Hopp til innhold

Rjukan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rjukan
Rjukan strekker seg 8 kilometer nedover i Vestfjorddalen, midtveis mellom Møsvatn og Tinnsjå. I sørvest reiser Gaustatoppen seg 1 883 moh.
LandNorges flagg Norge
FylkeTelemark
KommuneTinn
InnbyggernavnRjukangutt/Rjukanjente
Areal2,6 km²
Befolkning3 022[a] (2023)
Bef.tetthet1 162,3 innb./km²
Høyde o.h.296,4 meter
Preposisjoni Rjukan
Kart
Rjukan
59°52′52″N 8°34′59″Ø
Rjukan på Commons
a^ SSB om tettsteders befolkning og areal
Rjukan er en liten, langstrakt by i Tinn kommune samlet mellom bratte fjellsider langs elva Måna i Vestfjorddalen vest for Tinnsjøen i Telemark. Fabrikkene ligger i hovedsak på sørsida av elva, den regulerte bebyggelsen på nordsida.
Vemork kraftstasjon ved Rjukanfossen innerst i Vestfjorddalen like vest for byen. Kraftverket stod ferdig 1911. Lokalene huser i dag Norsk Industriarbeidermuseum.
Lysbueovn brukt på Rjukan fra 1912 til 1940, oppstilt i en park på Rjukan
Synteseovn plassert på en spesialvogn som ble brukt til transport av ovnene som kom i fra Tyskland.
Såheim kraftverk og «Rjukan II» ble satt i drift i 1916. Kraftverket eies og driftes fortsatt av Norsk Hydro.
Vemorksporet fra Rjukan mot Vemork kraftstasjon 1911. Jernbanen ble bygd til Norsk Hydros industrianlegg på Rjukan og åpnet 1909. Rjukanbanen var sammen med Tinnsjøfergene tilknyttet Tinnosbanen til Notodden. Banen la ned driften i 1991, men er nå museumsbane med turistdrift.
Rjukan kirke stod ferdig i 1915, men brant i 1965, før den ble gjenoppbygget og åpnet igjen i 1968. Den har 350 sitteplasser.
Krossobanen er en taubane som går fra Rjukan sentrum og opp den nordre dalsida av byen til nærmere 900 m.o.h., nesten 500 meter høyere enn nedre stasjon.
Arkitekt Thorvald Astrups Rjukan-Admini, Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskabs administrasjonsbygning fra 1908.
Rjukan i Vestfjorddalen sett fra lufta.
Industrigründeren Sam Eyde (1866–1940) skapte bysamfunnet Rjukan da han regulerte fossen og etablerte nitrogenindustri på stedet fra 1907.

Rjukan er en by og administrasjonssenteret i Tinn kommune i Telemark fylke. Byen ligger i Vestfjorddalen, midtveis mellom Møsvatn og Tinnsjå, og har sitt navn etter Rjukanfossen («den rykende fossen») vest for byen. Stedet het opprinnelig Saaheim, men den nye byen ble i 1912 døpt Rjukan av Tinn herredstyre. Tinn kommunestyre vedtok bystatus for Rjukan i 1996. Byen har 3 022[1] innbyggere per 1. januar 2023. De nærmeste byene er Notodden (75 km) og Kongsberg (88 km). Byelva Måna renner gjennom byen, helt ned til Tinnsjøen som er en del av Rjukanvassdraget. Rjukan ligger på Østlandet og er landsdelens 33. største by av 37 byer.

Rjukan er på UNESCOs Verdensarvliste. Innskrevet ved UNESCOs verdensarvkomités 39. sesjon i Bonn som Rjukan - Notodden Industrial Heritage 5. juli 2015.

Norsk Hydro begynte kraft- og industriutbygging på stedet i 1907. I 1910 hadde Rjukan vel 2000 innbyggere, i 1920 vel 8000 og i 1960 vel 6500. Rjukan regnes som en av de første byene i Norge som ble planlagt fra grunnen og tegnet av arkitekter. Selv postkassene og parkbenkene ble designet spesielt.[2]

Bydeler

[rediger | rediger kilde]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Rjukan fikk jernbaneforbindelse i 1909, med Norges første normalsporede privatbane, Rjukanbanen (opprinnelig kalt Vestfjorddalsbanen), som ble offisielt åpnet av Kong Haakon VII 10. august 1909.

