Examen artium

«Artium» omdirigeres hit. For annen bruk, se Artium (andre betydninger).

De frie kunstene, dvs. grammatikk, retorikk, dialektikk, musikk, aritmetikk, geometri og astronomi.

Examen artium (ofte bare omtalt som «artium») var i Danmark og Norge tidligere betegnelsen på opptakseksamenen ved universitetet. Eksamenen ble opprinnelig gjennomført av universitetet selv (Københavns Universitet til 1850 og Det Kongelige Frederiks Universitet fra grunnleggelsen i 1811 til 1883), men ble senere gjennomført av de enkelte skolene (latinskoler og gymnaser). Betegnelsen betyr «eksamen i kunstene»; kunstene viser her til de frie kunstene (artes liberales). De frie kunstene var de akademiske fagene som fantes i antikken og i middelalderen frem til renessansen. Artium er en genitivsform av artes, og brukes også i de akademiske titlene magister artium og doctor artium.

Examen artium ble innført i Danmark-Norge som opptakskrav ved landets eneste universitet, Københavns Universitet, i 1630.^{[trenger referanse]} I Norge ble vitnemål om bestått examen artium siste gang utskrevet i 1982.^{[trenger referanse]}

Norge

I Norge var examen artium i nyere tid den avsluttende eksamen fra de tradisjonelle linjene i det tidligere, linjedelte gymnaset i Norge, som f.eks latinlinje, engelsklinje (også kalt nyspråklig linje), reallinje og naturfaglinje. Eksamenspapirer fra handelsgymnas var likeverdige med henblikk på videre studier, men hadde offisielt ikke denne betegnelsen. Her ble avgangsprøven kalt «eksamen økonomisk gymnas».

Examen artium skulle kvalifisere for universitetsstudier, og eksamenen ble avholdt av universitetet selv (Det Kongelige Frederiks Universitet) fra 1811 til 1883. I den opprinnelige examen artium stod klassiske språk (latin, gammelgresk) sentralt. I 1875 ble realartium, med vekt på matematikk og andre realfag, innført.

Fra 1848 og frem til slutten av 1930-årene var middelskolen obligatorisk før man kunne begynne på gymnaset.

Langt de fleste høyere skolene, som forberedte elevene på examen artium, var opprinnelig private. Examen artium var i det meste av sin eksistens forbeholdt et lite mindretall, mens de fleste avsluttet skolegangen etter folkeskolen. Det ble i det 20. århundre opprettet flere mindre krevende alternativer til løpet mot examen artium, bl.a. framhaldsskole, som ikke gav studiekompetanse. For å kunne ta examen artium måtte man etter folkeskolen ta realskole før man gikk videre til gymnaset (folkeskolen og realskolen/framhaldsskolen ble slått sammen til en niårig grunnskole i 1969). Det var frem til et godt stykke ut i etterkrigstiden svært uvanlig for personer fra arbeiderklassen (og det nedre bondeskiktet) å ta examen artium.

Examen artium var kjennetegnet av et høyt nivå som lå godt over det gjennomsnittlige nivået i den senere videregående skolen, og som i mange tilfeller godt kan måle seg med de første årene av et universitetsstudium i dag.^{[trenger referanse]} Vekten på klassiske fag og klassisk dannelse var større.

Selv om betegnelsen «examen artium» ble avviklet i 1974, brukes den fortsatt uformelt. I den nåværende videregående skole har betegnelsen «generell studiekompetanse» erstattet «examen artium».

Historie

I Danmark ble universitetsstudiet åpnet for kvinner allerede i 1875. Det skjedde etter at Nielsine Nielsen (1850–1916) året før hadde søkt Kultusministeriet om å få ta examen artium. En omfattende saksbehandling ledet til en kongelig anordning av 25. juni 1875 som gav kvinner retten til å bli akademiske borgere. Nielsen utdannet seg til lege og var Danmarks første kvinnelige student og akademiker.

Norge fulgte etter i 1882, da lov om kvinners adgang til examen artium og philosophicum ble vedtatt. Samme år tok Ida Cecilie Thoresen Krog (1858–1911) artium som første kvinne i Norge. Åpningen av examen artium for kvinner fulgte i kjølvannet av åpningen av middelskoleeksamen for kvinner i 1878.

Se også

• Studentlue