Hopp til innhold

Jakarta

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Batavia» omdirigeres hit. For annen bruk, se Batavia (andre betydninger).
Jakarta

Flagg

Våpen

LandIndonesias flagg Indonesia
Ligger vedJavasjøen (retning ut fra posisjon: nord)
Ciliwung
Grunnlagt22. juni 1527 (Julian)
Hovedstadingen
Postnummer10110–14540
Retningsnummer021
Areal662 km²
Befolkning10 562 088[1] (2020)
Bef.tetthet15 954,82 innb./km²
SpråkMalay trade and creole languages, petjo, Buru, Fordata, Betawi Rediger på Wikidata
Høyde o.h.8 meter
Nettsidejakarta.go.id
Kart
Jakarta
6°10′30″S 106°49′39″Ø
Jakarta på Commons

Jakarta er hovedstaden i Indonesia.

Byen ligger på den nordvestlige kysten av øya Java. Med en befolkning på 10 187 595 (november 2011)[2] er den Indonesias og Sørøst-Asias største by og i, og den 13. mest befolkede byen i verden. Det offisielle storbyområdet, kjent som Jabodetabek (et navn dannet ved å kombinere de første stavelsene i Jakarta, Bogor, Depok, Tangerang og Bekasi), er det nest største i verden, og forstedene fortsetter også utover det offisielt definerte området. Jakarta er oppført som en verdensby i Globalization and World Cities Study Group and Networks (GaWC) lister fra 2008.[3] og dekker et område på 661 km². Dette området har befolkning på godt over 28 millioner,[4] noe som gjør det til et av verdens tettest befolkede områder.

I 2011 ble Jakarta rangert på 17.-plass blant verdens 200 største byer, et hopp fra 171.-plassen i 2007. Jakarta har dermed vokst raskere enn Kuala Lumpur, Beijing og Bangkok.[5]

Etter grunnleggelsen på 300-tallet ble Jakarta en viktig havne- og handelsby for kongeriket Sunda. Som «Batavia» vokste den seg stor som hovedstaden for Nederlandsk Østindia. Byen fikk navnet Jakarta i 1942 under den japanske okkupasjonen av Java, og ble hovedstad i Indonesia da landet ble selvstendig etter andre verdenskrig.

Byen er sete for ASEAN-sekretariatet.

Byen synker, fordi mye vann blir pumpet opp fra grunnen til bruk blant annet som drikkevann. I tillegg kommer havnivåstigning på grunn av global oppvarming; stigningen er pr 2024 på noe over 4 millimeter per år og går stadig raskere. Deler av byen ligger allerede under havoverflaten, omgitt av demninger. Store deler av byen vil bli oppgitt.[6] Nusantara vil bli landets nye hovedstad.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Området som i dag heter Jakarta, har tidligere hatt en rekke navn: Sunda Kelapa (397–1527), Jayakarta (1527–1619), Batavia (1619–1949) og Djakarta (1949–1972).

Det nåværende navnet kommer fra ordet Jayakarta, som stammer fra gammeljavanesisk og dermed til slutt fra sanskrit. Jayakarta oversettes som «seirende gjerning», «komplett handling» eller «full seier».

Jakarta blir kalt for «Big Durian», fordi byen sees på som det indonesiske motsvaret til New York («The Big Apple»).[7]

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Jakarta ligger på nordvestkysten av Java, ved munningen av Ciliwungelva i Jakartabukta, som er et inntak fra Javasjøen. Den nordlige delen av Jakarta ligger på sletteland, på omtrent åtte meter over havet. Dette bidrar til jevnlig flom. De sørlige delene av byen er preget av åser. Det er om lag tretten elver som flyter gjennom Jakarta, der de fleste flyter fra åslandskapet i den sørlige delen nordover mot Javasjøen. Den viktigste elva er Ciliwungelva som deler byen i vestlige og østlige administrative områder. Byen grenser mot provinsen Vest-Java i øst og provinsen Banten i vest.

De tusen øyene, som administrativt er en del av Jakarta, ligger i Jakartabukta nord for byen.

