Operation Prosperity Guardian
Fletting: Det er foreslått at denne siden blir flettet med Krisen i Rødehavet (2023–). Angitt grunn: Artikkelen handler ikke bare om Operation Prosperity Guardian, se diskusjon (Diskusjon) |
Pågående hendelse: Denne artikkelen omhandler en pågående hendelse. Vær ekstra oppmerksom på at innholdet kan være utdatert eller feilaktig, og at det kan komme flere endringer i artikkelteksten på kort tid. |
Operation Prosperity Guardian | |||||
---|---|---|---|---|---|
| |||||
Stridende parter | |||||
Houthi-bevegelsen Støttet av: Iran Hizbollah[1] Den islamske motstand i Irak Hamas, PFLP, PIJ | USA Storbritannia Australia Bahrain Canada Danmark Hellas Nederland Norge Singapore Sri Lanka Støttet av: Seychellene Israel | ||||
Kommandanter og ledere | |||||
Abdul-Malik al-Houthi Mohamed al-Atifi Mahdi al-Mashat Abdel-Aziz bin Habtour | Joe Biden Lloyd Austin Rishi Sunak Grant Shapps Justin Trudeau Hamad bin Isa Al Khalifa Mette Frederiksen Jonas Gahr Støre Kyriakos Mitsotakis Mark Rutte Wavel Ramkalawan Tharman Shanmugaratnam Ranil Wickremesinghe | ||||
Tap | |||||
10 drepte, 2 skadet[2] |
Operation Prosperity Guardian («Operasjon velstandsvokter»[a]) er en USA-ledet militær operasjon iverksatt ved en flernasjonal koalisjon som ble inngått i desember 2023. Koalisjonens mål er å stanse den jemenittiske houthi-bevegelsens blokade av og angrep mot skipstrafikken i Rødehavet.[4]
Operasjonen ble av koalisjonen oppgitt som nødvendig for å sikre internasjonal handel. Houthiene opplyste i følge The Guardian at blokaden skulle gjelde skip med tilknytning til Israel («linked to Israel»).[5] Den hadde som uttalt formål å øve press mot Israel for å tillate humanitære forsyninger til innbyggerne på Gazastripen, og avslutte bombardementet mot sivilbefolkningen. Houthiene er en jemenittisk milits knyttet til sjiaislam og støttet av Iran. De har erklært støtte til Hamas i Gaza.[6][7]
Koalisjonen besto medio januar 2024 av Australia, Bahrain, Canada, Danmark, Hellas, Nederland, Norge, Singapore, Sri Lanka, Storbritannia og USA.
Den 10. januar 2024 vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som krevde opphør av Houthi-angrep på handelsfartøy.[8] Resolusjonen påpekte at statene har rett til å forsvare fartøyene mot angrep.[9] Amerikanske og britiske styrker gjennomførte et luftangrep mot mål vest i Jemen fra 12. januar 2024 og disse angrepen var ikke en del av Operation Prosperity Guardian.[10][6][11][12] Det britiske og amerikanske angrepet 12. januar skjedde etter flere advarsler til houthiene om å avslutte angrepene.[6][11][7]
Per 1. januar 2024 var minst sytten sivile fartøyer blitt angrepet.[13] Skipstrafikken gjennom Rødehavet har falt med en tredjedel etter at angrepene begynte.[14] Operasjonen omfattet blant annet en trefning der ti houthi-mannskaper ble drept.
