Slovakia
| Den slovakiske republikk | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| slovakisk: Slovenská republika | |||||||
| |||||||
|
| |||||||
| Ligger ved | |||||||
| Innbyggernavn | Slovak, slovakisk | ||||||
| Grunnlagt | 1. januar 1993 | ||||||
| Hovedstad | Bratislava | ||||||
| Tidssone | UTC+1 | ||||||
| Areal – Totalt – Vann | Rangert som nr. 130 49 035 km² 0 % | ||||||
| Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 117 5 449 270[1] (2021) | ||||||
| Bef.tetthet | 111,13 innb./km² | ||||||
| HDI | 0,848 (2021) | ||||||
| Styreform | Republikk | ||||||
| President | Peter Pellegrini | ||||||
| Statsminister | Robert Fico | ||||||
| Offisielt språk | Slovakisk | ||||||
| Uavhengighet fra | Tsjekkoslovakia 1. januar 1993 | ||||||
| Valuta | Euro (EUR) | ||||||
| Nasjonaldag | 1. januar | ||||||
| Nasjonalsang | Nad Tatrou sa blýska | ||||||
| ISO 3166-kode | SK | ||||||
| Toppnivådomene | .sk | ||||||
| Landskode for telefon | +421 | ||||||
| Landskode for mobilnett | 231 | ||||||
Slovakia, offisielt Den slovakiske republikk‚ er en innlandsstat i Sentral-Europa. Landet har omtrent 5,4 millioner innbyggere og dekker et areal på 49 035 km². Hovedstaden er Bratislava.
Innbyggerne i landet er for det meste slovaker som taler det slaviske språket slovakisk, men det finnes en ungarsk minoritet sør i landet langs grensen til Ungarn. Slovakisk er offisielt språk.
Slovakia er relativt ung som selvstendig stat. Landet ble uavhengig i 1993 da Tsjekkoslovakia ble oppløst. Opp igjennom historien har området stort sett vært underlagt mektigere naboriker, slik som Stormähren, Kongedømmet Ungarn og Østerrike-Ungarn.
Siden uavhengigheten har Slovakia vært et stabilt demokrati med stor økonomisk vekst. Landet sluttet seg til Den europeiske union og NATO i 2004 og har tatt i bruk euro som sin valuta. Slovakia er en del av Schengenområdet.
Naturgeografi
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Slovakias geografi
Slovakia er en innlandsstat i Sentral-Europa. Arealet er på 49 035 km². I nord grenser landet til Polen, i øst til Ukraina, i sør til Ungarn, i vest til Østerrike og i nordvest til Tsjekkia.
Landet ligger mellom 47° og 50° nordlig bredde og 16° og 23° østlig lengde. Avstanden fra ytterpunktene i øst og vest er rundt 416 km, fra nord til sør 208 km.[2]
Landskapet domineres av Vest-Karpatene med skogkledde fjell, åser og daler over mye av landet, særlig i nord og nordvest. Her finnes Lillekarpatene, De hvite Karpatene og Tatra. Fjellene er høyest i nord, der Gerlachovský štít i Høye Tatra er landets høyeste punkt med 2655 moh.[2] Midt i landet ligger Lave Tatra, mens Malá Fatra (Lille Fatra) og Veľká Fatra (Store Fatra) preger landskapet i sentrale og vestlige deler av landet. De slovakiske malmfjellene øst i landet vitner om mineralforekomster.[2] Her finnes også den 800 km² store Slovenský kras som er Europas største karstformasjon.[3] Formasjonen er utgravd med kløfter, huler og grotter. Her finnes isgrotten Dobšinská, som har et 20 meter tykt isgulv.
