Hopp til innhold

Indonesia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Republikken Indonesia
Republik Indonesia

Flagg

Våpen

FlaggRiksvåpen
Nasjonalt motto:
Bhinneka Tunggal Ika
(gammel javaeisk: forent i mangfold)

Kart over Republikken Indonesia

Ligger vedIndiahavet (retning ut fra posisjon: vest)
Stillehavet (retning ut fra posisjon: nordøst)
Sør-Kina-havet (retning ut fra posisjon: nord)
Celebessjøen (retning ut fra posisjon: nord)
Arafurasjøen (retning ut fra posisjon: sørøst)
InnbyggernavnIndonesier, indonesisk
Grunnlagt17. august 1945
Oppkalt etterDet indiske subkontinent
HovedstadJakarta
TidssoneUTC+7 til +9
Areal
 – Totalt
 – Vann
Rangert som nr. 15
1 904 569 km²
4,85 %
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 4
275 439 000[1] (2021)
Bef.tetthet144,62 innb./km²
HDI0,705 (2021)
Lesekyndighet95,7 % (2018)[2]
StyreformDemokratisk republikk
PresidentPrabowo Subianto
VisepresidentGibran Rakabuming Raka
Offisielt språkIndonesisk
Uavhengighet fraNederland
17. august 1949
ValutaIndonesisk rupiah (IDR)
Nasjonaldag17. august
NasjonalsangIndonesia Raya
ISO 3166-kodeID
Toppnivådomene.id
Landskode for telefon+62
Landskode for mobilnett510

Tsunami i Indonesia
Tsunami i Indonesia

Indonesia, offisielt Republikken Indonesia,[a] er et land bestående av 17 508 øyer[3] i Sørøst-Asia mellom Australia og det asiatiske fastlandet. Med en befolkning på om lag 237,5 millioner mennesker er Indonesia det fjerde mest folkerike land i verden, det land i verden med flest muslimer og verdens tredje største demokrati etter India og USA. Det har vært avholdt frie valg siden 1998. Indonesias hovedstad er Jakarta, inntil Nusantara overtar.[4] Landet grenser til Papua Ny-Guinea, Øst-Timor og Malaysia.

Rundt 6 000 av landets mange øyer er bebodd. De seks største og mest befolkede øyene er: Sumatra, Java, Sulawesi, Bali, Kalimantan og Vest-Papua. I tillegg kommer verdens 3 største øy Borneo. Borneo deles mellom Brunei, Malaysia og Indonesia.

Naturgeografi

[rediger | rediger kilde]

Indonesia grenser til Malaysia (1 782 km), Papua Ny-Guinea (820 km) og Øst-Timor (228 km). Landet har 54 716 km kystlinje.

Indonesia ligger på begge sider av ekvator og det meste av landet har tropisk kystklima. Temperaturen er lik hele året og det regner mye. I lavlandet er det svært varmt, mens det i fjellene er kjøligere. Der er gjennomsnittstemperaturen under 20 °C. På De små Sundaøyer, Øst-Java og sørlige del av Sulawesi er det tørketid om vinteren og regntid om sommeren, men i resten av landet er nedbøren ganske jevnt fordelt. Likevel regner det mest sommerstid på sørsiden av øyene og om vinteren på nordsiden. De fleste steder er nedbøren rundt 2 000 mm i året, men noen steder er den mye høyere.

Siden Indonesia ligger i et område hvor tre deler av jordskorpen møtes, er det mange fjell og vulkaner. Om lag 220 av vulkanene er aktive. De høyeste fjellene finner vi på Ny-Guinea, deriblant Puncak Jaya (4 884 meter over havet).

Indonesias høyeste punkt er Puncak Jaya på 4 884 meter.

Demografi

[rediger | rediger kilde]

86 % av befolkningen i Indonesia er muslimer. Det finnes en større kristen minoritet i landet på ca. 10 %. På Bali er befolkningen i hovedsak hinduer, disse utgjør ca. 1 % av landets totale befolkning. I Indonesia bor det også buddhister. De utgjør 1,8 % av befolkningen.

Befolkningsveksten i Indonesia er på 1,6 % i året. 13,7 % av innbyggerne er analfabeter.

Indonesias etniske grupper kan i grovt sett deles inn i to. I vest er befolkningen hovedsakelig malayer, i øst er befolkningen i hovedsak papuere. Disse to hovedgruppene kan imidlertid deles inn i tallrike undergrupper, i tillegg til mange ikke-relaterte etniske grupper.