Bakgrunn og dannelse
[rediger | rediger kilde]Angrep på sivile skip
[rediger | rediger kilde]Kort etter Hamas’ angrep på Israel oktober 2023 begynte Houthiene å angrip fartøy på Rødehavet med missiler og droner. En stor del av disse ble avskåret av amerikanske og israelske militære. I november 2023 ble situasjonen trappet opp da militsen kapret skip antatt å være knyttet til Israel og bortførte mannskapet.[6] Houthiene uttalte at alle skip med tilknytning til Israel er legitime mål.[5]
«Galaxy Leader», et Bahamas-registrert roroskip, ble 19. november 2023 kapret av houthi-milits nær havnebyen Hodeida. Kaprerne brukte helikopter for å ta seg ombord og filmet aksjonen som ble offentliggjort dagen etter.[15][16] Aksjonen bare preg av å være utført av profesjonelt trente soldater.[17] Iran nektet for å ha noe med hendelsen å gjøre.[18] Det kaprede skipet ble ført havnen i Hodeida der skuelystne fikk komme ombord.[19] Kapringen av «Galaxy Leader» var en viktig bakgrunn for at Operation Prosperity Guardian ble igangsatt.[20][21]
Houthi-militsen angrep 11. desember tankskipet MT «Strinda» (tilhørende det norske rederiet J.Ludwig Mowinckel) med en krysserrakett i Rødehavet nær Jemen. Dekket på skipet ble skadet. En fransk fregatt i nærheten skjøt ned en drone på vei mot tankskipet. Houthiene hevdet at skipet var på vei til Israel med olje.[22]
Norske bedrifter merker økte kostnader ved at flere skip til og fra Asia seiler rundt Afrika istedet for å gå gjennom Rødehavet og Suez-kanalen.[23]
Etablering
[rediger | rediger kilde]USAs forsvarsminister Lloyd Austin kunngjorde 18. desember 2023 at ble dannet en flernasjonal krigsflåte med sikte på å bryte houthienes blokade mot skipstrafikken i Rødehavet, som bevegelsen har erklært å ville håndheve så lenge Israel ikke innfrir deres krav om å åpne for leveranser av humanitære hjelpeforsyninger til Gazastripen.[24][25][26] Det USA-ledede[27] tiltaket, som har som erklært overordnet mål å sikre den kommersielle sjøfarten gjennom sørlige rødehavsstreder.[13] Operasjonen ble iverksatt på bakgrunn av flere forhåndsvarslede beslag og angrep siden november på handelsskip med hevdet anløp av Israel, innledet av houthiene under krigen i Gaza og Israel i tillegg til kortvarige, avskårne rakett- eller droneangrep mot den israelske havnebyen Eilat i Akababukten.[28][29][30][31]
Flere store rederier valgte midlertidig å omlegge sine ruter bort fra Suezkanalen fremfor å signalere at skipene ikke hadde forbindelse med Israel.[32][33][34][32]
Det jemenittiske presidentstyrerådet, som fortsatt kontrollerer sørlige territorier og farvann understøttet av en saudiarabiskledet koalisjon i forbund med Storbritannia og USA, har tidligere lovet å trekke tilbake gjennomfartstillatelser og på sin side håndheve en blokade mot rederier som vil samarbeide med houthimyndighetene.[35] Innen midten av desember hadde bransjeforeninger uttrykt stadig sterkere misnøye over tilstandene, og gjentatt offentlig etterlyst at tiltak ble påskyndt for å stoppe angrepene på internasjonal handel. «Disse ulovlige overfallene betegner en grov krenkelse av det frie havs prinsipper, som nedfelt i Havrettskonvensjonen, og undergraver den regelbaserte internasjonale orden,» uttalte for eksempel leder for BIMCO David Loosley.[32]
Ifølge Lloyd Austins opprinnelige kunngjøring den 18. desember skulle deltagerne da være Bahrain, Canada, Frankrike, Italia, Nederland, Norge, Spania, Seychellene, Storbritannia og USA. Dagen etter ble det bekjentgjort at ti ytterligere stater skulle være anonymt involvert.[36] Frankrike, som fremholdt at deres marinestyrker ikke skulle stilles under amerikansk kommando, benektet imidlertid noen tilslutning til koalisjonen, og ville fortsette å operere i området (med fregatten «Languedoc») i tråd med ordinære internasjonale overenskomster. Italia (med fregatten «Virginio Fasan») og Spania (med fregatten «Victoria») reagerte med tilsvarende uttalelser.[37][38][27] Land med uttalt tilslutning til koalisjonen var medio januar 2024 Australia (21. desember–[39]), Bahrain, Canada, Hellas (21. desember–), Danmark (20. desember–[40]), Nederland, Norge, Singapore (9. januar–[41]), Sri Lanka (9. januar–), Storbritannia og USA.