17. mai 1914 «holdt arbeiderbevegelsen en anti-militaristisk demonstrasjon som endte med et […] basketak da politiet ville nekte demonstrantene å marsjere i gatene. […] Blant merkene de marsjerte under var «det brukne gevær» - et symbol som hadde blitt forbudt i mars samme år. «Affæren» ble sak i Stortinget, og på høsten ble om lag 15 arbeidere dømt til bøter eller fengsel».[3]

Rjukan var tidligere et vesentlig industrisenter i Telemark med over 12 000 innbyggere, bygget opp rundt Norsk Hydros etablering av «Rjukan salpeterfabrikker» på begynnelsen av 1900-tallet. Byen fikk sitt navn av Rjukanfossen, etter en intern navnekonkurranse. Opprinnelig het stedet Saaheim, som også var et mulig navn på byen. Norsk Hydros etablering skjedde i hovedsak på grunn av god tilgang på større mengder elektrisk kraft ved regulering av elva Måna og dens hovedkilde Møsvatn. Ingeniøren og industrigründeren Sam Eyde (1866–1940) regnes for å være Rjukans grunnlegger, og har fått en bronsestatue på Rjukan torg. Han skapte den norske nitrogenindustrien (kunstgjødselproduksjon) basert på Kristian Birkelands metode, bygde ut blant annet fossene Rjukan og Svelgfoss, og skapte dermed bysamfunnene Rjukan og Notodden.

I 1934 bygget Norsk Hydro verdens første kommersielle tungtvannsanlegg på Vemork på Rjukan. Det var den senere nobelprisvinneren Odd Hassel som fortalte Norsk Hydro at de faktisk produserte tungtvann, og at han godt kunne drikke dette vannet. Anlegget ble drevet av tyskerne sammen med Norsk Hydro under andre verdenskrig, og senere sabotert flere ganger av de allierte styrkene. Se egen artikkel om Vemork-aksjonen.

I dag er kraftstasjonen gjort om til Norsk Industriarbeidermuseum hvor man forteller Rjukan og industriarbeiderens historie, i tillegg til krigs- og sabotasjehistorien som er knyttet til stedet.

Etter 1960 ble det meste av salpeterproduksjonen på Rjukan overført til Hydros fabrikkanlegg på Herøya i Porsgrunn. Noe industri finnes fremdeles på Rjukan, blant annet eksportbedriftene Scana Skarpenord, Yara og Eka Chemicals. Rjukan hadde også Telemarks første generatorbil som kom til Rjukan allerede i juni 1940. Generatoren var innkjøpt av Tinn kommune og ble montert på en buss som tilhørte Tinn Billag. Bussen gikk ruta Tessungdalen – Austbygda – Rjukan. Generatoren var levert av Strømmen verksted.

UNESCOs verdensarvliste

[rediger | rediger kilde]

Rjukan ble oppført på UNESCOs Verdensarvliste sammen med Notodden som Rjukan-Notodden industriarv den 5. juli 2015, for Verdensarv med fremragende universell verdi.

Rjukan ble i 2009 oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste, sammen med Notodden, og Odda og Tyssedal. I januar 2013 besluttet Miljøverndepartementet at serienominasjonen skulle splittes i to faser, 1. søknad for Rjukan/Notodden oversendes til UNESCO i januar 2014, og i fase 2 ble det jobbet videre med utvidelse av nominasjonen for å inkludere Odda/Tyssedal med eventuell oversendelse til UNESCO i januar 2016, noe det siden ikke er blitt noe med. I januar 2014 ble verdensarvsøknaden sendt til UNESCO. Rjukan og Notodden blir her foreslått listeført som fremragende representanter for den andre industrielle revolusjonen og nominasjonen består av fire komponenter: industri, vannkraft, transportsystemer, fabrikkbyer. Søknaden ble bearbeidet og godkjent av UNESCOs rådgivende organ ICOMOS 15. mai 2015, og kom opp til endelig adoptering på UNESCOs Verdensarvliste i Bonn klokka 09.30 den 5. juli 2015, 108 år og 1 dag etter at Sam Eyde besluttet at byen Rjukan skulle bygges. Rjukan-Notodden industriarv ble listeført under kriterium II og IV, med følgende, fremragende universelle verdi:

Located in a dramatic landscape of mountains, waterfalls and river valleys, the site comprises hydroelectric power plants, transmission lines, factories, transport systems and towns. The complex was established by the Norsk-Hydro Company to manufacture artificial fertilizer from nitrogen in the air. It was built to meet the Western world’s growing demand for agricultural production in the early 20th century. The company towns of Rjukan and Notodden show workers’ accommodation and social institutions linked by rail and ferry to ports where the fertilizer was loaded. The Rjukan-Notodden site manifests an exceptional combination of industrial assets and themes associated to the natural landscape. It stands out as an example of a new global industry in the early 20th century.