Opphør av status som hovedstad

[rediger | rediger kilde]

Den 26. august 2019 kunngjorde president Jokowi (Joko Widodo) at Jakarta skal miste sin rolle som Indonesias hovedstad og at den nye hovedstad planlegger å skulle ligge slik at den både innen North Penajam Paser Regency og Kutai Kartanegara Regency, hegge i Kalimantan Timur (Øst-Kalimantan).[8][9] Dette er på øya Borneo. For at beslutningen skal bli offisiels trenges første godkjennelse i parlamentet.[9]

Klima

[rediger | rediger kilde]

Jakarta har et varmt og fuktig ekvatorialt/tropisk klima (Af) etter Köppens klimaklassifisering. Plasseringen i den vestlige delen av Indonesia gjør at toppen av regntiden er i januar, med en gjennomsnittlig nedbørsnormal på 350 mm, og de laveste nedbørsmengdene får de i august med et månedlig gjennomsnitt på 60 mm.[10] Byen er fuktig gjennom året med daglige temperaturer mellom 25° og 38 °C.[11]

Klimadata for Jakarta
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 31.5 32.3 32.5 33.5 33.5 34.3 33.3 33.0 32.0 31.7 31.3 32.0 32,58
Normal min. temp. °C 24.2 24.3 25.2 25.1 25.4 24.9 25.1 24.9 25.5 25.5 24.9 24.9 24,8
Regnmengde (mm) 389.7 309.8 100.3 257.8 139.4 83.1 30.8 34.2 30.0 33.1 175.0 123.0 1 706,2

Normal antall regndager 26 20 15 18 13 17 5 5 6 9 22 12 168


Demografi

[rediger | rediger kilde]
År Befolkning
1870 65 000
1875 99 100
1880 102 900
1883 97 000
1886 100 500
1890 105 100
1895 114 600
1901 115 900
1905 138 600
1918 234 700
År Befolkning
1920 253 800
1925 290 400
1928 311 000
1930 435 184
1940 533 000
1945 600 000
1950 1 733 600
1959 2 814 000
1961 2 906 533
1971 4 546 492
År Befolkning
1980 6 503 449
1990 8 259 639
2000 8 384 853
2005 8 540 306
2006 7 512 323
2007 7 552 444
2010 9 588 198

* Folketelling 2010

Folketellingen i 2010 registrerte rundt 9,58 millioner mennesker, godt over alle offentlige anslag.[13] Området Jakarta dekker 662,33 km2, noe som gir en befolkningstetthet på 14 464 personer/km2 og den niende største urbane befolkningstetthet i verden.[14] Tilflytting fra distriktene rundt opphever i stor grad virkningen av familieplanleggingsprogrammene.[15] Befolkningen økte fra 1,2 millioner i 1960 til 8,8 millioner i 2004, og dette tallet dekker bare byens lovlige innbyggere.

Befolkningen i storbyområdet Jakarta er 28 019 545.[16] Definisjonen av storbyområdet Jakarta er riktignok utdatert siden Indonesias president Yudhoyono vurderer å utvide den til å omfatte områder som Purwakarta og Sukabumi,[17] sammen med en mulig flytting av statlige funksjoner til områder hvor tettheten er lavere, og dermed bedre samordningen av offentlige etater i hovedstadsregionen. Med en slik definisjon overgår befolkningen lett 30 millioner basert på tallene fra folketellingen i 2010.[16]

Administrasjon

[rediger | rediger kilde]

Kota eller kotamadya (byer) og distrikter i Jakarta

[rediger | rediger kilde]
Kart over byene (kotamadya) i provinsen Jakarta. Hver by er delt inn underdistrikter (Kecamatan).

Offisielt er Jakarta ikke en by, men en provins med spesiell status som hovedstad i Indonesia. Den har en guvernør (istedenfor en ordfører), og er delt inn i flere regioner (byer) med egne administrative systemer. Som en provins er det offisielle navnet på Jakarta Daerah Khusus Ibukota Jakarta («Den spesielle hovedstadsregionen Jakarta»), som på indonesisk forkortes til DKI Jakarta.

