Deltagermedaljen
| Deltagermedaljen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Type: | Medalje | ||
| Land: |  Norge | ||
| Innført: | 19. september 1945 | ||
| Mottakere: | Militært personell | ||
| Tekniske data | |||
| Utført i: | Bronse | ||
| Festeanordning: | Medaljebånd | ||
| Bredde: | 33 | ||
| Høyde: | 33 | ||
| Rangering | |||
| Rangering: | 23 | ||
| Høyere: | Sivilforsvarsmedaljen med laurbærgren | ||
| Lavere: | Heimevernets fortjenstmedalje | ||
Deltagermedaljen 9. april 1940–8. mai 1945 er en norsk krigsmedalje innstiftet 19. september 1945.
Tildeling
[rediger | rediger kilde]Medaljen tildeles militært personell, både norsk og alliert, som deltok i kamp og/eller ble såret under den andre verdenskrig. Personell som tildeles Deltagermedaljen må ha vist god nasjonal holdning i okkupasjonstiden. Medaljen omtales i biografisk sammenheng ofte som «krigsdeltakermedaljen». Deltagermedaljen er tenkt som en medalje for alle som deltok i kamp for Norge og er dermed den vanligste medalje tildelt for innsats under andre verdenskrig.
Tildeling begynte i 1945 og fortsatte utover i etterkrigstiden inntil krigsdekorering holdt opp tidlig i 1950-årene. Siden det var ikke var mulig for myndighetene å vite hvem som var kvalifisert til å motta Deltagermedaljen, måtte hver enkelt som mente seg kvalifisert sende inn et søknadsskjema. Opplegget med søknad førte til at mange vegret seg for å fremme seg selv til utmerkelse.[1]
I utgangspunktet skulle Deltagermedaljen ikke tildeles handelsflåtens personell.[1] Tildeling av Deltagermedaljen ble i 1979 gjenopptatt på bakgrunn av kritikk mot at norske sjøfolk som seilte i handelsflåten under den andre verdenskrig ikke hadde fått den heder de fortjente. Tildelingskriteriene ble i denne sammenheng endret slik at fire måneders tjeneste på skip disponert av Nortraship ble lagt til som kriterium.[1]
I 1981 ble også tildeling gjenopptatt for de som tjenestegjorde i det norske sjøforsvaret under andre verdenskrig. Sakene ble vurdert av Krigsdekorasjonsrådet og resulterte i nye tildelinger av Deltagermedaljen. I 1985 ble det etter initiativ fra Forsvaret satt i gang arbeid for å finne personer som var kvalifisert til Deltagermedaljen, men som ikke hadde fått den.[1]
Deltagermedaljen ble tildelt i stort omfang. I 1950 ble det oppgitt at 80 000–100 000 personer var tildelt medaljen til da.[2] Tildeling av Deltagermedaljen fortsatte etter dette og forekommer fremdeles.[3][4][5][6] I 2013 ble det utdelt 17 medaljer,[7] i 2014 fire medaljer[8] og i 2015 89 medaljer.[9] I 2016 ble det tildelt 24 Deltagermedaljer,[10] i 2017 var antallet tildelinger 17[11] og i 2018 to medaljer.[12]
Rangering
[rediger | rediger kilde]Deltagermedaljen rangerer som nummer seks av de militære utmerkelsene for innsats under andre verdenskrig og som nummer 23[13] i rekken av norske sivile og militære utmerkelser godkjent av kongen.
Utforming
[rediger | rediger kilde]Medaljen
[rediger | rediger kilde]Medaljen er i bronse. På adversen er Norges riksvåpen med omskriften «9 APRIL 1940 * 8 MAI 1945 *». På reversen er kongeflagget, handelsflagget og orlogsflagget. Over disse en smal sirkel med innskriften «DELTAGER I KAMPEN». Motivet er omgitt av en lenke.
Medaljen ble produsert av gullsmedfirmaet J. Tostrup i Oslo i etterkrigstiden, mens nyere utgaver er produsert hos andre firmaer.
Bånd med og uten rosett
[rediger | rediger kilde]Båndet kan utstyres med en rosett dersom mottageren i tillegg til deltagelse i kampene i Norge i 1940 også oppfyller vilkårene for tildeling ved senere tjeneste i Norges styrker i utlandet eller i Hjemmestyrkene.
-
Deltagermedaljen -
Deltagermedaljen
med rosett
Statutter
[rediger | rediger kilde]Bifalt av H. M. Kongen 19. september 1945
Forsvarsdepartementet har fastsatt følgende retningslinjer for utdeling av Deltagermedaljen:
Deltagermedaljen kan tildeles: Alle som har deltatt i kamp og/eller er blitt såret:
- I. Norsk og alliert militært personell som deltok i krigen i Norge i 1940 i minst 5 dager.
