Hopp til innhold

Inge Lehmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Inge Lehmann
Født13. mai 1888[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
København[5]
Østerbro[6]
Død21. feb. 1993[1][3][4][7]Rediger på Wikidata (104 år)
København[6]
BeskjeftigelseSeismolog, geolog, landmåler, naturviter, geofysiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedKøbenhavns Universitet (–1968) (akademisk grad: cand.mag., ph.d.)
Newnham College (1910–1911)[5]
FarAlfred Lehmann[5]
SøskenHarriet Lehmann
NasjonalitetKongeriket Danmark[5]
GravlagtHørsholm kirkegård[8][9]
Medlem avRoyal Society (1969–)[10]
Utmerkelser
7 oppføringer
William Bowie Medal (1971)[11]
Tagea Brandts Rejselegat (1938)
Emil Wiechert Medal (1964)[5]
Æresdoktor ved Columbia University (1964)[8]
Utenlandsk medlem av Royal Society (1969)[12]
The Royal Danish Academy Gold Medal (1965)[8]
Æresdoktor ved Københavns Universitet (1968)[8]
ArbeidsstedGeodætisk Institut
OmrådeSeismologi, Geofysikk
FagfeltSeismologi,[13] universitetslærer
Kjent forOppdagelsen av jordens indre kjerne
Inge Lehmann på Commons

Inge Lehmann (1888–1993) var en dansk seismolog og geofysiker som oppdaget jordens indre kjerne.[14][15] I 1936 postulerte hun på grunnlag av eksisterende seismiske data, eksistensen av en indre kjerne med andre fysiske egenskaper enn den ytre, i stedet for en enkelt flytende kule. Seismologer, som ikke før hadde klart å legge frem en fungerende hypotese for å forklare observasjonen om at P-bølgen skapt av jordskjelv slakket ned i jordens indre, godtok hurtig konklusjonen hennes.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Oppvekst og utdanning

[rediger | rediger kilde]

Inge Lehmann ble født og vokste opp i Østerbro, en del av København. Faren hennes var en eksperimentell psykolog ved navn Alfred Georg Ludvik Lehmann (1858–1921). Hun mottok skoleutdanning fra en pedagogisk progressiv videregående skole ledet av Hanna Adler, Niels Bohrs tante.[16][17] Ifølge Lehman selv var det faren og Adler som mest påvirket henne intellektuelt.

Hun studerte matematikk ved Københavns Universitet og University of Cambridge, med avbrudd grunnet dårlig helse.[18] Hun fortsatte matematikkstudiene i Cambridge fra 1910 til 1911 ved Newnham College. I 1911 vendte hun tilbake fra Cambridge grunnet utmattelse og satte studiene til side en stund. Hun utviklet gode beregningsevner på et aktuarkontor der hun jobbet i noen år før hun vendte tilbake til studiene ved Københavns Universitet i 1918. Hun fullførte candidatus magisterii i fysisk vitenskap og matematikk i løpet av to år. Da hun vendte tilbake til Danmark i 1923, takket hun ja til en stilling ved Københavns Universitet som assistent for J.F. Steffensen, professor i aktuarvitenskap.[19]

Karriere

[rediger | rediger kilde]
En moderne forståelse av Lehmanndiskontinuitet: valositet av seismiske S-bølger i jorden nær overflaten i tre tektoniske provinser: TNA = Tectonic North America SNA = Shield North America og ATL = North Atlantic.[20]

Etter noen år i arbeid i forsikringsbransjen ble hun assistent for Niels Erik Nørlund, som ga henne oppgaven om å sette opp seismologiske observatorier i Danmark og Grønland. Begynnelsen for Lehmanns interesse for seismologi dateres til denne perioden. I 1928 sto hun i geodesieksamen og takket ja til stilling som statsgeodet og avdelingsleder for seismologi ved Danmarks Geodætisk Institut ledet av Nørlund.

I publikasjonen titulert P', var Lehmann den første til å tolke P bølgeankomster som uforklarlig dukket opp i P bølgeskyggen av jordens indre som refleksjoner av jordens indre kjerne.[21] Andre ledende seismologer på den tiden, som Beno Gutenberg, Charles Richter og Harold Jeffreys, tok til seg denne forklaringen innen to til tre år. Andre verdenskrig og den tyske okkupasjonen satte kjepper i hjulene for Lehmanns arbeid og muligheten hun hadde til å holde kontakt med internasjonale kolleger.

