersøkte noen soldater en etterlatt ammunisjonsboks, og en håndgranat gikk av og drepte en av de tyske soldatene og såret flere andre.
Den tyske kommandanten la skylden på «ukjente sivile» og forlangte politiassistanse fra Carabinieri, og dermed fra D'Acquisto. Neste morgen meldte D'Acquisto at etterforskningen hadde vist at hendelsen var et uhell uten gjerningsmann, men tyskerne insisterte på sin versjon og fastholdt at det måtte iverksettes represalier i henhold til generalfeltmarskalk Albert Kesselrings ordrer, som var utstedt noen dager tidligere.
Død
[rediger | rediger kilde]Dagen etter, 23. september, gjennomførte tyskerne ransakinger og arresterte 22 personer, blant dem uskyldige bønder som bodde i den militære sonen. En væpnet avdeling førte med makt D'Acquisto bort fra hans stasjon og tok ham til Torre di Palidoro, hvor gislene var samlet. Et nytt forhør ble gjennomført, hvor alle hevdet sin uskyld i det som hadde hendt.
Da tyskerne igjen forlangte å få oppgitt navnene på de ansvarlige personene, svarte D'Acquisto at det ikke kunne være noen, da eksplosjonen var et uhell, og gislene eller andre lokale var fullstendig uskyldige. Tyskerne gjorde da narr av ham, fornærmet og slo ham, og rev i stykker uniformen. Gislene ble utlevert spader og tvunget til å grave en massegrav for seg selv. Da gravingen etter hvert var gjennomført, var det klart at tyskerne hadde til hensikt å gjennomføre sin trussel.
I forkant av henrettelsene hevdet D'Acquisto han var ansvarlig for de påståtte forbrytelsene og at gislene var uskyldige, og han forlangte at de skulle løslates umiddelbart. De 22 gislene flyktet da umiddelbart, mens D'Acquisto ble stående igjen alene foran eksekusjonspelotongen.
Salvo D'Acquisto var nesten 23 år da han ble skutt. Hans levninger er i dag begravet i Santa Klara-basilikaen (Basilica di Santa Chiara) i Napoli sammen med flere italienske kongelige personer.
I ettertid
[rediger | rediger kilde]Det er i ettertid blitt laget to TV-filmer om D'acquisto og hans offer, en med navn Salvo D'Acquisto fra 1974, regissert av Romula Guerrieri og med Massimo Ranieri i tittelrollen. En TV mini-serie som ble sendt på Rai Uno 22. og 23. september 2003, var regissert av Alberto Sironi og med Giuseppe Fiorello i tittelrollen.
I 1975 kom det et frimerke til minne om D'Acquisto. Portrettet på frimerket var laget av den italienske kunstneren Silvano Campeggi.[2]
En rekke militære kaserner og bygninger er oppkalt etter ham, blant annet i Roma, Velletri, sykehusfløy i Napoli og i La Spezia
Han ble ansett for å være en katolsk martyr. På 40-årsdagen for drapet på D'Acquisto kunngjorde erkebiskopen for Militærordinariatet, Gaetano Bonicelli, åpningen av en helligkåringsprosess. Denne ble innledet 4. november samme år, og 25. november 1991 ble alle dokumenter overført til Kongregasjonen for helligkåringer ved Den romerske kurie.[3]
26. februar 2001 uttalte pave Johannes Paul II i en tale til korpsets medlemmer som tjenestegjør i Lazio-regionen:[4]
Historien til det italienske Carabinieri viser oss at den fulle hellighet kan bli nådd i den trofaste og generøse oppfyllelsen av ens plikter overfor samfunnet. Jeg tenker her på deres kollega, sersjant Salvo D'Acquisto, som ble tildelt Medaljen for militær tapperhet i gull, og hvis helligkåringsprosess er i gang
Pave Johannes Paul II
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Nettside tilegnet Salvo D'Acquisto Arkivert 24. juli 2012 hos Wayback Machine.
- ^ Francobolli på Carabinieris nettsider
- ^ Eventi Arkivert 3. mai 2008 hos Wayback Machine. Carabinieris nettsider, besøkt 15. juli 2012
- ^ «Address to the Italian Carabinieri who serve in the Lazio Region» Vatikanets nettsider, besøkt 15. juli 2012
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Salvo d'Acquisto – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (it) Omtale på Carabinieris nettsider
- (it) Nettside tilegnet Salvo D'Acquisto
- (it) Nettside tilegnet Salvo D'Acquisto Arkivert 29. juni 2012 hos Wayback Machine.
- (en) Salvo D'Acquisto, TV-film fra 1974 på IMDb
- (en) Salvo D'Acquisto, TV-film fra 2003 på IMDb
| Grader av helligkåring i Den katolske kirke |
|---|
| Guds tjener → Ærverdig → Salig → Helgen |