Jakarta er delt inn i fem kota eller kotamadya («byer» - tidligere kommuner), hver ledet av en ordfører - og et distrikt (kabupaten) ledet av en regent. I august 2007 holdt Jakarta sitt første valg til guvernørstolen, tidligere ble byens guvernører utnevnt av det lokale bystyret. Dette var en del av et landsomfattende desentraliseringsinitiativ, noe som skal åpne for direkte lokalvalg i flere områder.[18]

Byene / kommunene i Jakarta er:

  • Sentral-Jakarta (Jakarta Pusat) er Jakartas minste by og hjem til det meste av Jakartas administrative og politiske sentrum. Det er preget av store parker og nederlandske koloniale bygninger. Landemerker som Nasjonalmonumentet (Monas), Istiqlalmoskéen, Jakarta katedral og flere museum.[19]
  • Vest-Jakarta (Jakarta Barat) har den høyeste konsentrasjonen av småskala bedrifter i Jakarta. Området omfatter Jakartas Chinatown og landemerker fra den nederlandske kolonitiden som den kinesiske Langgam bygningen og Toko Merah. Vest-Jakarta inneholder en del av Jakartas gamleby.[20]
  • Sør-Jakarta (Jakarta Selatan), opprinnelig planlagt som en drabantby, er nå området for store eksklusive kjøpesentre og velstående boligområder. Jakarta Selatan fungerer som Jakartas grunnvannsbuffer,[21] men nylig har de grønne områdene blitt truet av nye utbygginger.
  • Øst-Jakarta (Jakarta Timur) er preget av flere industrisektorer. Det er også fortsatt noen områder av sumper og rismarker i denne byen..[22]
  • Nord-Jakarta (Jakarta Utara) er den eneste byen i Jakarta som er avgrenset av sjøen (Javasjøen). Nord-Jakarta inneholder en del av Jakartas gamleby, tidligere kjent som Batavia siden det 17. århundre, og var et senter for VOCs handelsaktivitet i Nederlandsk Østindia. De best tilrettelagte områdene for turister ligger i Nord-Jakarta.[23]

Den eneste distriktet (kabupaten) i Jakarta er:

  • De tusen øyene (Kepulauan Seribu), tidligere et underdistrikt av Nord-Jakarta, er en samling av 105 små øyer som ligger i Javasjøen. Den har en høy verneverdi på grunn av sine unike og spesielle økosystemer. Marin turisme, som dykking, vannsykkel og vindsurfing, er den viktigste aktiviteten for turister i dette området. Den viktigste transporten mellom disse øyene er hurtigbåt eller små ferger.[24]
Jakartas byer/distrikter (Kota Administrasi/Kotamadya)
By/distrikt Areal (km2) Befolkning (2010) Befolkningstetthet (per km2)
Sør-Jakarta (Jakarta Selatan) 141,27 2 057 080 14 561
Øst-Jakarta (Jakarta Timur) 188,03 2 687 027 14 290
Sentral-Jakarta (Jakarta Pusat) 48,13 898 883 18 676
Vest-Jakarta (Jakarta Barat) 129,54 2 278 825 17 592
Nord-Jakarta (Jakarta Utara) 146,66 1 645 312 11 219
De tusen øyene (Kepulauan Seribu) 8,7 21 071 2 422

Økonomi

[rediger | rediger kilde]

Økonomien er nært knyttet til finansiell tjenesteyting, handel og industriproduksjon. Industriproduksjonen er spredt over flere felter, med større sektorer innen produksjon av elektronikk, biler, kjemikalier, maskinteknikk og bioteknologi.[25] Jakarta er den mest luksuriøse og travleste byen i Indonesia, og i 2009 hadde 13 % av befolkningen i Jakarta en inntekt per hode på mer enn 108 000 000 rupiyah (10 000 US-dollar).[26]