Høyden på fjellene avtar jo lenger sør man kommer. Ved Donau i sørvest strekker Den pannoniske slette seg med fruktbart slettelandskap inn i Slovakia. Også ved og Tisza sørøst i landet er det fruktbart slettelandskap. 40 % av landet er dekket av skog, 11 % er grasland og 29 % av arealet er dyrkbar jord.[2]
I fjellområdene er furu og gran de vanligste treslagene, mens lavlandet har eik, bjørk og lind.[2] I skogene finnes rødrev, hare, hjort, bjørn, gaupe, ekorn, villkatt og bisam. Villsvin og ulv lever i fjellområdene.[2]
96 % av arealet ligger i Donau-bassenget, de øvrige 4 % i Wisła-bassenget.[2] Donau og sideelva Ipeľ utgjør grensen til Ungarn. Váh, Hron, Nitra, Ondava, Laborec og Hornád er andre viktige elver.[2]
Klima
[rediger | rediger kilde]Slovakia har kontinentalt klima. Det innebærer varme somre med høy luftfuktighet og kalde og tørre vintre. Årsnedbøren er på 800 mm.[2]
Befolkning
[rediger | rediger kilde]| År | Bef. | ±% |
|---|---|---|
| 1970 | 4 537 290 | — |
| 1980 | 4 991 168 | +10,0% |
| 1991 | 5 274 335 | +5,7% |
| 2001 | 5 379 455 | +2,0% |
| 2011 | 5 397 036 | +0,3% |
| Kilde: Folketellingen i 2011[4] | ||
Ved folketellingen i 2011 hadde Slovakia en folkemengde på 5 397 036.[4]
Språk
[rediger | rediger kilde]Grunnloven gjør slovakisk til offisielt språk.[5] I områder sør i landet, langs grensen til Ungarn, benyttes også ungarsk.
Folkegrupper
[rediger | rediger kilde]Majoriteten av Slovakias befolkning er slovaker (80,7 %),[6] mens en litt lavere andel (78,6 %) oppgir å ha slovakisk som morsmål.[7] Ungarerne er den største minoriteten. 9,4 % har ungarsk som morsmål (2011).[7] Romene er den nest største minoriteten med 2 % av befolkningen ved folketellingen i 2011. Andre nasjonale minoriteter er tsjekkere (0,6 %), rutenere (0,6 %), moravere (0,1 %), tyskere (0,1 %), ukrainere (0,1 %) og polakker (0,1 %) (folketelling, 2011).[6]
Religion
[rediger | rediger kilde]
Trossamfunn i Slovakia (2011).
Grunnloven erklærer at staten ikke er knyttet til noen ideologi eller religion (§ 1). Den garanterer tros- og religionsfrihet (§ 24, § 13).[5]
Befolkningen er for det meste kristne. 62 % tilhører Den katolske kirke (folketellingen i 2011) og 3,8 % tilhører Den slovakiske gresk-katolske kirke. 5,9 % er protestanter tilhørende Den evangeliske kirke av den augsburgske bekjennelse i Slovakia (Evanjelická cirkev augsburského vyznania na Slovensku, ECAV), mens 1,8 % tilhører Den reformerte kirke i Slovakia (Reformovaná kresťanská cirkev na Slovensku). De jødiske samfunnene utgjorde i 2011 0,1 % av befolkningen. Ved folketellingen i 2011 oppga 13,4 % at de ikke hadde noen religiøs tilhørighet.[8]
Historie
[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikler: Slovakias historie og Tsjekkoslovakias historie
Det nåværende Slovakia var en del av kongeriket Ungarn, og av det forente keiserlige og kongelige monarkiet Østerrike-Ungarn frem til 1918, da det ble en del av den nye staten Tsjekkoslovakia. Slovakia ble opprettet som egen stat første gang i 1939 som følge av Münchenavtalen, og landet var alliert med Tyskland under krigen og var en satellittstat av Nazi-Tyskland som eksisterte fra 14. mars 1939 til 4. april 1945. Republikken Slovakia dekket mesteparten av landområdet som er kontrollert av dagens Slovakia, bortsett fra noen områder sør og øst i landet som da var en del av Kongedømmet Ungarn. Republikken grenset til Tyskland, Riksprotektoratet Böhmen-Mähren, Polen (senere Generalguvernementet) og Ungarn.
Flere land anerkjente staten Slovakia, inkludert Tyskland, Kinas provisoriske regjering, Italia, Ungarn, Japan, Litauen, Sovjetunionen, Romania, Spania og Vatikanstaten. Etter andre verdenskrig oppløste de allierte Republikken Slovakia i henhold til Münchenavtalen fra 1938 og landet ble innlemmet i Tsjekkoslovakia.