Det eksisterer en rekke ulike språk i Indonesia. De fleste innbyggerne i landet snakker sitt lokale språk, i tillegg til dette er språket bahasa Indonesia brukt som undervisningsspråk i skolen. De fleste indonesiere snakker derfor bahasa Indonesia som første fremmedspråk. Bahasa Indonesia er republikkens offisielle språk.

Forhistorie

[rediger | rediger kilde]

De første levningene av formennesket Homo erectus ble funnet på Java. H. erectus utviklet seg fra Homo habilis i Afrika for omkring 1,8 millioner år siden og spredte seg utover i tropisk sone utenfor Afrika, og kom etter hvert til Sørøst-Asia. Fossilfunn ved Sangiran og Mojokerto på det sentrale Java viser at H. erectus fantes her allerede for 1,6 og 1,8 millioner år siden. Fra en million år senere ble det funnet fossiler i huler på Sarawak, Filippinene og det østlige Java som tyder på at mennesker av australoid utseende, som dagens australske aboriginer og melanesierne stammer fra, levde i Sørøst-Asia for ca. 30 000 år siden.

Dagens javanesiske mennesketype er av mye yngre, og mongolsk, avstamning. Deres forfedre, som var en del av del den store austronesiske familien, synes å ha ankommet for bare 4 000 til 5 000 år siden fra fastlandet i nord. Sammen med denne steinalderkulturen kom åkerbruk og forbedret teknikk. Man har funnet fint polerte steinøkser, kurver og keramikk fra denne tiden på Java. Men det var den vietnamesiske Dongson-kulturen, som kom til Indonesia cirka 800 år f.Kr., som bragte med seg bronse og jern.

Fra 600-tallet til kolonitiden

[rediger | rediger kilde]

I denne perioden var det meste av dagens Indonesia preget av ulike buddhistiske og hinduistiske riker. Det første av disse var det buddhistiske Shrivijaya-riket, som hadde sin storhetstid fra 700- til 1000-tallet. Dette var en betydelig maritim makt som fra sin base på Sumatra regjerte over Sumatra, Java og Malayahalvøya i dagens Malayisa samt Filippinene. De forsøkte også erobre kysten av Tanganykia og Mosambik. Utvandrere fra dette riket koloniserte Madagaskar rundt år 830, og er opphavet til dagens befolkning der. Shrivijaya-riket var alliert med det buddhistiske Sailendra-riket på Java, som mellom 750 og 850 bygde Borobudur, verdens største buddhisttempel, og med annet javanesisk rike, det jordbruksbaserte og hinduistiske Medang-Mataram-riket, som blant annet bygde Prambanan-tempelet. Senere (1293 til cirka 1527) ble det hinduistiske Majapahit-riket etablert på Java. Dette var et mektig rike som regjerte over både dagens Indonesia, Malaysia og sør-Thailand, og regnes som en gullalder i Indonesias historie. Samtidig fikk islam stadig større innflytelse ved at lokale herskere konverterte fra hinduismen til islam, og da Majapahit-dynastiet falt, flyktet den hindustiske overklassen fra Java til Bali, og overførte dermed den hinduistise kulturen dit.

Kolonitiden

[rediger | rediger kilde]

Fra 1512 kom det portugisiske, nederlandske og britiske handelsmenn til Indonesia. I 1602 ble Det nederlandske ostindiske kompani etablert og var den dominerende europeiske makt i Indonesia til de gikk konkurs i 1799. Nederland opprettet da Nederlandsk India som en koloni. I starten kontrollerte nederlenderne kun mindre deler av dagens Indonesia og var i stadige kriger med lokale herskere. Spesielt krigen mot Aceh-sultanatet var langvarig (1873–1904) og medførte store tap for begge sider; først da fikk Nederland noenlunde kontroll over området som i dag er Indonesia.

Etter 2. verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Indonesia ble selvstendig fra Nederland i kjølvannet av andre verdenskrig. Under krigen var landet okkupert av Japan, og da japanerne forlot området greide ikke Nederland å gjenvinne kontrollen over sin tidligere koloni. I 1949 gav nederlenderne opp, og anerkjente Indonesias uavhengighet den 27. desember.

I 1960-årene gikk landet i nasjonalistisk retning under president Sukarno. Sukarno og hans parti representerte «den tredje vei» gjennom Organisasjonen av alliansefrie nasjoner. I et CIA-støttet statskupp i 1967 grep general Suharto makten, og i urolighetene som fulgte, ble hundretusener av vanlige mennesker påstått å være kommunister, og venstreradikale ble drept.

