Norges Grunnlov § 115

§ 115 i Norges Grunnlov (tidligere § 93) gir bestemmelser for hvor stort flertall som kreves i Stortinget for å godkjenne inngåelse av internasjonale traktater som innebærer avståelse av konstituert kompetanse (slik som lovgivende, utøvende eller dømmende kompetanse i Norge). Bestemmelsen fastsetter at ¾ av et storting hvor minst ⅔ av representantene er til stede må stemme for inngåelsen av en slik traktat (såkalt kvalifisert flertall). For inngåelse av andre internasjonale traktater som ikke innebærer avståelse fra konstituert kompetanse, benyttes Norges Grunnlov § 26.

Bestemmelsen ble brukt i forbindelse med inngåelse av EØS-avtalen fordi avtalen ga ESA rett til å ilegge bøter og tvangsmulkter i konkurransesaker.^[1]

I 2004, 2008 og 2012 ble forslag fremmet for å endre bestemmelsen slik at et mindre flertall kreves. Forslaget har blitt nedstemt i hver periode. ^{[trenger referanse]} Forslaget er blant annet sentralt i EU-debatten.^[2]

Bestemmelsen ble flyttet fra § 93 til § 115 i 2014.^[3]

Bestemmelsen ble tatt inn i Grunnloven i 1962 og ble da beskrevet som den viktigste grunnlovsendringen siden 1814. Paragrafen har (per 2020) blitt anvendt to ganger: i forbindelse med EØS-avtalen i 1992 og ved tilslutning til finanstilsynssamarbeidet i EU/EØS i 2016.^[4]

Bestemmelsens ordlyd

For å sikre den internasjonale fred og sikkerhet eller fremme internasjonal rettsorden og samarbeid kan Stortinget med tre fjerdedels flertall samtykke i at en internasjonal sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter seg til, på et saklig begrenset område skal ha rett til å utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter, dog ikke beføyelse til å forandre denne Grunnlov. Når Stortinget skal gi sitt samtykke, bør, som ved behandling av grunnlovsforslag, minst to tredjedeler av dets medlemmer være til stede.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke ved deltagelse i en internasjonal sammenslutning hvis beslutninger bare har rent folkerettslig virkning for Norge.

Referanser

^ «Grunnloven § 93 mv.». «Da EØS-avtalen ble inngått, anså man det nødvendig å kreve Stortingets samtykke etter Grunnloven § 93 fordi ESA fikk myndighet til å ilegge bøter og tvangsmulkter i konkurransesaker, se Ot.prp. nr. 100 (1991–92) s. 344 sp. 1, jf. s. 340–341.»
^ Ingen god ide å gjøre det lettere å melde Norge inn i EU^{[død lenke]}, Wøyen, Anne Tingelstad, SP, Februar 2012.
^ -https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn/KAPITTEL_6#§115
^ Mestad, Ola (22. juli 2021). «§ 115». I Mestad, Ola. Grunnloven (på norsk). Universitetsforlaget. s. 1275–1304. ISBN 978-82-15-02258-1. doi:10.18261/9788215054179-2021-142. Besøkt 10. september 2023.

Eksterne lenker

[1] «Grunnloven § 93 mv.». «Da EØS-avtalen ble inngått, anså man det nødvendig å kreve Stortingets samtykke etter Grunnloven § 93 fordi ESA fikk myndighet til å ilegge bøter og tvangsmulkter i konkurransesaker, se Ot.prp. nr. 100 (1991–92) s. 344 sp. 1, jf. s. 340–341.»

[eu-debatt-2012-2] Ingen god ide å gjøre det lettere å melde Norge inn i EU^{[død lenke]}, Wøyen, Anne Tingelstad, SP, Februar 2012.

[3] -https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn/KAPITTEL_6#§115

[4] Mestad, Ola (22. juli 2021). «§ 115». I Mestad, Ola. Grunnloven (på norsk). Universitetsforlaget. s. 1275–1304. ISBN 978-82-15-02258-1. doi:10.18261/9788215054179-2021-142. Besøkt 10. september 2023.

[1]

[2]

[3]

[4]

v d r Norges Grunnlov
Paragrafer	§ 1 § 2 § 3 § 4 § 5 § 6 § 7 § 8 § 9 § 10 § 11 § 12 § 13 § 14 § 15 § 16 § 17 § 18 § 19 § 20 § 21 § 22 § 23 § 24 § 25 § 26 § 27 § 28 § 29 § 30 § 31 § 32 § 33 § 34 § 35 § 36 § 37 § 38 § 39 § 40 § 41 § 42 § 43 § 44 § 45 § 46 § 47 § 48 § 49 § 50 § 51 § 52 § 53 § 54 § 55 § 56 § 57 § 58 § 59 § 60 § 61 § 62 § 63 § 64 § 65 § 66 § 67 § 68 § 69 § 70 § 71 § 72 § 73 § 74 § 75 § 76 § 77 § 78 § 79 § 80 § 81 § 82 § 83 § 84 § 85 § 86 § 87 § 88 § 89 § 90 § 91 § 92 § 93 § 94 § 95 § 96 § 97 § 98 § 99 § 100 § 101 § 102 § 103 § 104 § 105 § 106 § 107 § 108 § 109 § 110 § 111 § 112 § 113 § 114 § 115 § 116 § 117 § 118 § 119 § 120 § 121
Historisk	Bondeparagrafen Jesuittparagrafen Jødeparagrafen
Bakgrunn	Riksforsamlingen Christian Frederik Eidsvollsbygningen 17. mai (grunnlovsdag)