I 1945 ble landet igjen en del av det gjenopprettede Tsjekkoslovakia, som var kommunistisk styrt og under sterk innflytelse fra Sovjetunionen frem til 1989. Etter Sovjetunionens fall ble staten Slovakia gjenopprettet 1. januar 1993. Slovakia ble medlem av den europeiske union i mai 2004.
Populistpartiet Smer-SD, - som blir ledet av Roberto Fico vant valget i 2023.[9]
De dannet en koalisjon med sentrum-venstrepartiet Hlas-SD og det nasjonalistiske og åpent prorussiske partiet SNS.
Dermed ble Roberto Fico statsminister for tredje gang.[10]
Politikk og administrasjon
[rediger | rediger kilde]Slovakia er en demokratisk republikk med et parlamentarisk flerpartisystem. Mesteparten av den utøvende makten ligger hos lederen av regjeringen, statsministeren, vanligvis lederen for det største partiet i nasjonalforsamlingen. Statsministeren utpekes av presidenten, men trenger parlamentarisk flertall. Resten av regjeringen utnevnes av presidenten på anbefaling ifra statsministeren.
President
[rediger | rediger kilde]Presidenten velges i direkte valg for en periode på fem år. Det kreves absolutt flertall for å bli valgt og om nødvendig avholdes to valgomganger. For å stille som kandidat i presidentvalg kreves det nominasjon støttet av minst 15 medlemmer av Nasjonalrådet eller minst 15000 underskrifter fra stemmeberettigete.[11] En president kan sitte i maksimalt to perioder.
Peter Pellegrini fikk i 2024 over 53 % av stemmene ved presidentvalget. Han regnes som nær alliert av Robert Fico og har vært skeptisk til støtten til Ukraina etter Russlands invasjon i 2022.[12]
Lovgivende forsamling
[rediger | rediger kilde]Den lovgivende makten ligger hos Nasjonalrådet for Den slovakiske republikken (Národná Rada Slovenskej Republiky). Nasjonalrådet har ett kammer med 150 representanter.
Nasjonalrådet velges for en periode på fire år. Valgordningen forholdstallsvalg basert på partilister. Sperregrensen er 5 %.[11] Hele landet er én valgkrets.
Partisystem
[rediger | rediger kilde]Slovakia har flerpartisystem.[13] Det sosialdemokratiske partiet Smer – sociálna demokracia dominerte ved valget i 2014.[14] Andre partier er de kristendemokratiske Krest'ansko-demokraticke hnutie (KDH) og Slovenská Demokratická a Kresťanská Únia - Demokratická strana, det konservative Obycajní Ludia a nezávislé osobnosti, det liberale Sloboda a Solidarita og det nasjonalistiske Slovenská národná strana. Most–Híd er et interetnisk parti som søker samarbeid mellom folkegruppene i landet.[13]
Dømmende makt
[rediger | rediger kilde]Den dømmende makten er hos høyesterett (Ústavný súd), de 13 medlemmene blir valgt av presidenten etter å ha blitt nominert av Nasjonalrådet.
Forsvars- og utenrikspolitikk
[rediger | rediger kilde]Slovakia har vært medlem av EU siden 1. mai 2004 og NATO siden 29. mars samme år. Landet er også medlem av FN, og satt i sikkerhetsrådet i perioden 2006-07.
Slovakia avviklet obligatorisk førstegangstjeneste i 2004, - men har frivillig førstegangstjeneste for menn og kvinner mellom 18 og 30 år.[15]
Administrativ inndeling
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikler: Slovakias regioner og Slovakias distrikter
Slovakia er delt inn i 8 regioner eller fylker (slovakisk: kraj, flertall kraje). Disse har navn etter regionens hovedsete. Regionene har siden 2002 hatt en viss grad av selvstyre.