Arkitektur og kultur

[rediger | rediger kilde]

Hagebyen Rjukan

[rediger | rediger kilde]

Vesentlige deler av Rjukans boligmasse ble opprinnelig bygget etter hagebyens prinsipper.[4] Magnus Poulsson var en av de sentrale arkitektene som Norsk Hydro benyttet til dette arbeidet.

Trossamfunn og gudshus

[rediger | rediger kilde]

Den norske kirke har gudshusene Rjukan kirke, Frøystul kirke og Dal kirke på og omkring Rjukan.

St. Johannes katolske kapell er tilknyttet Den romersk-katolske kirke.

I tillegg finnes de kristne menighetene Filadelfia og Baptistkirken.

Trossamfunnet Jehovas vitner har forsamlingshuset Rikets sal på Svadde.

Skoler

[rediger | rediger kilde]

Parker

[rediger | rediger kilde]

Næringsliv

[rediger | rediger kilde]

Turisme

[rediger | rediger kilde]

Rjukan satser i stor grad på turisme. Blant attraksjonene er skimuligheter, fjellvandring, historie, og isklatring.

Naturforholdene har gjort Rjukan til et attraktivt område for fritidsboliger. De mest kjente områdene er Gaustablikk og Møsvatn/Skinnarbu. Fylkesvei 37, som også er Sam Eydesgate gjennom byen, er hovedveien til og fra Rjukan. Sam Eydesgate gjennom byen er 7 kilometer lang, og Norges lengste hovedgate. På vinteren er det to lyskastere som lyser opp fjellveggene i Rjukan sentrum.

Saaheim kraftverk, også kjent som «Saaheimsoperaen», rager 60 meter over bakken og er Norges 19. høyeste byggverk.

Kultur

[rediger | rediger kilde]

Byen har flere festivaler og byfester, som Rjukan Rockfestival (nedlagt etter 19 år i 2019), Rjukan Trubadurfestival, Rjukan Matfestival, OnklSAMs Byfestival og Solfesten, som byen feirer rundt tiden da solen når Fabrikkbrua 12. mars. Byen feiret 100-årsjubileum i 2008. I august 2009 ble det feiret 100-årsjubileum for Rjukanbanen, og da ble både toget og tinnsjøfergene på Mæl satt i drift for noen dager.

Årlige arrangementer

[rediger | rediger kilde]

Severdigheter

[rediger | rediger kilde]

Fosser

[rediger | rediger kilde]

Det er også mange småfosser og bekker oppover i Vestfjorddalen, men ikke alle har navn.

Kollektivtransport

[rediger | rediger kilde]

Busstrafikk

[rediger | rediger kilde]

Tinn Billag drev inntil 2019 kollektivtrafikken i byen, da Vy overtok etter å ha vunnet anbudskonkurranse for de neste 8 årene. Rjukanekspressen har flere daglige avganger mellom Rjukan – Notodden – Kongsberg – Drammen – Oslo og Rjukan – Notodden – Skien – Porsgrunn.

Flyplass

[rediger | rediger kilde]

Nærmeste flyplass er 7 mil fra Rjukan. Notodden flyplass, som er en tidligere ruteflyplass. Notodden lufthavn ligger på industriområdet Tuven vest for Notodden by. Nærmeste ruteflyplass som fortsatt er i bruk, er Torp flyplass ved Sandefjord er 17 mil fra Rjukan, mens Oslo lufthavn Gardermoen er ca. 20 mil unna.

