Hopp til innhold

LibreOffice

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
LibreOffice
Utvikler(e)The Document Foundation
Distributør(er)Microsoft Store, Google Play, Mac App Store,[1] Flathub, F-Droid
Utgitt 25. januar 2011[2]
Nyeste versjon24.2.7 (31. oktober 2024)[3]
Kodelagerhttps://git.libreoffice.org/core
PlattformIA-32, x86_64, ARM, PowerPC, MIPS, System/390, Android, Linux, Microsoft Windows, macOS
OperativsystemMicrosoft Windows Android multiplattform Haiku Unix-liknende Linux
Skrevet iC++[4]
OS-familieOpenOffice.org
TypeKontorsystem
LisensMPL-2.0[5]
Oversettelsesbidraghttps://translations.documentfoundation.org
Nettsted
15 oppføringer
libreoffice.org (en)
it.libreoffice.org (it)
fr.libreoffice.org (fr)
pl.libreoffice.org (pl)
no.libreoffice.org (no)
pt.libreoffice.org (pt)
pt-br.libreoffice.org (brasiliansk portugisisk)
ru.libreoffice.org (ru)
cs.libreoffice.org (cs)
ca.libreoffice.org (ca)
de.libreoffice.org (de)
zh-tw.libreoffice.org (tradisjonell kinesisk)
zh-cn.libreoffice.org (forenklet kinesisk)
el.libreoffice.org (gresk)
ja.libreoffice.org (ja)
ForgjengerGo-oo, BrOffice
LibreOffice på Commons

LibreOffice er en gratis kontorprogrampakke med åpen kildekode utviklet av The Document Foundation, en sammenslutning av ulike programvareaktører og uavhengige programvareutviklere. Organisasjonens mål er å skape en opphavsrettsfri og leverandøruavhengig kontorpakke basert på åpne dokumentformater (ODF). LibreOffice inneholder alle vanlige kontorpakkeprogrammer som programvare til tekstbehandling, regneark, presentasjoner, databaser, grafikk og matematiske formler, og er kompatibel med andre kjente pakker som Microsoft Office og Apache OpenOffice. LibreOffice ble lansert i 2011 og hadde en estimert brukerbase på nærmere 20 millioner innen september samme år.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Navnet LibreOffice er et hybridord bestående av ordet «libre», som på ulike romanske språk betyr frihet og som er ment å etablere en referanse til fri programvare, og det engelske ordet «office» (kontor) som beskriver programvarens funksjonsområde.

Historie

[rediger | rediger kilde]

LibreOffices røtter kan spores tilbake til kontorprogrampakken StarOffice som ble utviklet av det tyske programvarefirmaet StarDivision i 1986.[6][7] Star Division ble kjøpt opp av amerikanske Sun Microsystems i 1999. I 2000 bestemte Sun seg for å frigjøre kildekoden til StarOffice i håp om at en med hjelp fra det åpne programvareutviklingsmiljøet kunne skape en reell konkurrent til Microsoft Office som på den tiden i praksis hadde monopol på kontorprogramvare. Dermed etablerte man den veldedige organisasjonen OpenOffice.org (OOo) og inviterte andre IT-firmaer til å være samarbeidspartnere.

I 2001 hadde allerede programvarepakken blitt lastet ned over en million ganger, før den var ferdigstilt. Dermed var suksessen sikret. Første ferdige versjon ble lansert i 2002.[6] Programvarepakken ble raskt også inkludert som standard i de fleste større distribusjoner av GNU/Linux-baserte operativsystemer.

Utover midten på 2000-tallet ble imidlertid stadig flere av programvarepartnerne, blant annet Ximian (senere kjøpt opp av Novell), SUSE, Debian GNU/Linux og Ubuntu stadig mer misfornøyde med treghet i OOo-systemet når det gjaldt å implementere rettelser og forbedringer foreslått av dem selv. Sun ble anklaget for å være tilbakeholdne med å implementere endringer de ikke sto bak selv, for å gjøre det lettere for seg selv å selge kommersielle produkter basert på kildekoden om ønskelig.[8]

Dette ga opphav til prosjektet Go-Open Office (Go-oo) der ulike firmaer og organisasjoner samarbeidet om å utgi rettelser til Ooo så snart en ny versjon av OOo kom. Dette utviklet seg etterhvert til at en tok kildekoden til OOo og gjorde betydelige endringer i den før en redistribuerte hele pakken på nytt - i praksis en egen, OOo-basert kontorprogrampakke.[9] Denne versjonen ble levert med de fleste større GNU/Linux-distribusjonene, uten at brukerne selv var klar over forskjellen - siden den fortsatt ble distribuert under samme navn.