Vannveiene til og fra Rødehavet er kritiske for den globale økonomien, idet de forbinder Middelhavet med Indiahavet og Suezkanalen med Afrikas horn.[42] The Economist kalte situasjonen for «en ny Suezkrise».[43] Gjennom Suezkanalen passerer rundt 12 % av verdenshandelen og 30 % av all containerfrakt, til årlige verdier av en billion amerikanske dollar.[32]
Per 1. januar 2024 var minst sytten sivile fartøyer blitt angrepet.[13]
Umiddelbare reaksjoner og følger
[rediger | rediger kilde]Houthiene besvarte koalisjonsdannelsen med uttalelsen: «Vi har evner til å senke flåtene deres, ubåtene deres, krigsskipene deres», og at «Rødehavet vil bli deres kirkegård».[46][47] I en offentlig uttalelse forsikret øverstkommanderende for Irans revolusjonsgarde Hossein Salami den iranske offentligheten at det ikke var noe å frykte fra koalisjonen.[48][49] Den iranske regjeringen hadde lenge blitt påstått å ha støttet Houthi-bevegelsen.[50][51] Revolusjonsgardens senioroffiser Mohammad Reza Naqdi ble sitert av iranske medier på å ha truet med å stenge «Middelhavet, Gibraltarstredet og andre vannveier» uten å utdype hvordan.[52]
Det spanske forsvarsdepartementet uttalte i desember 2023 at det kun ville delta i operasjoner under NATO- eller EU-koordinering.[53] Spania la også ned veto 21. desember mot at EU i noen form skulle kunne bidra til Operation Prosperity Guardian gjennom den EU-ledede Operasjon Atalantas ressurser.[54] Spania var da ledende stat for Operasjon Atalanta og hadde fregatten «Victoria» utplassert i området.[55]
Maersk Line meldte 24. desember at konsortiet ville gjenoppta bruken av Suezkanalen etter at koalisjonsstyrkene var utgruppert.[56] Den 2. januar 2024 opplyste imidlertid både Maersk og Happag-Lloyd at ruten igjen ville bli unngått inntil videre.[57][58]
Den 3. januar 2024 opplyste Sri Lankas president Ranil Wickremesinghe at Sri Lanka ville utplassere et krigsskip i Rødehavet.[59]
Houthi-militsen
[rediger | rediger kilde]Houthiene er en jemenittisk milits knyttet til sjiaislam og støttet av Iran. Houthiene har erklært støtte til Hamas i Gaza.[6][7]
Trefninger
[rediger | rediger kilde]Den amerikanske marinen senket 31. desember 2023 tre av houthienes småfartøyer og drepte ti mannskaper i det U.S. Central Command (CENTCOM) beskrev som «selvforsvar» mot geværild rettet mot deres helikoptre. Det skjedde etter at houthimilits angrep et containerskip (Maersk Hangzhou), som houthiene forsøkte å borde.[60][61][62] Dette var den første direkte trefningen mellom houthiene og amerikanske styrker.