Lokale media

[rediger | rediger kilde]
  • Rjukan Arbeiderblad (RA) er lokalavisa for Rjukan og Tinn, med nettavis og 3 papirutgivelser i uken, og utgir samtidig PDF-avis. RA holder til i Storgata 29A.
  • Radio Rjukan (RR) er lokalradioen for Rjukan og Tinn. RR holder til i gamle Rjukan stasjon på Jernbaneplassen. RR har også lokal nettavis.
  • De to mediehusene inngikk i 2018 et samarbeid for å styrke lokale medier, og for å få RA på nett med nettavis. Samarbeidet har fortsatt etter prøveperioden.

Idrett

[rediger | rediger kilde]

Breddeidretten har vært viktig på Rjukan i alle år. Største idrettslag er fleridrettslaget Rjukan Idrettslag, som ble stiftet i 1911, og som består av 15 ulike grupper. Viktigste toppidrettssatsing er gjennom Stiftelsen Rjukan Idrett, som er en integrert del av Rjukan videregående skole.

Rjukan stod som fast arrangør for World Cup i skiidretten Telemark inntil koronapandemien i 2020, og avholdt VM i telemarkski i 2011 og 2019. Fra 2020 har det ikke blitt avholdt.

Idrettsanlegg

[rediger | rediger kilde]

Vennskapsbyer

[rediger | rediger kilde]
  • Varkaus i Finland.
  • Sandviken i Sverige.
  • Nakskov i Danmark var også vennskapsby inntil 2011, da Nakskov i brevs form meddelte Rjukan at de av rasjonaliseringsårsaker ønsket å trekke seg som vennskapsby.

Personer med tilknytning til Rjukan

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  2. ^ «Boligprosjekter i Norge». apps.husbanken.no. Husbanken. Arkivert fra originalen 11. februar 2017. Besøkt 10. februar 2017. «Norsk Hydros anlegg på Rjukan er grunnet på Sam Eyde og Kristian Birkelands oppfinnelse og produksjon av kunstgjødsel. Beliggenheten ble bestemt ut fra behovet for rimelig elektrisk fossekraft. Alt ble bygget ut fra grunnen av i Vestfjorddalen fra 1908 til 1920. Sam Eyde engasjerte seg sterkt i arbeidernes boforhold, hentet sine forbilder fra bl.a. Krupps anlegg i Tyskland og engasjerte dyktige arkitekter til å planlegge og tegne anleggene. "Rjukan Byanleg" foresto planleggingen. Det ble utlyst en egen arkitekt-konkurranse for å få fram gode "Egne hjem"-boliger, en konkurranse Magnus Poulsson vant. Mange av hustypene er derfor tegnet av ham. Hagebyhusene viste seg, som ellers i landet å være for kostbare for mange av arbeiderne. I tillegg ble derfor storgårdskvartalet "Sing-Sing" bygd i 1918 med 83 to-roms leiligheter.» 
  3. ^ Guri Kulås (30. april 2016). «Telemarksgalleriet slår eit slag for ein truga del av den norske kulturarven: arbeidarfanene: Hevar fanene på nytt». Klassekampen, s. 20-21
  4. ^ «REHABILITERING OG TILBAKEFØRING AV BYGNINGER». www.tinn-kommune.com. Tinn kommune. Besøkt 10. februar 2017. «Egne Hjem Bevegelsen er ingen egen stilretning, men har gitt bygningsmasse med særpreg. Utgangspunktet var engelskmannen Ebeneser Howards ideer om hagebyer Dette startet flere pionerprosjekter for å bedre arbeidernes kår. I Rjukan oppsto en hel bydel som følge av dette. Det største og mest helhetlige egne hjem området i Norge. Den engelske hagebytanken ble i Norge gitt et nasjonalt særpreg. Små trehus i 1,5 etasje med klassiske trekk, bratt takvinkel og smårutete vinduer. Husene skulle være omgitt av store hager. / Da Norsk Hydro startet opp i Rjukan like etter århundreskiftet, opprettet firmaet et eget byplan-kontor, Rjukan byanlegg. Her skulle det anlegges en ny by for arbeidere og funksjonærer. Forbildene for reguleringen av Rjukan ble hentet fra engelske og tyske industribyer. Rjukan er anlagt som en hageby og som følge av fjellene ble den en langstrakt båndby. Sentrum i bebyggelsen er torget på Bøen. Ellers var byen organisert med forholdsvis ensartete arbeiderstrøk i dalbunnen og med funksjonærboliger i dalsiden» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Rjukan&oldid=24699879»