I 2010 ble imidlertid Sun kjøpt opp av Oracle. Dette førte til at man blant de uavhengige utviklerne i OOo begynte å bekymre seg for at Oracle enten ville legge ned OOo-prosjektet eller stramme inn på lisensbetingelsene, noe de allerede hadde gjort med et annet åpent prosjekt som stammet fra Sun, OpenSolaris. En forsøkte dermed å komme Oracle i forkjøpet ved å etablere en ny organisasjon, The Document Foundation (TDF) for å utvikle en ny kontorprogrampakke basert på OOo, og så inviterte man Oracle som samarbeidspartner.[10][11][12][13]

Oracle nektet imidlertid deltakelse i prosjektet, og sparket alle medlemmer fra styret i OOo som også satt i TDF under anklage om interessekonflikt. Dermed gikk de fleste av utviklerne i OOo over til TDF og tok med seg mange av programvarepartnerne. Siden flere av disse allerede utviklet sin egen variant av OOo gjennom Go-oo falt det naturlig å slå sammen de to prosjektene og LibreOffice ble lansert i 2011.[14][15] Det falt dermed også naturlig for de fleste, større GNU/Linux-distributørene, som allerede distribuerte Go-oo, å fortsette med LibreOffice - deriblant Linux Mint, Ubuntu, og Fedora.[16][17][18][19]

I løpet av det første året etter at første uferdige versjon ble tilgjengelig i september 2010, og et halvår etter lanseringen i januar 2011 ble LibreOffice lastet ned 7.5 millioner ganger og hadde en anslått brukerbase på 15-20 millioner personer.[20] I juni 2011 kunngjorde Google, SUSE, Red Hat, Free Software Foundation, Software in the Public Interest og Freies Software Deutschland at de ville stille seg bak prosjektet og bidra med en utvikler til staben i TDF hver.[21]

Inkluderte programmer

[rediger | rediger kilde]

LibreOffice inneholder de samme delene som OpenOffice.org og tilsvarende programmer til Microsoft Office:

Komponent Beskrivelse
Writer Et Program for tekstbehandling med lignende funksjoner som Microsoft Word eller WordPerfect.[22]
Calc Et program for å behandle regneark, tilsvarer Microsoft Excel eller Lotus 1-2-3. Det inkluderer noen unike funksjoner, som et system for å automatisk definere en serie med diagram, basert på informasjon brukeren har tilgjengelig.[23] LibreOffice Calc har fortsatt funksjonen «Solver», men denne er noe annerledes enn den som finnes i OpenOffice.org.
Impress Et program for å skape bildepresentasjoner som ligner Microsoft Powerpoint. Presentasjoner kan eksporteres som SWF-filer, noe som gjør at man kan vise dem på datamaskiner der Adobe Flash er installert.[24] LibreOffice Impress inkluderer også overgangseffekter i 3D.
Base Et program for å opprette og behandle databaser, som tilsvarer Microsoft Access. I tillegg lar LibreOffice Base brukeren forberede skjemaer og rapporter som gir enkel tilgang til dataen for sluttbrukere. Det kan brukes som et grensesnitt mot forskjellige databaser, som inkluderer Access-databaser (JET), ODBC-datakilder, og MySQL eller PostgreSQL.[25]
Draw Et program for å skape vektorgrafikk og et verktøy som ligner Microsoft Visio. Det er kompatibelt med tidligere versjoner av CorelDRAW. Det inneholder en rekke stiler for å kunne opprette tegninger og flytkart. Det inneholder også funksjoner for som ligner funksjonene til Scribus og Microsoft Publisher.[26]
Math Et program for å opprette og redigere matematiske formler. Programmet bruker en variant av XML for å lage formler, i forhold til spesifikasjonene til OpenDocument-formatet. Disse formlene kan inkluderes i andre dokumenter, som de som lages med Writer eller Calc, ved å sette dem inn i det aktuelle dokumentet.[27]

LibreOffice kan også importere og behandle PDF-filer.