Samtidig er Jakarta en by med store kontraster og store forskjeller mellom fattig og rik. En ny lov fra 2007 forbyr å gi penger til tiggere, gatemusikanter og gateselgere, det ble forbudt å sette opp bosetninger på elvebredder og langs motorveier, og spytting og røyking på offentlig transport kan resultere i bøter. Rengjøring av frontruter og tips for å dirigere trafikk i veikryss vil også bli straffet. Kritikere av den nye lovgivningen hevder at slike lover vil være vanskelig å håndheve og de har en tendens til å overse den desperate fattigdommen for mange av hovedstadens innbyggere.[27]

Etter en idé implementert i Singapores Orchard Road i 2011 sa Jakartas administrasjon at de ville begrense parkering på gaten på Jl Hayam Wuruk (Haram Wuruk St) og Jl Gajah Mada i Sentral-Jakarta. De sa også at de ville fjerne ulovlige selgere og tiggere fra fortau og gater i området.[28] I praksis har disse tiltakene bare vært delvis vellykket.

Turisme

[rediger | rediger kilde]

De fleste av de besøkende til Jakarta er innenlandske turister fra hele Indonesia. Som inngangsporten til Indonesia, fungerer Jakarta ofte som stop-over for utenlandske besøkende på vei til populære indonesiske turistmål som Bali og Yogyakarta.

I tillegg til monumenter, landemerker og museer rundt Medan Merdeka og Jakartas gamleby, inkluderer turistattraksjonene Taman Mini Indonesia Indah, Ragunan Zoo, det gamle havneområdet Sunda Kelapa og Ancol Dreamland-komplekset i Jakartabukta.

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]
Jalan Thamrin (Thamrins gate), en hovedvei i Sentral-Jakarta

Som en av de mest befolkede byene i verden, sliter Jakarta med transportproblemer.[29]

Veitransport

[rediger | rediger kilde]

Til tross for at det finnes flere brede veier sliter Jakarta med trafikkorker på grunn av tung trafikk, særlig i det sentrale forretningsstrøket. Mye av årsaken ligger i at utbedringer i veinettet tidligere i stor grad ble utført med tanke på privatbilisme.[30] For å redusere tallet på trafikkorker, har noen av de største veiene i Jakarta en 'tre i en' regel i rushtiden. Denne regelen ble introdusert i 1992, og la ned forbud mot å ha færre enn tre passasjerer i hver bil på visse veier til visse tider.

Motorisert bajaj

Tuktuker, kalt bajaj, sørger for lokal transport i bakgatene i noen deler av byen. Fra tidlig på 1940-tallet til 1991 var de en vanlig form for lokal transport i byen. I 1966 ble det estimert at det opererte 160 000 rickshawer i byen; så mye som 15% av Jakartas arbeidstakere holdt på med rickshawkjøring. I 1971 ble rickshawer forbudt på hovedveiene, og kort tid senere prøvde styresmaktene å gjennomføre et totalforbud. Dette reduserte antallet vesentlig, men fjernet dem ikke helt fra trafikkbildet. En særlig aggressiv kampanje for å fjerne dem i 1990 og 1991 var vellykket, men under den økonomiske krisen i 1998 returnerte noen da kontrollforsøkene fra styresmaktene ble mindre effektive.[31]

Selv om motorsykkeltaxier, kalt ojeks, ikke er en offisiell form for offentlig transport kan de bli funnet i hele Indonesia og i Jakarta. De er spesielt nyttige på overfylte urbane veier og i trange smug hvor andre biler ikke kommer fram. I november 2011 ble Taxijek lansert i Jakarta. Det er i hovedsak en taxi, men med en motorsykkel istedenfor en bil. Foruten taksameter og selskapets identitetskort, har passasjeren tilgang til en hjelm, engangshårnett til å bruke under hjelmen og en ekstra regnfrakk. I motsetning til vanlige ojeker er har taxijeks lov til å gå inn inngjerede kvartaler og de krever vanligvis en lavere pris.[32]

Jernbane og vannveier

[rediger | rediger kilde]

Flere jernbanelinjer betjener Jakarta og kobler byen til naboregionene; Depok og Bogor i sør, Tangerang og Serpong i vest, og Bekasi, Karawang, og Cikampek i øst. I rushtiden overstiger tallet på passasjerer systemets kapasitet kraftig og opphoping er vanlig.