I forbindelse med hendelsen uttalte kommunikasjonsstrateg og talsmann for USAs nasjonale sikkerhetsråd John Kirby til nyhetskanalen ABC at USA ville «gjøre hva det måtte» for å beskytte sjøfartsnæringen, med henvisning til USAs «betydelige nasjonale sikkerhetsinteresser» i Midtøsten, og som de aktet å beskytte ved å fortsette å opptre i selvforsvar.[63]
Den 9. januar rettet houthiene et angrep med droner, raketter og kryssermissiler, mot et amerikansk krigsskip, som et britisk fartøy siden kom til unnsetning. De fleste prosjektilene ble antatt å ha blitt avskåret. Angloamerikanske statsråder anntydet 10. januar at hendelsen ville medføre betydelige konsekvenser. Houthienes ledere fastholdt at aksjonene skulle fortsette til Israel opphevet blokaden mot Gaza, og at enhver fiendtlig obstruksjon ville bli forsøkt fjernet.[64][65] De forsikret at internasjonal sjøfart i området skulle være trygg for fartøyer uten tilknytning til Israel,. Stater ble oppfordret til ikke å «la seg bedra av amerikanske forsøk på å militarisere Rødehavet» for å la israelske overfall på Gazastripen fortsette uhindret.[66]
Luftangrep mot fastlandet
[rediger | rediger kilde]Storbritannia og USA innledet 11.–12. januar 2024 på eget initiativ og utenfor rammen av operasjonen angrep mot mål vest i Jemen.[67] Ifølge USAs talsperson ble 60 mål på 16 steder i Jemen angrepet; målene skal ha bestått av houthienes kommandosentre, ammunisjonslager, utskytingsramper, våpenfabrikker og luftforsvarsanlegg.[68] USA angrep 18. januar houthienes baser for fjerde gang.[69] Natt til 1. februar ble et handelsskip truffet av rakett og på samme tid angrep USA houthi-baser på land.[14] USA gjennomførte 3. februar 2024 over 30 angrep mot 13 mål på fastlandet.[70]
Styrker
[rediger | rediger kilde]Combined Task Force 153, underlagt Combined Maritime Forces,[27] ledet fartøyene i operasjonen, som også omfattet US Navys Carrier Strike Group 2.[71] Denne flåtegruppen besto av hangarskipet USS «Dwight D. Eisenhower» og de eskorterende jagerne USS «Laboon» og USS «Gravely», begge av Arleigh Burke-klassen.[72][73] Blant andre lands fartøyer var den britiske destroyeren HMS Diamond (sendt i desember 2023)[74][75] og én planlagt fregatt hver fra Danmark og Hellas.[40][76] I midten av januar var flere britiske fregatter på vei. Den franske fregatten Languedoc samarbeider med operasjonen.[6]
Nederland planla primo januar 2024 å sende to stabsoffiserer, mens Norge ville sende ut inntil ti.[77][78] Australia kunngjorde at de ville sende elleve mannskaper, men avslo en amerikansk forespørsel om å sende et fartøy.[39][79] Danmark hadde 29. desember 2023 besluttet å ville sende en fregatt, etter opprinnelig å ha meldt at de ville sende en offiser.[80]
Canada sendte tre stabsoffiserer gjennom operasjon Artemis[81] og ville deployere et uspesifisert antall land-, luft- og sjøstyrker.[82] Seychellene ønsket ikke å deployere noen fartøyer eller besetning, men begrenset seg til å «gi og motta informasjon» som medlem av Combined Maritime Forces (CMF) (basert i Bahrain).[83]
Foruten også å sende en høytstående representant for landet til CMF ønsket Singapores marine å bidra med personell for informasjonsdeling og rådføring mellom sjøfartsnæringen og den militære innsatsen.[41][84]
Houthiene disponerer anslagsvis 20 000 soldater. Droner og missiler antas å være produsert i Iran.[85]
India deltar ikke i operasjonen, men har egne krigsskip i Rødehavet og Adenbukta og har gjennomført aksjoner mot houthier som har angrepet skip.[86]
EU har klargjort en marinestyrke som skal utplasseres i februar 2024. Styrken skal begrenses til defensive aksjoner for å beskytte skip og skal ikke drive angrep mot houthi-baser på fastlandet slik USA og Storbritannia har gjennomført.[87]
Angrep mot skip i Rødehavet
[rediger | rediger kilde]Skip | Flagg | Dato | Angrepsmåte | Detaljer | Tap | Kilde |
---|---|---|---|---|---|---|
«Blaamanen» | Norge | 23. desember 2023 | Droneangrep | Ingen treff eller skade. Operert og eid av Hansa Tankers. | [88][89] | |
«Sai Baba» | Gabon | 23. desember 2023 | Droneangrep | Truffet av drone. Ingen skader rapportert. | [89][90] | |
«MSC United VIII» | Liberia | 26. desember 2023 | Sjømålsmissiler | Flere eksplosjoner nær fartøyet; ingen personskader meldt. | [91][92] | |
«Maersk Hangzhou» | Singapore | 30.–31. desember 2023 | Sjømålsmissil(er) | Houthi-milits angrep, traff fartøy; ingen skader. Mislykket kapring 31. desember. | 10 houthier drept; 3 av deres båter senket | [93][94] |
Noter
[rediger | rediger kilde]- ^ Google Translate oversetter Prosperity Guardian til «velstandsverge» eller «-vokter».[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Sayyed Nasrallah: Retaliation for Dahiyeh Attack Imminent». National News Agency. 5. januar 2024.