Versjonshistorikk

[rediger | rediger kilde]
Versjon Lansert Støttet inntil Nye egenskaper Skjermbilde
3.3.0 25. januar 2011 17. september 2011
3.3.1 23. februar 2011
3.3.2 22. mars 2011
3.3.3 16. juni 2011
3.3.4 18. august 2011
3.3.5 23. november 2011
3.3.6 Avlyst
3.4.0 3. juni 2011 19. april 2012
3.4.1 1. juli 2011
3.4.2 1. august 2011
3.4.3 31. august 2011
3.4.4 9. november 2011
3.4.5 16. januar 2012
3.4.6 22. mars 2012
3.5.0 14. februar 2012 8. november 2012
3.5.1 15. mars 2012
3.5.2 5. april 2012
3.5.3 2. mai 2012
3.5.4 30. mai 2012
3.5.5 11. juli 2012
3.5.6 15. august 2012
3.5.7 18. oktober 2012
3.6.0 8. august 2012 15. august 2013
3.6.1 29. august 2012
3.6.2 4. oktober 2012
3.6.3 1. november 2012
3.6.4 5. desember 2012
3.6.5 20. januar 2013
3.6.6 11. april 2013
3.6.7 28. juli 2013
4.0.0 7. februar 2013 21. november 2013
4.0.1 7. mars 2013
4.0.2 4. april 2013
4.0.3 9. mai 2013
4.0.4 19. juni 2013
4.0.5 22. august 2013
4.0.6 24. oktober 2013
4.1.0 25. juli 2013 28. mai 2014
4.1.1 29. august 2013
4.1.2 30. september 2013
4.1.3 1. november 2013
4.1.4 18. desember 2013
4.1.5 11. april 2014
4.1.6 29. april 2014
4.2.0 30. januar 2014 6. januar 2015
4.2.1 20. februar 2014
4.2.2 13. mars 2014
4.2.3 10. april 2014
4.2.4 8. mai 2014
4.2.5 20, juni 2014
4.2.6 5. august 2014
4.2.7 30. oktober 2014
4.2.8 12. desember 2014
4.3.0 30. juli 2014 27. mai 2015
4.3.1 28. august 2014
4.3.2 25. september 2014
4.3.3 30. oktober 2014
4.3.4 14. november 2014
4.3.5 18. desember 2014
4.3.6 20. februar 2015
4.3.7 25. april 2015
4.4.0 29. januar 2015 31. desember 2015
4.4.1 26. februar 2015
4.4.2 2. april 2015
4.4.3 7. mai 2015
4.4.4 30. juni 2015
4.4.5 20. juli 2015
4.4.6 3. november 2015
4.4.7 10. desember 2015
5.0.0 5. august 2015 29. mai 2016
5.0.1 27. august 2015
5.0.2 23. september 2015
5.0.3 3. november 2015
5.0.4 17. desember 2015
5.0.5 16. februar 2015
5.0.6 5. mai 2016
5.1.0 10. februar 2016 27. november 2016
LibreOffice Writer 5.1 showing the flat Breeze icon set, reorganised items in sidebar, whitespace hiding in the document, and the 'Always correct to' spellcheck submenu.
5.1.1 10. mars 2016
5.1.2 7. april 2016
5.1.3 12. mai 2016
5.1.4 23. juni 2016
5.1.5 3. august 2016
5.1.6 27. oktober 2016
5.2.0 3. august 2016 4. juni 2017
5.2.1 8. september 2016
5.2.2 29. september 2016
5.2.3 3. november 2016
5.2.4 22. desember 2016
5.2.5 26. januar 2017
5.2.6 9. mars 2017
5.2.7 4. mai 2017
5.3.0 1. februar 2017 26. november 2017
5.3.1 16. mars 2017
5.3.2 6. april 2017
5.3.3 11. mai 2017
5.3.4 22. juni 2017
5.3.5 3. august 2017
5.3.6 31. august 2017
5.3.7 2. november 2017
5.4.0 24. juli 2017 11. juni 2018
5.4.1 31. august 2017
5.4.2 5. oktober 2017
5.4.3 9. november 2017
5.4.4 19. desember 2017
5.4.5 9. februar 2018
5.4.6 22. mars 2018
5.4.7 17. mai 2018
6.0.0 31. januar 2018 26. november 2018
6.0.1 9. februar 2018
6.0.2 1. mars 2018
6.0.3 5. april 2018
6.0.4 9. mai 2018
6.0.5 25. juni 2018
6.0.6 2. august 2018
6.0.7 5. november 2018
6.1.0 9. september 2018 29. mai 2019
6.1.1 13. september 2018
6.1.2 27. september 2018
6.1.3 5. november 2018
6.1.4 18. desember 2018
6.1.5 7. februar 2019
6.1.6 5. mai 2019
6.2.0 7. februar 2019 30. november 2019
6.2.1 3. mars 2019
6.2.2 24. mars 2019
6.2.3 18. april 2019
6.2.4 22. mai 2019
6.2.5 4. juli 2019
6.2.6 14. august 2019
6.2.7 5. september 2019
6.3.0 8. august 2019 29. mai 2020
6.3.1 5. september 2019
6.3.2 26. september 2019
6.3.3 31. oktober 2019
6.3.4 15. desember 2019
6.3.5 16. februar 2020
6.3.6 3. mai 2020
6.4.0 27. januar 2020 30. november 2020
6.4.1 24. februar 2020
6.4.2 19. mars 2020
