Hamburger
.JPG)
Hamburger er en betegnelse på en matrett; begrepet kan vise til både selve kjøttet og den ferdige retten som vanligvis serveres som to stykker brød med rent, finhakket stekt eller grillet kjøtt mellom. Hamburger kan også serveres som en åpen sandwich, med overdelen av brødet ved siden av.
Ingredienser og tilberedelse
[rediger | rediger kilde]Kjøttet består opprinnelig av rent, grovkvernet storfekjøtt, men kan også bestå av kylling, kalkun, svin, en blanding av disse, eller til og med fisk eller grønnsaker. Man serverer ofte en hamburger med salat, bacon, tomat, sylteagurk og forskjellige dressinger. De vanligste dressingene er sennep, ketchup, varianter av Thousand Island og majones.[trenger referanse]
Det kvernede kjøttet formes til flate kaker som stekes på grill eller i panne. Hamburgerbrødet skjæres i to og snittflatene ristes. Den ferdigstekte hamburgeren legges på hamburgerbrødet og toppes med garnityr. Hamburgerbrødets øvre del kan serveres ved siden av. Servert på denne måten, spises hamburger med kniv og gaffel. Når øvre del legges oppå garnityren, kan retten spises uten bestikk. Hamburgere serveres ofte med pommes frites.
Varianter
[rediger | rediger kilde]Hamburger tilberedt med osteskiver kalles cheeseburger. Hamburger med chili con carne kalles chiliburger. Hamburger laget av sopp, grønnsaker eller annen kjøtterstatning kalles gjerne vegetarburger.
En slider er en liten hamburger, vanligvis ikke mer enn 3″ (7,6 cm) i diameter, bestående av to stykker brød med et stykke stekt eller grillet kjøtt mellom. Noen ganger brukes kylling, fisk eller grønnsaker.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Navnet «hamburger» viser opprinnelig til en person fra Hamburg. I utvidet betydning ble ordet etterhvert brukt om andre ting, deriblant storfekjøttet som stammet fra eller var populært i Hamburg. Opprinnelig var kaker av storfekjøtt kjent som «hamburgerbiff» (første gang omtalt i en amerikansk kokebok i 1891), og når denne farsekaken ble lagt mellom brødskiver, ble navnet «hamburgersandwich». På midten av 1900-tallet var begge betegnelsene forkortet til «hamburger» eller simpelthen «burger». Ordet har etter hvert blitt et samlebegrep og brukes også om sandwicher med andre kjøttslag. Det er sannsynlig at en snack bestående av Brötchen (= rundstykke)[1] fylt med kvernet kjøtt ble tatt med til statene av tyske innvandrere, kalt «hamburgere» etter Hamburg-Amerikalinjen de ankom med.
Historie
[rediger | rediger kilde]Ifølge Library of Congress var den danske immigranten Louis Lassen den første som serverte hamburgere. Det hendte 17 september 1895 i kaféen Louis' Lunch i New Haven, der Lassen serverte hakkekjøtt i toast sandwich, tilsatt enten løk, tomat eller ost.[2]
Under første verdenskrig omdøpte amerikanerne hamburgeren til liberty sandwich (= frihetssandwich).[3] Andre ting av tysk opphav ble tilsvarende omdøpt, slik at Sauerkraut (gjæret surkål) ble kalt liberty cabbage (= frihetskål) – mens dachshunder ble til liberty hounds (= frihetshunder) og German measles (= røde hunder) til liberty measles (= frihetsmeslinger).[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Brötchen på bokmål | Tysk-bokmål oversettelse». www.dinordbok.no. DinOrdbok. Besøkt 30. juli 2023.
- ^ Roelsgaard, Peter (28. mai 2016). «Opfandt denne dansker hamburgeren?». ekstrabladet.dk (på dansk). Besøkt 30. juli 2023.
- ^ David Mitchell: Unbelievable truth (s. 56), Random House, ISBN 978-0-099-55913-9
- ^ «Over Here: World War I on the Home Front». www.digitalhistory.uh.edu. Digital History. Besøkt 30. juli 2023. «In the name of patriotism, musicians no longer played Bach and Beethoven, and schools stopped teaching the German language. Americans renamed sauerkraut "liberty cabbage"; dachshunds "liberty hounds"; and German measles "liberty measles."»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Hamburgers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