Det ble planlagt en énskinnebane gjennom byen, og en del av det var allerede under bygging, da prosjektet stoppet i 2004. Det ble offisielt gitt opp i 2008, hovedsakelig på grunn av mangel på investorer til å finansiere det hele. Hvis det hadde blitt gjennomført ville monorailen ha bestått av to linjer.

Et tolinjers metrosystem er foreslått, med en nord-sør linje mellom Kota og Lebak Bulus, uten forbindelser til de kansellerte monoraillinjene, og en øst-vest linje, som vil kobles til nord-sør linjen på Sawah Besar Station. Når det står ferdig vil det være en kombinasjon av t-bane og forhøyede spor. Byggingen startet i april 2012 og de første 15,2 kilometrene mellom Hotel Indonesia og Lebak Bulus og nord-sør linjen er planlagt å være operativt innen 2016.[33]

Den 6. juni 2007 åpnet Vannveien, en ny båttjeneste langs Ciliwungelva.[29][34] På grunn av den store mengden flytende søppel som satte seg fast propellen er den ikke lenger i drift. Varierende vannstand i den tørre og den våte årstiden var også en medvirkende faktor til nedleggelse.

Lufttransport

[rediger | rediger kilde]
Terminal 1 på Soekarno-Hatta internasjonale flyplass

Soekarno-Hatta internasjonale flyplass (CGK) er den viktigste flyplassen i Jakarta, og Indonesias hovedport til omverden. Den blir benyttet av både private og kommersielle flyfraktere og kopler Jakarta med andre indonesiske byer og internasjonale reisemål. Den er Indonesias travleste flyplass med over 47 millioner passasjerer årlig. Den andre flyplassen, Halim Perdanakusuma internasjonale flyplass (HLP) betjener mest private flygninger samt fly med regjeringsmedlemmer og presidenten.

Vennskapsbyer

[rediger | rediger kilde]