- ^ «US sinks 3 ships, kills 10 after Houthi Red Sea attack». Reuters. 1. januar 2024. Besøkt 6. januar 2024.
- ^ «Google Oversetter». translate.google.no. Besøkt 14. januar 2024.
- ^ «What is U.S.-led Red Sea coalition and which countries are backing it?». Reuters. 22. desember 2023. Besøkt 14. januar 2024. «The United States is assembling a multinational naval coalition to help safeguard commercial traffic from attacks by Yemen's Houthi movement.»
- ^ a b «Yemen’s Houthi rebels seize cargo ship in Red Sea and call Israeli vessels ‘legitimate targets’». The Guardian (på engelsk). 20. november 2023. ISSN 0261-3077. Besøkt 14. januar 2024. «Yemen’s Houthi rebels said they have seized what they called an Israeli cargo ship in the Red Sea, and warned that all vessels linked to Israel “will become a legitimate target for armed forces”.»
- ^ a b c d e f Bland, Archie; McKernan, Bethan (12. januar 2024). «Who are the Houthis and how did the US and UK strikes on Yemen come about?». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 14. januar 2024.
- ^ a b c «Houthiene er blitt advart. Det neste kan bli et luftangrep.». www.aftenposten.no. 7. januar 2024. Besøkt 14. januar 2024.
- ^ «Adopting Resolution 2722 (2024) by Recorded Vote, Security Council Demands Houthis Immediately Stop Attacks on Merchant, Commercial Vessels in Red Sea | UN Press». press.un.org. Besøkt 14. januar 2024.
- ^ Sabbagh, Dan; Borger, Julian; Walker, Peter (11. januar 2024). «US and UK prepare to launch strikes against Houthis in Yemen». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 14. januar 2024.
- ^ «U.S. Forces, Allies Conduct Joint Strikes». U.S. Central Command (på engelsk). 11. januar 2024. Besøkt 14. januar 2024. «These strikes have no association with and are separate from Operation Prosperity Guardian, a defensive coalition of over 20 countries operating in the Red Sea, Bab al-Mandeb Strait, and Gulf of Aden.»
- ^ a b «What is Operation Prosperity Guardian, US-led mission to protect Red Sea shipping?». The Independent (på engelsk). 12. januar 2024. Besøkt 14. januar 2024.
- ^ «U.S. and U.K. Bomb Houthis in Response to Red Sea Attacks». TIME (på engelsk). 12. januar 2024. Arkivert fra originalen 13. januar 2024. Besøkt 14. januar 2024. «Britain’s participation in the strikes underscored the Biden administration’s effort to use a broad international coalition to battle the Houthis, rather than appear to be going it alone. More than 20 nations are already participating in a U.S.-led maritime mission to increase ship protection in the Red Sea.»
- ^ a b c «Statement from Secretary of Defense Lloyd J. Austin III on Ensuring Freedom of Navigation in the Red Sea». U.S. Department of Defense. Arkivert fra originalen .
- ^ a b Sandven, Synne Malen (1. februar 2024). «Amerikanske angrep i Jemen». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 1. februar 2024.
- ^ https://www.dw.com/en/global-shipping-on-alert-after-houthis-attack-vessels/a-67549872
- ^ https://www.nytimes.com/2023/11/20/world/yemen-houthi-ship-hijacked.html
- ^ https://apnews.com/article/israel-palestinians-red-sea-ship-yemen-houthis-65b611ff878a411900037e7c9a8ee17b
- ^ https://www.reuters.com/world/middle-east/iran-denies-helping-houthis-plan-attacks-israel-linked-ships-2023-12-23/
- ^ https://www.bbc.com/news/world-middle-east-67632940
- ^ US-led coalition to create safe corridor in Red Sea as ship diversions mount, Financial Times (December 21, 2023)
- ^ WSC says Operation Prosperity Guardian to aid maritime security amid Red Sea attacks, S&P Global (December 19, 2023).