Internasjonale institusjoner beregner med forsiktige estimat, som blant annet bygde er at fra 500 000 til en million mennesker ble massakrert. Suharto dreide så politikken i en diktatorisk og USA-vennlig retning.

7. desember 1975 invaderte Indonesia Øst-Timor, som nettopp hadde oppnådd uavhengighet fra Portugal. Av totalt innbyggertall på 600 000-700 000, ble om lag 200 000 drept under okkupasjonen. Øst-Timor ble selvstendig 20. mai 2002.

Suharto beholdt makten frem til 1998, da han måtte gå av på grunn av et massivt press grunnet utbredt korrupsjon og økonomiske problemer. Bacharuddin Jusuf Habibie (født 25. juni 1936) ble Indonesias tredje president i perioden 1998-1999. Han ble avløst av Abdurrahman Wahid den 20. oktober 1999. Wahid var president frem til 23. juli 2001. Da overtok Sukarnos datter Megawati Sukarnoputri presidentvervet. I 2004 vant Susilo Bambang Yudhoyono presidentvalget da han slo Soekarnoputri. Med dette ble Yudhoyono Indonesias første president noensinne som var valgt direkte av folket.

Partiet til Suharto, Golkar, var fortsatt Indonesias største til og med parlamentsvalget i 2004.

Til tross for nye tanker og krav, er resirkuleringen av politiske eliter tydelig i Indonesia. Og de som satt med makten under Suharto har makt også i dag, det være seg militære eller sivile.[5]

Politikk og administrasjon

[rediger | rediger kilde]

Politisk ledelse og folkevalgte organer

[rediger | rediger kilde]
Indonesias presidenter Joko Widodo og Malaysias statsministre Mahathir bin Mohamad (9. august 2019)

Indonesia er en republikk som ledes av en president og en visepresident. Disse kan sitte i inntil to femårsperioder. Neste presidentvalg (per 2023) skal finne sted i februar 2024.[6]

Presidenten og viserpresidenten velges av Majelis Permusyawaratan Rakyat (folkets rådgivende forsamling). Denne forsamlingen er igjen inndelt i to kamre, Dewan Perwakilan Rakyat (DPD) og Dewan Perwakilan Daerah (DPR).

DPR består av 462 valgte representanter, i tillegg til 38 representanter utpekt av politiet og militæret. Fra og med 2009 skal ordningen med representanter utpekt av politi og militær, avvikles.

Provinser

[rediger | rediger kilde]

Indonesia har 34 provinser:

Indonesia utgjør den største økonomien i Sørøst-Asia, og er del av G20.[7] I 2009 ble landet rangert som nummer 111 på Human Development Index.

Ifølge Verdensbanken lever nesten halvparten av Indonesias befolkning på under to dollar dagen.[8] I desember 2008 var Indonesias utenlandsgjeld på 78 milliarder dollar.[9] Den indonesiske organisasjonen INFID mener at mesteparten av Indonesias gjeld er illegitim gjeld, spesielt etter Suhartos regime.[10] Time Magazine anslo i mai 1999 at Suharto-familien samlet hadde aktiva på over 70 milliarder USD.[11]

I 2008 var Indonesias utestående bilaterale gjeld til Norge 125 millioner dollar.[12] Denne gjelden stammer i stor grad fra utviklings- og miljøprosjekter fra 1990-årene. Syv prosjekter ble støttet med en total kostnadsramme på 198 millioner dollar. Indonesia skylder fremdeles Norge 99,4 millioner dollar for disse prosjektene.[13] Den norske organisasjonen SLUG lanserte i 2010 en rapport om Indonesias gjeld til Norge, som konkluderte med at Indonesias gjeld til Norge er illegitim, og at den bør slettes.[14]

Indonesia er rik på naturressurser, og eksporterer naturgass, tinn, kobber og gull. På tross av store forekomster av råolje må landet likevel importere olje.

Det indonesiske landbruket produserer i hovedsak gummi, ris, bananer, kaffe og kokosnøtter.

Landets viktigste handelspartnere er Japan, USA, Singapore, Australia, Malaysia og Kina.

