Lager (øl)

Må ikke forveksles med Lagerøl.

Et glass islandsk lager (pils).

Ordet lager brukes som begrep for undergjæret øl i den engelskspråklige verden.

Ordet er av tysk opphav, og betegner den måten å brygge øl på som ble utviklet i Bayern i løpet av 1800-tallet.^{[trenger referanse]} Der begynte en å lagre ølet i kjølige grotter, samtidig som en utviklet gjærstammer som arbeidet ved lavere temperaturer enn vanlig. Hovedgjæringen foregår ved 5–9 °C, mens ettergjæringen gikk over lang tid (inntil et halvt år) ved temperaturer ned mot 0 °C. Lager blir vanligvis filtrert når ettergjæringen er fullført, og ølet modnes ikke videre på fat og flaske. Holdbarheten er generelt lang. Lager av pilsnertype kan lagres noen måneder uten å tape smak og aroma, sterke sorter i ett år eller mer.^{[trenger referanse]}

Etter at problemet med kjøling lot seg løse teknisk mot slutten av århundret, ble undergjæring den dominerende metoden, og lagere overtok ølmarkedet i de fleste land.^{[trenger referanse]} Samtidig som brygging i økende grad ble storindustri, har en presset ned lagringstiden. Tradisjonelt var tre måneder vanlig ettergjæringstid.^{[trenger referanse]} I dag finnes det øl på markedet som ikke er lagret mer enn to uker.^{[trenger referanse]}

I Norge og Skandinavia for øvrig ble aldri betegnelsen «lager» særlig utbredt. I Norge brukte man fellesbetegnelsen bayersk øl i det 19. århundre, men med pilsnerølets introduksjon på slutten av 1800-tallet (som også var undergjæret, men framstilt med lysere malt), kom «bayersk øl» til å bety mørkt, undergjæret øl i Norge. Lager med høyere alkoholgehalt har vært kalt export og bokkøl. Fram til 1972 var et lyst lettøl i handelen i Norge under navnet lagerøl.^{[trenger referanse]} Dette ble avløst av briggøl som ble produsert fram til 1987.

I opphavslandet Tyskland er heller ikke betegnelsen «lager» mye brukt. Spesielt i Bayern omtales lyse og mørkere lager som henholdsvis «helles» og «dunkel». «Bock» er mørke og sterke lager. Utenom engelskspråklige land har betegnelsen lager skiftende utbredelse. Den er mye brukt i Østerrike og Sveits, og til en viss grad i Tsjekkia, mindre i Nederland.^{[trenger referanse]} Den brukes også mye i Latin-Amerika.^{[trenger referanse]}

Se også

Lagerøl