6.4.3 16. april 2020
6.4.4 21. mai 2020
6.4.5 2. juli 2020
6.4.6 10. august 2020
6.4.7 12. oktober 2020
7.0.0 9. august 2020 31. mai 2021
7.0.1 3. september 2020
7.0.2 8. oktober 2020
7.0.3 29. oktober 2020
7.0.4 17. desember 2020
7.0.5 12. mars 2021
7.0.6 13. mai 2021
7.1.0 3. februar 2021 30. november 2021
7.1.1 4. mars 2021
7.1.2 1. april 2021
7.1.3 6. mai 2021
7.2 19. august 2021
7.3 3. februar 2022
7.4 18. august 2022
7.5 2. februar 2023[28]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://apps.apple.com/us/app/libreoffice/id1630474372?mt=12.
  2. ^ «The Document Foundation Launches LibreOffice 3.3». OSNews. 
  3. ^ "LibreOffice 24.2.7 is now available – the last release in the 24.2 branch"; forfatternavn: Mike Saunders; verkets språk: britisk-engelsk; utgivelsesdato: 31. oktober 2024; besøksdato: 1. november 2024.
  4. ^ «The LibreOffice Open Source Project on Open Hub: Languages Page». Open Hub. Arkivert fra originalen 28. mars 2019. Besøkt 29. mars 2019. 
  5. ^ «Licenses» (på engelsk). 
  6. ^ a b OpenOffice.org History and Milestones (Apache)
  7. ^ Hillesley, Richard (6. juli 2011). «OpenOffice – splits and pirouettes». The H online. Heinz Heise. Besøkt 9. mai 2012. 
  8. ^ Reviewed July 7, 2008, Der Standard interview with Michael Meeks
  9. ^ «Go-oo download». Arkivert fra originalen 26. august 2013. Besøkt 4. juni 2013. 
  10. ^ The Document Foundation (28. september 2010). «OpenOffice.org Community announces The Document Foundation». documentfoundation.org. Arkivert fra originalen 30. september 2010. Besøkt 9. november 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. september 2010. Besøkt 21. november 2015. 
  11. ^ Collins, Barry. «OpenOffice group breaks away from Oracle». PC Pro. Arkivert fra originalen 31. mars 2012. Besøkt 9. november 2011. 
  12. ^ Clarke, Gavin. «OpenOffice files Oracle divorce papers». The Register. Besøkt 9. november 2011. 
  13. ^ Paul, Ryan. «Document Foundation forks OpenOffice.org, liberates it from Oracle». Ars Technica. Besøkt 9. november 2011. 
  14. ^ «Your Office Suite». Go-oo. Arkivert fra originalen 9. november 2011. Besøkt 9. november 2011. 
  15. ^ Florian Effenberger (25. januar 2011). «The Document Foundation launches LibreOffice 3.3». Blog.documentfoundation.org. Besøkt 16. november 2011. 
  16. ^ «Features/LibreOffice». fedoraproject.org. Besøkt 2. april 2011. 
  17. ^ «Linux Mint 11 "Katya" released». The H. Heinz Heise. 26. mai 2011. Besøkt 29. mai 2011. 
  18. ^ «openSUSE 11.4 Will Be First To Roll Out With LibreOffice». opensuse.org. 7. mars 2011. Besøkt 18. mai 2011. 
  19. ^ «Features/Office applications». ubuntu.com. Besøkt 3. mai 2011. 
  20. ^ Iain Thomson. «On its first birthday, LibreOffice has reason to celebrate». Besøkt 28. september 2011. 
  21. ^ Noyes, Katherine (20. juni 2011). «Google Throws Its Weight Behind LibreOffice». Linux Line. PC World. Besøkt 14. oktober 2011. 
  22. ^ LibreOffice Writer Arkivert 22. juni 2011 hos Wayback Machine.
  23. ^ LibreOffice Calc Arkivert 4. mars 2014 hos Wayback Machine.
  24. ^ LibreOffice Impress Arkivert 1. mars 2014 hos Wayback Machine.
  25. ^ LibreOffice Base Arkivert 2. mars 2014 hos Wayback Machine.
  26. ^ LibreOffice Draw Arkivert 8. februar 2014 hos Wayback Machine.
  27. ^ LibreOffice Math Arkivert 1. mars 2014 hos Wayback Machine.
  28. ^ Vignoli, Italo (2. februar 2023). «The Document Foundation announces LibreOffice 7.5 Community». The Document Foundation Blog (på engelsk). Besøkt 19. august 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=LibreOffice&oldid=24633755»