- Bratislava-regionen (Bratislavský kraj), hovedstad Bratislava
- Trnava-regionen (Trnavský kraj), hovedstad Trnava
- Trenčín-regionen (Trenčiansky kraj), hovedstad Trenčín
- Nitra-regionen (Nitriansky kraj), hovedstad Nitra
- Žilina-regionen (Žilinský kraj), hovedstad Žilina
- Banská Bystrica-regionen (Banskobystrický kraj), hovedstad Banská Bystrica
- Prešov-regionen (Prešovský kraj), hovedstad Prešov
- Košice-regionen (Košický kraj), hovedstad Košice
Hver av regionene er også delt opp i distrikter (okresy, entall okres). Det er tilsammen 79 distrikter i Slovakia. Distriktene er videre delt inn i kommuner, totalt 2 891. Av disse har 141 bystatus.
Nasjonalsymboler
[rediger | rediger kilde]Flagget er en vannrett delt trikolor i fargene hvitt, blått og rødt med riksvåpenet plassert mot stangsiden av flaggduken. Riksvåpenet har rødt skjold med et sølv dobbeltkors på et blått treberg. Motivet fra riksvåpenet går igjen i statsseglet der det er omgitt av omskriften «SLOVENSKÁ REPUBLIKA» med et lindeblad nederst.[16]
Nasjonalsangen er «Nad Tatrou sa blýska» («Lyn over Tatra»). Den har tekst av Janko Matúška til melodi fra en folketone.
Økonomi og næringsliv
[rediger | rediger kilde]Slovakia har etter kommunismens fall gjennomført den vanskelige overgangen ifra planøkonomi til en moderne markedsøkonomi. Den store privatiseringsreformen er nesten ferdig, banksektoren er nesten utelukkende på utenlandske hender og utenlandske investeringer har økt.
Slovakia har de siste årene hatt en stor økonomisk vekst. Med en vekst i BNP på 8,9 % i 2006 plasserer Slovakia seg helt i toppen i OECD.
Arbeidsløsheten nådde en topp på 19,8 % i 2001, men har falt betraktelig siden 2003. I mars 2007 var den på 8,9 %. Økonomisk fremgang og eksport av arbeidskraft har bidratt til nedgangen, men den er fortsatt blant de høyere i EU.
Inflasjonen har svingt kraftig på 2000-tallet, og gikk fra 12,0 % i 2000 ned til 3,3 % i 2002. Den gikk deretter noe opp og var på 3,7 % i 2005.
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 55,0 mrd US$ | 2006, Verdensbanken | |
| BNP (vekst) (Verdensbanken) | 6,02 % | 2005, UNDP Database | |
| BNP (vekst) (Eurostat) | 8,7 % | 2007, Eurostat (europa.eu) | |
| Industriproduksjon | 15,4 % | Q2 2007, Eurostat (europa.eu) | |
| Konsumpriser 2004 | 7,5 % | 2004, UNDP Database | |
| Konsumpriser 2006 | 4,3 % | 2006, Eurostat (europa.eu) | |
| Arbeidsløshet | 18,0 % | 2004, UN Statistics (unstats.un.org) | |
| Renter 3 mnd 2006 | 4,33 % | 2006, Eurostat (europa.eu) | |
| Renter 3 mnd 2007 | 4,25 % | Apr 2007, Forex | |
| Handelsbalanse | -0,41 mrd US$ | 2003, UNDP Database | |
| Betalingsbalanse | -0,28 mrd US$ | 2003, UNDP Database | |
| Utviklingshjelp | 0,01 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
| BNP per innb | 5 US$ | 2005, UNDP Database |
Valuta og sentralbank
[rediger | rediger kilde]Etter at landet ble selvstendig i 1993 ble Slovakias nasjonalbank opprettet som landets sentralbank og koruna innført som pengeenhet. Vekslingskursen var fram til 2. oktober 1998 knyttet til en valutakurv med fluktuasjonsintervall. Etter dette var vekslingskursen flytende. Fra 1. januar 1999 var euroen referansevaluta for korunaen. Slovakia innførte euro den 1. januar 2009.[17]
Samfunn
[rediger | rediger kilde]Største byer
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Liste over byer i Slovakia
Bratislava er Slovakias hovedstad og største by. Ved utgangen av 2013 hadde Bratislava 417 389 innbyggere.[18] Bratislava ligger sørvest i landet, ikke langt fra grensen til Østerrike og nabolandets hovedstad Wien. Det er 64 km mellom de to hovedstedene.[19]
Nest største by er Košice med 239 797 innbyggere.[18] Košice ligger øst i landet. Andre større byer er Prešov, Žilina, Nitra, Banská Bystrica og Trnava.