- ^ Wichstad, Eirik (12. desember 2023). «Rederi snur etter Houthi-angrep – innrømmer tentativ utleieavtale». VG (på norsk). Besøkt 1. februar 2024.
- ^ Kippernes, Mari Aandahl (17. februar 2024). «Fiskeribedriften Brødrene Sperre merker økonomiske konsekvenser av uroa i Rødehavet». NRK. Besøkt 17. februar 2024.
- ^ Lode, Sindre Camilo (18. desember 2023). «Houthi-bevegelsen gjentar advarsel: Vil forhindre alle skip på vei til Israel». TV 2 (på norsk). Besøkt 8. januar 2024.
- ^ Johnson, Jake. «Biden Urged Not to Attack Yemen Over Houthi Blockade of Israel in Red Sea». Truthout (på engelsk). Arkivert fra originalen .
- ^ «Yemen's Houthis warn they will target all ships headed to Israel». Reuters. «A Houthi military spokesperson said all ships sailing to Israeli ports are banned from the Red Sea and the Arabian Sea."If Gaza does not receive the food and medicine it needs, all ships in the Red Sea bound for Israeli ports, regardless of their nationality, will become a target for our armed forces," the spokesperson said in a statement.»
- ^ a b c Zhdannikov, Dmitry; Armstrong, Rachel. «What is U.S.-led Red Sea coalition and which countries are backing it?». Reuters.
- ^ Copp, Tara; Baldor, Lolita C. «Pentagon announces new international mission to counter attacks on commercial vessels in Red Sea». Associated Press.
- ^ «Austin announces US-led security operation focusing on Red Sea, Gulf of Aden after Houthi attacks on commercial shipping». CNN. Arkivert fra originalen .
- ^ «Yemen's Houthis threaten to attack Israeli ships in Red Sea». The New Arab. 14. november 2023.
- ^ «Yemen’s Houthis warn ships in Red Sea to avoid Israel or face attack». The Guardian. 13. desember 2023.
- ^ a b c d «WSC says Operation Prosperity Guardian to aid maritime security amid Red Sea attacks». S&P Global. 19. desember 2023.
- ^ «Red Sea Crisis: Houthi leader makes demands of Red Sea ships». Seatrade Maritime News. 8. januar 2023.
- ^ «Container Ship in Red Sea: Destination is 'Not Israel'». Al Mayadeen. 28. desember 2023.
- ^ «Yemen Threatens to Punish Shipping Companies Cooperating with Houthis». Asharq Al-Awsat. 6. februar 2023.
- ^ Altman, Howard. «Red Sea Maritime Coalition Much Bigger Than Originally Disclosed». The Drive. Arkivert fra originalen .
- ^ «Spain, Italy, France Decline US Command Of Red Sea Operation Prosperity Guardian». GCaptain. 22. desember 2023.
- ^ «US’s Operation Prosperity Guardian “Falls Apart” as Spain, Italy, and France Reject Request». Gulf Insider. 21. desember 2023. Arkivert fra originalen 11. januar 2024. Besøkt 11. januar 2024.
- ^ a b «Australia to send military personnel to help protect Red Sea shipping but no warship». Associated Press (på engelsk).
- ^ a b «Regeringen vil støtte den maritime sikkerhed i Det Røde Hav med dansk fregat». Forsvarsministeriet (på dansk). Besøkt 5. januar 2024.
- ^ a b See Kit, Tang. «Singapore to send team to multinational Red Sea operation; impact on critical supplies 'limited' for now». CNA (på engelsk).
- ^ «BP pauses all Red Sea shipments after rebel attacks» – via BBC. «Analysis by S&P Global Market Intelligence found that nearly 15% of goods imported into Europe, the Middle East and North Africa were shipped from Asia and the Gulf by sea. That includes 21.5% of refined oil and more than 13% of crude oil.»
