Hopp til innhold

Lars T. Platou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lars T. Platou
Født2. juli 1920[1]Rediger på Wikidata
Stavanger[1]
Død30. mai 2003[1]Rediger på Wikidata (82 år)
Veldre
BeskjeftigelsePolitiker, ingeniør, bonde, lokalhistoriker, motstandskjemper Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorges tekniske høgskole[1]
PartiHøyre[1]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje i gull (1982)[1]
Deltagermedaljen (1945)[1]
Høyres 1. viseformann
19. mars 1972–16. april 1978
ForgjengerErling Norvik
EtterfølgerJo Benkow
Høyres 2. viseformann
26. april 1970–19. mars 1972
ForgjengerHåkon Kyllingmark
EtterfølgerPer Hysing-Dahl
Stortingsrepresentant
1. oktober 1965–30. september 1977
ValgkretsHedmark

Lars Tokstad Sem Platou (1920–2003) var en norsk politiker (H), ingeniør og gårdbruker. Han var stortingsrepresentant for Hedmark fra 1965 til 1977.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på Ajer i Furnes. Foreldrene var gårdbruker og sivilingeniør Fridthjof Fredrik Sem Platou og hustru Johanne Marie Tokstad.[2]

Han var utdannet sivilingeniør i elektroteknikk (sterkstrøm) fra NTH.[3] Han tjenestegjorde som soldat i 1940 og ble såret i en trefning med tyskerne ved Tangen.[4] Som student i Trondheim engasjerte han seg for motstandsbevegelsen.[5]

Platou fikk skjøte på morsslektens gård, Tokstad i Veldre, i 1941[2] og begynte i familiebedriften Elektrobygg på Hamar i 1948. Han var også selvstendig konsulent.[4]

I 1950-årene var han formann i Bondelaget i Veldre og Hedmark.

Politisk og offentlig arbeid

[rediger | rediger kilde]

Platou var medlem av Ringsaker kommunestyre 1952–1967, medlem av formannskapet 1960–1967 og medlem av Hedmark fylkesting 1964–1967. Han var fylkesformann i Hedmark Høyre 1950–1960.

Platou var stortingsrepresentant for Hedmark i tre valgperioder 1965–1977. Han var formann i Stortingets finanskomité i perioden 1969–1973. Våren 1969 var han saksordfører for Borten-regjeringens forslag om merverdiavgift og bidrog til at det ble vedtatt.[4]

Kåre Willoch anså Platou som selvskreven kandidat som finansminister i en fremtidig regjering.[6]

Platou ble innstilt som ny partiformann i 1970, men tapte voteringen på landsmøtet.[7] Han satt som viseformann under Willoch og senere Erling Norvik fra 1970 til 1978.

I tiden etter stortingsvalget i 1977, da det ikke var vanlig for partiet å forhåndsutpeke en statsministerkandidat, var Platous navn nevnt i pressen.[6] I 1980 var Platou blant pådriverne for å få Jo Benkow valgt til partiformann.[8]

Etter tiden på Stortinget var han styreformann i AS Oplandske Dampskibsselskap 1974–1982, formann i representantskapet i AS Christiania Bank og Kreditkasse 1978–1990 og formann i bedriftsforsamlingen i AS Raufoss Ammunisjonsfabrikker 1985–1988. Han hadde også mange tillitsverv i AS Vinmonopolet.

Platou utgav flere bøker om slekts- og lokalhistoriske emner på eget forlag.

Æresbevisninger

[rediger | rediger kilde]

Han ble tildelt Deltagermedaljen i 1945, Skibladnermedaljen i 1980 og Kongens fortjenstmedalje i gull i 1982.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g www.stortinget.no, besøkt 29. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Flere forfattere (1974). Veldre bygdebok. 1. Veldre historielag. s. 544. 
  3. ^ «Lars Tokstad Platou». NTNU. Besøkt 2. juli 2014. 
  4. ^ a b c «Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Lars T. Platou». Stortinget. 12. juni 2003. Besøkt 2. juli 2014. 
  5. ^ Lunde, Jon Vegard (2001). Hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen. 2. Lillehammer. s. 357. ISBN 82-990966-4-2. 
  6. ^ a b Notaker, Hallvard (2012). Høyres historie. Opprør og moderasjon, 1975–2005. Oslo: Cappelen. s. 77–82. ISBN 82-02-39029-X. 
  7. ^ Sejersted, Francis (1984). Høyres historie. Opposisjon og posisjon, 1945–1981. Oslo: Cappelen. s. 316–317. ISBN 82-02-04993-8. 
  8. ^ Notaker, Hallvard (2012). Høyres historie. Opprør og moderasjon, 1975–2005. Oslo: Cappelen. s. 180–182. ISBN 82-02-39029-X. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lars_T._Platou&oldid=24369521»