Økonomiske nøkkeltall Verdi % av BNP År, kilde
BNP (Verdensbanken) 364,5 mrd USD 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) 6,3 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Industriproduksjon 4,3 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser 6,9 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd 8,09 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1. jan-7. mai 2008 -13,2 % The Economist mai 2008
Arbeidsløshet 9,8 % Q3 2007, The Economist nov 2007
Handelsbalanse 12 mnd 41,7 mrd USD Aug 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse 21 mnd 11,0 mrd USD 2,4 % Q2 2007, The Economist nov 2007
Budsjettbalanse -1,7 % 2007, The Economist nov 2007
BNP per innbygger 1 263 USD 2005, UNDP Database

Eksport og import

[rediger | rediger kilde]

Viktige importvarer er maskiner, transportutstyr, kjemikalier, mineralolje og råmaterialer. Viktige eksportvarer er naturgass, olje, naturgummi og tekstiler. De viktigste handelspartnerne er USA, Australia, Sør-Korea, Singapore, Tyskland og Japan.

Rettssystem

[rediger | rediger kilde]

Indonesias rettssystem er basert på sivilretts system, blandet med lokal sedvanerett og nederlandsk lov (Burgerlijk Wetboek).

De største byene i Indonesia er Jakarta (hovedstad, ca. 15 millioner innbyggere), Surabaya (2,7 millioner), Bandung (2,4 millioner) og Medan (1,9 millioner).

Den 26. august 2019 kunngjorde president Jokowi (Joko Widodo) at Jakarta på sikt skal miste statusen som Indonesias hovedstad, og at det planlegges å opprette en ny hovedstad som ligger delvis i North Penajam Paser Regency og delvis i Kutai Kartanegara Regency, som begge er del av Kalimantan Timur (Øst-Kalimantan)[15][4] på øya Borneo. For å settes i kraft må beslutningen om å endre hovedstad godkjennes av parlamentet.[4]

De fleste byene ligger på Java, som er ett av verdens tettest befolkede områder. Der bor 60 % av landets befolkning — vesentlig pga. gode jordbruksområder, selv om øya bare utgjør 7 % av landet. Mange millionbyer til tross bor fortsatt storparten av befolkningen på landsbygda.

Oppføring på UNESCOs lister

[rediger | rediger kilde]

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

Type nummerering
  1. ^ indonesisk: Republik Indonesia

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://www.worldometers.info/world-population/indonesia-population/.
  2. ^ https://uis.unesco.org/en/country/id.
  3. ^ U.S Library of Congress (2004): «Country Profile: Indonesia» (PDF). Pressemelding. Arkivert desember 2004.
  4. ^ a b c Picheta, Rob (26. august 2019). «Indonesia will build its new capital city in Borneo as Jakarta sinks into the Java Sea». CNN. Besøkt 26. august 2019. 
  5. ^ NUPI
  6. ^ Rachman, Joseph (22. mai 2023). «In Jakarta, Political Kingmaking Starts Now». Foreign Policy (på engelsk). Besøkt 7. juni 2023. «Indonesia’s next presidential election may not be until February 2024, but the race is already heating up. With a population of 270 million, Indonesia’s presidential elections in some ways resemble those of the United States, with massive rallies and enormous sums of money spent. Yet while U.S. politics is marked by polarization, ideological alignments in Indonesia are often less clear. And since 2014, one man has dominated Indonesian politics: President Joko Widodo, better known as Jokowi.» 
  7. ^ What is the G20 Arkivert 4. mai 2011 hos Wayback Machine.
  8. ^ Making the New Indonesia Work for the Poor. World Bank. 2006
  9. ^ Directorate General of Debt Management Office, Ministry of Finance of the Republic of Indonesia – Central Government Debt Quarter I 2009, fra fra nettstedet slettgjelda.no Arkivert 31. august 2010 hos Wayback Machine.
  10. ^ International NGO Forum on Indonesian Development - INFID
  11. ^ NOU 2009:19 Skatteparadis og Utvikling
  12. ^ Departemen Keuangan Republik Indonesia 2008 – Complete Debt Registration fra ”Is Indonesia’s Debt to Norway Illegitimate?” på slettgjelda.no Arkivert 31. august 2010 hos Wayback Machine.
  13. ^ Departemen Keuangan Republik Indonesia 2008 – Complete Debt Registration fra ”Is Indonesia’s Debt to Norway Illegitimate?” på slettgjelda.no Arkivert 31. august 2010 hos Wayback Machine.
  14. ^ Is Indonesia’s Debt to Norway Illegitimate? fra slettgjelda.no Arkivert 31. august 2010 hos Wayback Machine.
  15. ^ Kusuma, Hendra (26. august 2019). «Resmi! Jokowi Putuskan Ibu Kota RI Pindah ke Kaltim». detikfinance (på indonesisk). Besøkt 26. august 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]