- ^ «A new Suez crisis threatens the world economy – Global shipping firms are suspending voyages in the Red Sea». The Economist.
- ^ «Crew abandon UK-registered cargo ship after Houthi attack off Yemen» (på engelsk). 19. februar 2024. Besøkt 20. februar 2024.
- ^ Wintour, Patrick; editor, Patrick Wintour Diplomatic (19. februar 2024). «Houthis claim cargo ship is at risk of sinking after Red Sea attack». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 20. februar 2024. «... one of their most significant strikes since they started launching missiles at ships in the Red Sea, after two projectiles hit a Belize-flagged cargo ship.»
- ^ «Houthis Warn Maritime Coalition: Red Sea Will Be Your Graveyard». Iran International. 19. desember 2023.
- ^ «واکنش یمن به تشکیل ائتلاف آمریکایی: دریای سرخ را گورستانتان خواهیم کرد». Tasnim News Agency (på persisk). 19. desember 2023. Arkivert fra originalen .
- ^ «فرمانده کل سپاه: مردم نگران ائتلاف دنیا علیه ایران نباشند». didbaniran.ir (på persisk). Arkivert fra originalen .
- ^ «فرمانده سپاه: اسراییل به زودی کم خواهد آورد». aftabnews.ir (på persisk). desember 2023. Arkivert fra originalen .
- ^ «Derfor ble houthiene angrepet av USA og Storbritannia i natt». www.aftenposten.no. 12. januar 2024. Besøkt 14. januar 2024.
- ^ «Jemen». fn.no. Besøkt 14. januar 2024.
- ^ «Iran threatens Mediterranean closure over Gaza, without saying how». Reuters. Besøkt 24. desember 2023.
- ^ «España bloquea la contribución de la misión Atalanta de la UE a la operación de EEUU en el mar Rojo». eldiario.es (på spansk). Arkivert fra originalen .
- ^ «Biden tries to rein in Spain after Sanchez vetoes EU entry in anti-Yemen taskforce». The Cradle (på engelsk). Besøkt 14. januar 2024.
- ^ González, Miguel (23. desember 2023). «US military operation in the Red Sea sparks tensions between Madrid and Washington». EL PAÍS English (på spansk). Arkivert fra originalen .
- ^ Simhan, T. E. Raja (25. desember 2023). «Maersk set to resume Red Sea passage with ‘Operation Prosperity Guardian’ deployment». BusinessLine (på engelsk). Besøkt 8. januar 2024.
- ^ Susin, Michael. «Maersk Pauses Transit Through Red Sea Until Further Notice After Attack on Ship». WSJ (på engelsk). Besøkt 8. januar 2024.
- ^ Solsvik, Terje; Eckert, Vera. «Global shipping firms continue to pause Red Sea shipments». Reuters. Arkivert fra originalen .
- ^ «Deployment of SL Navy advanced offshore patrol vessel to the Red Sea still under discussion». Print Edition - The Sunday Times, Sri Lanka. Besøkt 8. januar 2024.
- ^ «US army attacks three Houthi boats in Red Sea, killing at least 10 fighters». Al Jazeera. 31. desember 2023.
- ^ «US sinks Houthi boats in the Red Sea: How did the fight unfold?». Al Jazeera. 1. januar 2024.
- ^ «US and UK step up pressure on Houthi rebels to deter Red Sea shipping attacks». Financial Times. 1. januar 2024.
- ^ «US and UK step up pressure on Houthi rebels to deter Red Sea shipping attacks». Financial Times. 1. januar 2024.
- ^ «Britain warns of severe consequences after Houthi attack in Red Sea repelled». The Guardian. 10. januar 2024.
- ^ «Yemen’s armed forces wage fresh attack against American ship heading to Zionist entity». Yemeni Press Agency. 10. januar 2024.
- ^ «Abdulsalam: Anyone obstructs Yemeni armed forces operations will be met with response». Yemeni Press Agency. 10. januar 2024.
- ^ «US and UK prepare to launch strikes against Houthis in Yemen». The Guardian. 11. januar 2024.