- Ib. Sivilt personell som under krigen i Norge 1940 utførte arbeid i nær tilknytning til de militære styrker, f. eks jernbanepersonell, telegrafpersonell osv, etter å ha gjort tjeneste i minst 5 dager.
- II. Personell som har tjenestegjort i de norske væpnede styrker utenfor Norge i minst 4 måneder, dog skal personell som tilhørte de forband, avdelinger og fartøyer som rykket inn i Norge ved frigjøringen tildeles Deltagermedaljen selv om de har gjort tjeneste utenfor Norge i kortere tid enn 4 måneder.
- III. Personell som ble oppsatt i Norge vinteren 1944/45 og som deltok i felttoget i Finnmark i minst 1 måned.
- IV. Alliert personell som har deltatt i Norges frigjøring i minst 1 måned.
- V. Personell i Hjemmestyrkene som før 8. mai 1945 har tjenestegjort i minst 4 måneder.
- VI. Personell i handelsflåten som har tjenestegjort i minst 4 måneder på skip disponert av Nortraship før 8. mai 1945.
Det er forutsatt at alt personell som tildeles Deltagermedaljen må ha vist god nasjonal holdning i okkupasjonstiden. Hvis personell som tilfredsstiller kravene for krigen i Norge 1940, senere har tjenestegjort i de væpnede styrker utenfor landets grenser eller i Hjemmestyrkene og også her tilfredsstiller de fastsatte krav, vil Deltagermedaljens bånd bli forsynt med en rosett.
Anm: Denne dekorasjon har ikke vært tildelt personell som har tjenestegjort i Handelsflåten utenfor Norge.
Deltagermedaljen har følgende utseende: Medaljen (33 mm) er preget i bronse. På adversen er gjengitt riksvåpenet og omskriften «9. april 1940 – 8. mai 1945». På reversen er gjengitt Kongeflagget, statsflagget (splittflagget) og handelsflagget og over disse flagg en smal sirkel med innskriften «Deltager i kamp».
Båndet (32 mm) er rødt, hvitt og blått med følgende fordeling: rødt 8 mm, hvitt 2 mm, blått 2 mm, hvitt 8 mm, blått 2 mm, hvitt 2 mm, rødt 8 mm.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Kjetil Henriksen og Sindre Weber: «Praksis for tildeling av norske krigsdekorasjoner for andre verdenskrig – handelsflåten og Hjemmestyrkene», Norsk Militært Tidsskrift, nr. 3, 2015, s. 22–29.
- ^ Kjetil Henriksen, Sindre Weber og Eirik Brazier: Norske krigsdekorasjoner. For innsats under andre verdenskrig, Oslo: Dreyers Forlag, 2017, note 13 s. 268.
- ^ «Nora heidra 63 år etter», nordhordland.no, 30. oktober 2008, besøkt 5. oktober 2013
- ^ «Heidra 70 år for seint», nordhordland.no, 21. april 2010, besøkt 5. oktober 2013.
- ^ «Medlemmer av Osvaldgruppen hedret og dekorert», vg.no, 4. oktober 2013, besøkt 5. oktober 2013.
- ^ «Hedret for andre verdenskrig» Arkivert 25. april 2016 hos Wayback Machine., Forsvaret, 22. oktober 2015. Lest 22. oktober 2015.
- ^ Forsvarets årsrapport 2013 Arkivert 5. juli 2015 hos Wayback Machine., Forsvaret, 2014, s. 113.
- ^ Forsvarets årsrapport 2014 Arkivert 4. mars 2018 hos Wayback Machine., Forsvaret, 2015, s. 167.
- ^ Forsvarets årsrapport 2015 Arkivert 25. april 2016 hos Wayback Machine., Forsvaret, 2016, s. 32.
- ^ Forsvaret. Årsrapport 2016 Arkivert 29. august 2017 hos Wayback Machine., Forsvaret, s. 31.
- ^ Forsvaret. Årsrapport 2017 Arkivert 12. april 2020 hos Wayback Machine., Forsvaret, s. 83.
- ^ Forsvaret. Årsrapport 2018 Arkivert 12. april 2020 hos Wayback Machine., Forsvaret, s. 93.
- ^ «Norske dekorasjoner», Kongehuset. Lest 22. oktober 2015.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- John Monn: «Deltagermedaljen», Forsvarets Forum, nr. 20, 1994
- Caroline Serck-Hanssen: «Krigsdekorasjonene til en skytter i handelsflåten», Norsk våpenhistorisk selskap. Årbok 2003, Oslo: Norsk våpenhistorisk selskap, 2003, s. 28–42
- Carsten Svarstad: «Norges krigsdekorasjoner», Nordisk Numismatisk Unions Medlemsblad, nr. 6, august, 1946, s. 97–103
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Forsvarets medaljar», fra Forsvarets nettsider