Oppføring på UNESCOs lister
[rediger | rediger kilde]Verdensarvsteder
Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
- Byen Vlkolinec
- Spišské hrad og tilhørende kulturelle monumenter
- Byen Banska Štiavnica
- Grottene i Slovensky karst (delvis i Ungarn)
- Historisk sentrum i Bardejov
- Isgrotten i Dobschau
- Bøkeurskoger i Karpatene og andre steder i Europa
- Trekirkene i Karpatene
Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
- 2005 – Fujara-fløyten, både selve instrumentet og dets musikk
- 2005 – Dukketeater (sammen med Tsjekkia)
- 2013 – Musikk fra Terchová
- 2015 – Sekkepipe
- 2018 – Blaudruck/Modrotisk/Kékfestés/Modrotlač, farging/trykking med indigofarge
- 2019 – Drotárstvo, trådhåndverk
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Počet obyvateľov podľa pohlavia v SR k 1. 1. 2021». Sčítanie obyvateľov, domov a bytov 2021 na Slovensku (på slovakisk). Besøkt 21. desember 2021.
- ^ a b c d e f g h i OECD Environmental Performance Reviews: Slovak Republic 2011, OECD Publishing, 2011, s. 25.
- ^ Øst-Europa, Oslo: Gyldendal, 1987, s. 26.
- ^ a b Table 1 Development in the number of inhabitants - 2011, 2001, 1991, 1980, 1970, The 2011 Population and Housing Census, Statistical Office of the Slovak Republic. Lest 26. september 2015.
- ^ a b Constitution of the Slovak Republic, Slovakias presidentembete. Lest 26. september 2015.
- ^ a b Table 10 Population by nationality - 2011, 2001, 1991, The 2011 Population and Housing Census, Statistical Office of the Slovak Republic. Lest 26. september 2015.
- ^ a b Table 11 Population by mother tongue 2011, 2001 , The 2011 Population and Housing Census, Statistical Office of the Slovak Republic. Lest 26. september 2015.
- ^ Table 14 Population by religion - 2011, 2001, 1991, The 2011 Population and Housing Census, Statistical Office of the Slovak Republic. Lest 26. september 2015.
- ^ «Prorussiske populister vant valget i Slovakia». vg.nett. 01.10.2023.
- ^ «Fico utnevnt som statsminister i Slovakia for tredje gang – tar med seg prorussisk parti». Nettavisen. 25.10.2023.
- ^ a b «Description of electoral system», IFES Election Guide. Lest 27. september 2015.
- ^ NRK (7. april 2024). «Ukraina-skeptiske Pellegrini blir president i Slovakia». NRK. Besøkt 7. april 2024.
- ^ a b «Slovakia - Political parties» Arkivert 15. september 2015 hos Wayback Machine., European Election Database, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Lest 27. september 2015.
- ^ «Election for Národná rada (National Council)», IFES Election Guide. Lest 27. september 2015.
- ^ «Eksperter: Putin tvinger Europa til dette». TV2.no. 27.07.2024.
- ^ «Symbols», Slovakias preidentembete. Lest 27. september 2015.
- ^ «Historical Exchange Rates», Slovakias nasjonalbank. Lest 27. september 2015.
- ^ a b Regional Statistical Yearbook of Slovakia 2014, Štatistický úrad Slovenskej republiky , 2015, s. 17–19. Tilgjengelig fra Slovakias statistiske sentralbyrå.
- ^ «Bratislava and Vienna - the two capitals now even closer», Bratislavaguide, 18. juni 2008. Lest 27. september 2015.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- The Slovak Republic Government Office
- (no) Statistikk og andre data om Slovakia i FN-sambandets nettsted Globalis.no
|
På Commons finnes et atlas for Slovakia |
 |  | ||
 | ||
Kursiv indikerer at landet ikke er med i EU. | ||
| ||
| Institusjoner |  | |
|---|---|---|
| Medlemmer | ||