I 1952 ble Lehmann vurdert for professorat ved Københavns Universitet, men ble til sist ikke oppnevnt. I 1953 pensjonerte hun seg fra sin stilling ved det geodetiske institutt. Hun flyttet så til USA i flere år og samarbeidet med Maurice Ewing og Frank Press om undersøkelser av jordskorpen. I dette arbeidet oppdaget hun en annen seismisk diskontinuitet som ligger mellom dybdene 190 og 250 km og bærer nå navnet Lehmanndiskontinuiteten etter henne.

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Hun mottok mange utmerkelser for sine vitenskapelige prestasjoner, blant dem Gordon Wood-prisen (1960), Emil Wiechert-medaljen (1964), Videnskabernes Selskabs guldmedalje (1965), Tagea Brandt Rejselegat (1938 og 1967), Fellow i Londons Royal Society i 1969,[22] William Bowie-medaljen  (1971, som første kvinne), og Amerikas seismologiske samfunns medalje i 1977. Hun mottok æresdoktorgrader fra Columbia University i 1964 og fra Københavns Universitet i 1968 i tillegg til tallrike æresmedlemskap.

Asteroiden 5632 Ingelehmann er oppkalt etter henne.

I 1997 etablerte den Amerikanske geofysiske union Inge Lehmann-medaljen for å ære «fremragende bidrag til forståelsen av strukturen, oppbygningen og dynamikken til jordens skorpe og mantel».

I anledning 127-årjubeleet for hennes fødsel dediserte Google en verdenomspennende Google Doodle til hennes ære.[23][24]

Viktige publikasjoner

[rediger | rediger kilde]
  • Lehmann, Inge (1936): P'. Publications du Bureau Central Séismologique International A14(3), s. 87-115

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Inge-Lehmann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 35888[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Inge_Lehmann[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lehmann-inge[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e The Biographical Dictionary of Women in Science, side(r) 766, bind 2[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Inge Lehmann[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 17261, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d Dansk Biografisk Leksikon-ID Inge_Lehmann, besøkt 6. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ gravsted.dk ID ingelehmann, besøkt 6. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ collections.royalsociety.org, besøkt 21. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ The Biographical Dictionary of Women in Science, side(r) 766-767, bind 2[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 215[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ The Biographical Dictionary of Women in Science; side(r): 766; bind: 2.
  14. ^ «Lehmann; Inge (1888–1993)». The Royal Society. Besøkt 24. september 2013. 
  15. ^ Bolt, Bruce A. (januar 1994). «Obituary: Inge Lehmann». Physics Today. 47 (1): 61. Bibcode:1994PhT....47a..61B. doi:10.1063/1.2808386. 
  16. ^ «WiP: Herstory: Spotlight Scientist: Inge Lehmann». Purdue University. Arkivert fra originalen 26. mars 2016. Besøkt 15. oktober 2013. 
  17. ^ Knopoff, Leon. «Lehmann, Inge». UCLA. Arkivert fra originalen 20. juli 2013. Besøkt 15. oktober 2013. 
  18. ^ Bolt, Bruce. «Inge Lehmann». UCLA. Arkivert fra originalen 21. oktober 2013. Besøkt 15. oktober 2013. 
  19. ^ Gillispie, Charles. Complete dictionary of scientific biography. Detroit, Mich.: Charles Scribner's Sons. s. 234. 
  20. ^ Figur etter Don L Anderson (2007). New Theory of the Earth (2nd utg.). Cambridge University Press. s. 102, Figure 8.6. ISBN 0-521-84959-4. 
  21. ^ Bolt, Bruce A. (1987). «50 years of studies on the inner core». EOS. 68 (6): 73,80–81. 
  22. ^ «Fellowship of the Royal Society». Royal Society. Arkivert fra originalen 15. oktober 2015. Besøkt 13. mai 2015. 
  23. ^ Gander, Kashmira (12. mai 2015). «Inge Lehmann's 127th Birthday: Pioneering seismologist celebrated by Google Doodle». The Independent. Besøkt 12. mai 2015. 
  24. ^ Kevin McSpadden (13. mai 2015). «New Google Doodle Honors Pioneering Seismologist Inge Lehmann». Time.com. Besøkt 13. mai 2015. 

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Inge_Lehmann&oldid=24708013»