Såheim kraftverk

Såheim kraftverk
	Såheim kraftstasjon 1954. foto; Jac Brun / Nasjonalbibliotekets bildesamling
Land	Norge
Sted	Tinn
Vassdrag	Skiensvassdraget
Prod.start	1915
Eier	Hydro Energi
Operatør	Hydro Energi
	Tekniske data
Slukeevne	76.4 m³/s
Fallhøyde	269 meter
Effekt	189 megawatt
Årsproduksjon	1022 GWh
	; Såheim kraftverk; 59°52′37″N 8°35′34″Ø

Såheim kraftverk er et vannkraftverk ved Rjukan i Skiensvassdraget i Tinn kommune i Telemark fylke. Den monumentale kraftstasjonen ble bygget i 1914 etter tegninger av arkitekt Thorvald Astrup og professor Olaf Nordhagen. Kraftverket og «Rjukan II» ble offisielt satt i drift i januar 1916.

Kraftverket eies og driftes av Hydro Energi og er blitt modifisert en rekke ganger.

Kraftverket har 188 MW installert effekt på tre francisturbiner og midlere årsproduksjon på 1022 GWh.

Elven Måna er regulert som følge av kraftubyggingen. Møsvatn er magasin for alle kraftverkene langs Måna.

Kraftverket henter vann fra Vemork og en rekke bekkeinntak i fjellet ovenfor Rjukan.

«Rjukan II»

Sammen med Vemork kraftverk dannet Såheim kraftverk grunnlaget for Norsk Hydros sin industriproduksjon på Rjukan og utbyggingen av «Rjukan II». Arbeidet med utvidelsen begynte med sprengningen av en 5660 meter lang tunnel fra Vemork til Såheim i januar 1912. Kraftverket skulle levere kraft til et nytt ovnshus som ble lagt i kraftstasjonen for å unngå problemer med konsesjonen. I ovnshus II ble det installert 35 Birkeland-Eyde-ovner. Nitrogenoksidgassen fra kraftstasjonen ble ført i aluminiumsrør rundt 1 kilometer opp til tårnhuset på fabrikken. I 1926 ble produksjonen økt og ovnshus I fikk to nye lysbueovner og ovnshus II fikk fire nye lysbueovner. Alle ovnene er i dag fjernet fra ovnshusene. Ovnshus II rommer i dag en gymnastikksal, Saaheimhallen.

Produksjonsanlegget ble i stor grad revet tidlig på 1980-tallet og erstattet av en ny salpetersyrefabrikk som var i drift til juli 1991. Sammen med en original AEG vannpumpe i pumpehuset, som leverte vann til produksjonen, er et syretårn det eneste av fast produksjonsutstyr som er bevart in situ på Rjukan. Av demontert produksjonsutstyr finnes skjoldet til en Birkeland-Eyde-ovn («Rjukan II») oppstilt utenfor Folkets hus på Rjukan og en demontert synteseovn plassert på en jernbanevogn ved Mæl stasjon.

Opprinnelig hadde kraftstasjonen 11 aggregater med en kapasitet på 167000 hk. De 11 aggregatene er nå skiftet ut med nye, mindre plasskrevende turbiner. De tre nye aggregatene ble satt i drift henholdsvis i 1959, 1961 og 1973. Opprinnelig hadde rørgaten tre tunneler med 9 smisveiste rør. Disse er erstattet av én trykktunnel.

Med utbyggingen av Vemork og Såheim disponerte Norsk Hydro tilsammen nesten 300000 hk, rundt 1/3 av all utbygd kraft i Norge.

I forbindelse med omleggingen til Haber-Bosch-prosessen i 1928–1929, ble kraftlinje 16 og 17 bygget mellom kraftstasjonen og Ovnshus I på Rjukan. Linjene har et luftstrekk på 1418 meter med seks tråder, porselensisolatorer, ni «grantremaster» og en jordingskabel.

Såheim kraftstasjon ble fredet etter vedtak av Riksantikvaren i 2003. Fredningen omfatter hele kraftstasjonens eksteriør, interiøret i turbinhallen med unntak av turbinene, samt rommet som huser omformer for Rjukanbanen, komplett med teknisk utstyr.

Aggregat 12

Inne i fjellet, 85 meter over Såheim kraftstasjon, ligger et lite kraftverk. Vannet tas ut av et av de 9 rørene til Såheim. Avløpsvannet ble så brukt til kjølevann og drikkevann. Det ble bygget i 1914 og var i drift fram til 2011. Det var en av verdens første krafverk bygget i fjell.

Småkraftverk som fungerer som trykkavlasting for forbruksvann er bygget mange steder.

Referanser

^ http://www.vasskrafta.no/kraftverk/saheim/historie/.
^ ^a ^b ^c «Såheim vannkraftverk». NVEs vannkraftdatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 29. august 2022.
^ ^a ^b Norges vassdrags- og energidirektorat, NVEs vannkraftdatabase, «Såheim vannkraftverk», besøkt 29. august 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ http://www.otb.no/kraftverk/saheim/.
^ www.otb.no^{[Hentet fra Wikidata]}

Kilder

«NVE Atlas». Vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE vannkraftdatabase
Andersen, Ketil Gjølme og Gunnar Yttri, «Et forsøk verdt, forskning og utvikling i Norsk Hydro gjennom 90 år», Universitetsforlaget 1997. ISBN 82-00-12778-8.

Eksterne lenker

(en) Såheim kraftverk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Wilse, eksteriør, 1916
Wilse, turbinhall, 1916
Wilse, ovnshus, 1916
Norsk Hydro
Riksantikvaren om Aggregat 12
Telemark fylkeskommune - Kraftlinje 16 og 17^{[død lenke]}
(no) «Såheim kraftverk». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.

[wikidata-c9e2a0b73e8395184e041fc77386bf72287148bb-v2-1] ttp://www.vasskrafta.no/kraftverk/saheim/historie/.

[wikidata-29217fed3b868d27bb1022386889cfe4edd163a3-v2-2] «Såheim vannkraftverk». NVEs vannkraftdatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 29. august 2022.

[hash-29217fed3b868d27bb1022386889cfe4edd163a3-3] Norges vassdrags- og energidirektorat, NVEs vannkraftdatabase, «Såheim vannkraftverk», besøkt 29. august 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[wikidata-3cb49fb62020c2ea7f4571c509ee818e1387cd1a-v2-4] ttp://www.otb.no/kraftverk/saheim/.

[hash-3cb49fb62020c2ea7f4571c509ee818e1387cd1a-5] www.otb.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]