- ^ Correspondent, David Brennan Diplomatic (12. januar 2024). «How Houthi 'hornet's nest' may sting US». Newsweek (på engelsk). Besøkt 14. januar 2024.
- ^ Wintour, Patrick (18. januar 2024). «Red Sea crisis: US launches fourth round of strikes on Houthis in Yemen». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 1. februar 2024.
- ^ Alnes, Espen (3. februar 2024). «USA angriper mål i Jemen». NRK. Besøkt 4. februar 2024.
- ^ «U.S Destroyer, Super Hornets Splash Red Sea Attack Drones and Missiles». U.S. Naval Insitute. 26. desember 2023. Besøkt 6. januar 2024.
- ^ «US says Houthi drones attacked warship, tankers in Red Sea». The Times of Israel. Arkivert fra originalen .
- ^ Misra, Surbhi; Shumaker, Lisa. «US says it shot down 2 missiles launched from Houthi-controlled areas». Reuters.
- ^ NRK (19. desember 2023). «Italia og Storbritannia sender fregatter til Rødehavet». NRK. Besøkt 14. januar 2024.
- ^ «HMS Diamond joins new international task force to protect shipping in the Red Sea» (press release). UK Ministry of Defence. Arkivert fra originalen .
- ^ «Greece to send a frigate to Red Sea to protect shipping». Reuters. 21. desember 2023. Besøkt 5. januar 2024.
- ^ Utenriksdepartementet (4. januar 2024). «Situasjonen i Rødehavet». Regjeringen.no. Besøkt 5. januar 2024.
- ^ Eckstein, Megan; Chuter, Andrew; Ruitenberg, Rudy. «US unveils international force to defend Red Sea. Here's what we know.». Defense News (på engelsk).
- ^ Hurst, Daniel. «Red Sea crisis: why the Albanese government said no to the United States' warship request». The Guardian.
- ^ «Denmark to send frigate to U.S.-led task force in Red Sea». Reuters.
- ^ «Canada sending 3 staff officers to support U.S.-led Operation Prosperity Guardian». CTV News. Arkivert fra originalen .
- ^ «Canada to participate in United States-led Operation Prosperity Guardian». www.canada.ca. National Defence. Arkivert fra originalen .
- ^ «Seychelles' participation in "Operation Prosperity Guardian" is only information exchange». Seychelles News Agency.
- ^ Zachariah, Natasha Ann. «SAF to participate in multinational military operation to keep Red Sea safe». The Straits Times (på engelsk).
- ^ Sabbagh, Dan (10. januar 2024). «Houthis call west’s bluff with renewed Red Sea drone assault». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 14. januar 2024.
- ^ «India Walks a Diplomatic Tightrope in the Red Sea Conflict». TIME (på engelsk). 2. februar 2024. Besøkt 3. februar 2024.
- ^ «EU naval mission to protect ships in Red Sea set to launch in 3 weeks». euronews (på engelsk). 31. januar 2024. Besøkt 3. februar 2024.
- ^ «Tankskip angrepet i Jemen». www.vg.no. 24. desember 2023. Besøkt 5. januar 2024.
- ^ a b «US says Houthi drones attacked warship, tankers in Red Sea». The Times of Israel. Arkivert fra originalen .
- ^ «MV Sai Baba With Indian Crew, Among Other Ships Attacked By Houthi Drone In Red Sea. Here's What We Know So Far». menafn.com. Arkivert fra originalen .
- ^ Kassai, Lucia. «Houthi Rebels Attack Container Ship in Red Sea Conflict». Bloomberg.com (på engelsk).
- ^ «MSC Statement on MSC UNITED VIII Incident in Red Sea». Arkivert fra originalen .
- ^ «US sinks 3 ships, kills 10 after Houthi Red Sea attack». Reuters.
- ^ Durbin, Adam (31. desember 2023). «US Navy helicopters destroy Houthi boats in Red Sea after attempted hijack». BBC News. Arkivert fra originalen .
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Operation Prosperity Guardian – kategori av bilder, video eller lyd på Commons