Jakarta har flere vennskapsbyer rundt om i verden:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.citypopulation.de/php/indonesia-admin.php.
  2. ^ «Jumlah Penduduk Provinsi DKI Jakarta». Dinas Kependudukan dan Catatan Sipil. Arkivert fra originalen 8. april 2012. Besøkt 19. april 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. april 2012. Besøkt 9. desember 2012. 
  3. ^ «The World According to GaWC 2008». Globalization and World Cities Study Group and Network (GaWC). Loughborough University. Besøkt 7. desember 2009. 
  4. ^ Sensus Penduduk 2010. Biro Pusat Statistikk Arkivert 13. oktober 2010 hos Wayback Machine.
  5. ^ «Foke lebih yakin lembaga survei asing». 24. april 2012. 
  6. ^ «Jakarta’s uncertain future: finding solutions to climate change and its unequal social consequences in Indonesia’s capital», Asiatic Affairs (2. mars 2024)
  7. ^ «Sojourn In The Big Durian». ThingsAsian. Besøkt 14. mars 2011. 
  8. ^ Kusuma, Hendra (26. august 2019). «Resmi! Jokowi Putuskan Ibu Kota RI Pindah ke Kaltim». detikfinance (på indonesisk). Besøkt 26. august 2019. 
  9. ^ a b Picheta, Rob (26. august 2019). «Indonesia will build its new capital city in Borneo as Jakarta sinks into the Java Sea». CNN. Besøkt 26. august 2019. 
  10. ^ Turner, Peter (1997). Java (1st edition utg.). Melbourne: Lonely Planet Publications. s. 37. ISBN 0-86442-314-4. 
  11. ^ «Jakarta: When to Go». Lonely Planet. Lonely Planet Publications. 2008. Besøkt 6. oktober 2008. 
  12. ^ «World Weather Information Service – Jakarta». juni 2011. Arkivert fra originalen 19. desember 2022. Besøkt 6. desember 2012. 
  13. ^ Setiawati, Indah (28. august 2010). «After census city plans for 9.5 million» (på engelsk). Besøkt 9. desember 2012. 
  14. ^ BRT – CASE STUDY 5 – Annex 5 Case Studies and Lessons – Module 2: Bus Rapid Transit (BRT): Toolkit for Feasibility Studies Arkivert 28. august 2011 hos Wayback Machine.. Sti-india-uttoolkit.adb.org. Besøkt 12. juni 2011.
  15. ^ Jakarta in Figures. Statistics DKI Jakarta Provincial Office, Jakarta. 2008. 
  16. ^ a b «Publikasi Provinsi dan Kabupaten Hasil Sementara SP2010». Bps.go.id. Arkivert fra originalen 13. oktober 2010. Besøkt 14. mars 2011. 
  17. ^ «Tempo Interaktif: President’s Greater Jakarta Plan Criticized». Tempointeractive.com. 17. januar 2011. Arkivert fra originalen 20. juli 2011. Besøkt 14. mars 2011.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 20. juli 2011. Besøkt 9. desember 2012. 
  18. ^ «Jakarta holds historic election». BBC News. BBC. 8. august 2007. 
  19. ^ «Central Jakarta Profile». The City Jakarta Administration. Jakarta.go.id. Arkivert fra originalen 11. september 2009. Besøkt 19. desember 2009.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 11. september 2009. Besøkt 9. desember 2012. 
  20. ^ «West Jakarta Profile». The City Jakarta Administration. Jakarta.go.id. Arkivert fra originalen 11. september 2009. Besøkt 24. februar 2010.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 11. september 2009. Besøkt 9. desember 2012. 
  21. ^ «South Jakarta Profile». The City Jakarta Administration. Jakarta.go.id. Arkivert fra originalen 5. juli 2009. Besøkt 19. desember 2009.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 5. juli 2009. Besøkt 9. desember 2012. 
  22. ^ «East Jakarta Profile». The City Jakarta Administration. Jakarta.go.id. Arkivert fra originalen 14. oktober 2009. Besøkt 19. desember 2009.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 14. oktober 2009. Besøkt 9. desember 2012. 
  23. ^ «North Jakarta Profile». The City Jakarta Administration. Jakarta.go.id. Arkivert fra originalen 13. september 2009. Besøkt 19. desember 2009.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 13. september 2009. Besøkt 9. desember 2012. 
  24. ^ «"Thousand Island" Profile». The City Jakarta Administration. Jakarta.go.id. Arkivert fra originalen 16. juni 2009. Besøkt 19. desember 2009.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 16. juni 2009. Besøkt 9. desember 2012. 
  25. ^ [1]
  26. ^ Tak ada Krisis untuk Konsumtivisme. epaper.kompas.com. 1. mai 2009. 
  27. ^ http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/asia-pacific/6989211.stm; "Condemned Communities: Forced Evictions in Jakarta" Human Rights Watch Sep 2006.
  28. ^ «Jakarta's Hayam Wuruk, Gajah Mada to follow Orchard Road model» (på engelsk). The Jakarta Post. 14. juni 2011. Besøkt 11. desember 2012. 
  29. ^ a b Williamson, Lucy (6. juni 2007). «Jakarta begins river boat service». BBC News. 
  30. ^ «Transportation Issues and Future Condition in Tokyo, Jakarta, Manila and Hiroshima» (PDF). Besøkt 11. mai 2010. 
  31. ^ Azuma, Yoshifumi (2003). Urban peasants: beca drivers in Jakarta. Jakarta: Pustaka Sinar Harapan.
  32. ^ «Meet Taxijek: Motorcycle taxi with a meter». 22. februar 2012. 
  33. ^ «City launches two busway routes». The Jakarta Post. Besøkt 14. mars 2011. 
  34. ^ «Jakarta gets its first klong taxis». Bangkok Post. The Post Publishing Public Co. Arkivert fra originalen 18. januar 2008.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 18. januar 2008. Besøkt 18. desember 2012. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jakarta&oldid=24775989»