Hopp til innhold

Tjóðveldi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tjóðveldi
Norsk navnRepublikk, Republikanerne
LandFærøyene
Leder(e)Høgni Hoydal
Grunnlagt23. mai 1948
HovedkvarterTórshavn
Ungdomsorg.Unga Tjóðveldið
IdeologiFærøysk nasjonalisme, republikanisme,[1] demokratisk sosialisme, EU-skepsis
Politisk posisjonVenstresiden
Europeisk tilknytningDen nordiske venstre-grønne alliansen
Nettstedtjodveldi.fo (fo)
Lagtinget
6 / 33
(2022)
Folketinget
(fra Færøyene)
0 / 2
(2022)

Tjóðveldi (Tj.) (IPA: [ˈtʃʰɔʊvɛltɪ], direkte oversatt: «Republikk», ofte «Republikanerne») er et politisk parti på Færøyene. Partiet ble dannet i 1948 i protest mot at Færøyene ikke fikk sin uavhengighet etter folkeavstemningen to år tidligere, da et knapt flertall stemte for løsrivelse fra Danmark. Partiets mål er å etablere Færøyene som en selvstendig republikk.[2][3][4][5] Selv om Tjóðveldi hevder nasjonal selvråderett for Færøyene og skepsis til EU, har partiet en internasjonalistisk holdning.[6][7]

Partiet har arbeidet for å utvide fiskernes og arbeidernes sosiale rettigheter. Tjóðveldi er ikke et erklært sosialistisk parti, men regnes til samme partifamilie som det norske SV, og ble tatt opp som medlem av Den nordiske venstre-grønne alliansen i 2008. Tjóðveldi har også hatt kontakt med andre separatistpartier og vært observatører i EFA, som samler partier som representerer statsløse nasjoner.[8]

Tjóðveldi står sterkest på Streymoy, fremfor alt i hovedstaden Tórshavn og omegn, på Sandoy, og i noen viktige fiskerihavner og fiskerbygder, som Klaksvík, Vágur og Eiði.

På stemmesedlene benytter partiet bokstaven «E». Tjóðveldi har siden midten av 1950-årene vært ett av de fire store partiene på Lagtinget. Det har også vært representert i det danske Folketinget i flere perioder. Det har aldri vært assosiert med noe dansk parti. Partiet har deltatt i en rekke koalisjonsregjeringer på Færøyene, men aldri hatt regjeringssjefen.

Organisasjon

[rediger | rediger kilde]

Partiets høyeste politiske organ er det årlige landsmøtet. Valgte delegater fra partiets syv velgerforeninger, tilsvarende de gamle valgkretsene ved lagtingsvalg, og ungdomsorganisasjonen Unga Tjóðveldið har stemmerett på landsmøtet. Alle partimedlemmer er medlemmer av en velgerforening.

Den daglige driften av partiet ledes av arbeidsutvalget, som består av syv medlemmer. Foruten partiets formann og nestformann, formannen i hovedstyret, kassereren og ett landsmøtevalgt medlem, møter én representant fra henholdsvis Unga Tjóðveldið og lagtingsgruppen. Det høyeste organet mellom landsmøtene er hovedstyret, hvor arbeidsutvalget og én representant fra hver av velgerforeningene, i alt 14 medlemmer, har sete.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Erlendur Patursson, partiets ledende politiker gjennom 20 år, var fargerik, opprørsk og omstridt, men samtidig dypt respektert.
Høgni Hoydal, partiets formann siden 2000.
Foto: Magnus Fröderberg/ norden.org

På et møte fra 22. mai til 23. mai 1948 ble partiet stiftet som Tjóðveldisflokkurin (IPA: [ˈtʃoʊvɛldɪsˌfloʰkʊrɪn], Det republikanske partiet) av blant andre Erlendur Patursson, Hanus við Høgadalsá, Sigurð Joensen og Jákup í Jákupsstovu. Alle kom senere til å bli lagtingsmedlemmer, med unntak av Jákup í Jákupsstovu, som imidlertid hadde representert Javnaðarflokkurin 1945–1946. Partistiftelsen skjedde i protest mot at valgresultatet fra folkavstemningen om løsrivelse fra 1946, hvor et knapt flertall ønsket løsrivelse, ikke ble anerkjent av Danmark. Møtet valgte Patursson til partiets første formann, og han skulle bli sittende helt til 1971. Året etter ble han også redaktør i partiavisen 14. september.

Ved partiets første lagtingsvalg i 1950 fikk Tjóðveldisflokkurin inn to representanter, Hanus við Høgadalsá og Dánjal Pauli Danielsen. I 1954 ble partiet valgvinner og fikk seks mandater. Senere fikk partiet syv mandater i 1958. Siden har oppslutningen ligget stabilt på omkring 20 prosent av stemmene.

Etter lagtingsvalget 1962 ble partiet for første gang med i en regjeringskoalisjon, og samarbeidet med de borgerlige løsrivelsespartiene Fólkaflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin, begge i sin tid stiftet av Tjóðveldisflokkurin-formannens far, landsfaderen Jóannes Patursson. I 1962 var den førende personen i regjeringsforhandlingene Fólkaflokkurins Hákun Djurhuus, som også ble statsminister. Tjóðveldisflokkurin fikk god uttelling med Erlendur Patursson som finans-, fiskeri- og justisminister samt Karsten Hoydal som industri- og landbruksminister. Regjeringen gikk av etter lagtingsvalget 1966.

Tjóðveldisflokkurin boikottet valgene til Folketinget frem til 1973, da Erlendur Patursson ble valgt. Patursson ble sittende frem til partiet tapte sitt mandat i 1977. Siden har partiet stilt liste ved hvert folketingsvalg.

Det ble først etter lagtingsvalget 1974 at Tjóðveldisflokkurin kom inn i regjeringskontorene igjen, dengang i samarbeid med Javnaðarflokkurin og Fólkaflokkurin, hvor Atli Dam ble statsminister. Finnbogi Ísakson ble minister og kom til å spille en viktig rolle for partiet, både som regjeringsmedlem, lagtingsmann og intellektuell, de neste tiårene. Koalisjonen overlevde valget i 1978, men led nederlag i 1980. Tjóðveldisflokkurin var senere med i ulike koalisjoner under Atli Dam (med unntak av 1991–1993), Jógvan Sundstein og Marita Petersen utover 1980- og 1990-tallet. Signar á Brúnni, som også var partiformann en tid, var regjeringsmedlem i en årrekke. Heini O. Heinesen var formann imens partiet var i opposisjon 1994–1998.

I 1998 ble ungdomsorganisasjonen Unga Tjóðveldið reetablert, og partiet gjorde et svært godt valg samme år. Partiet fordoblet oppslutningen med 10 prosentpoeng, og ble størst på Lagtinget med 8 mandater. I de påfølgende regjeringsforhandlingene ble det allikevel Anfinn Kallsberg som ble statsminister i koalisjonen mellom Tjóðveldisflokkurin, Fólkaflokkurin og Sjálvstýrisflokkurin. Regjeringen inntok et klart løsrivelsesstandpunkt, og Høgni Hoydal ble visestatsminister samt selvstyre- og justisminister. Hoydal, sønnesønn av Karsten Hoydal, ble valgt til partiformann i 2000. Året etter ble Hoydal valgt inn i Folketinget, hvor partiet beholdt sitt mandat frem til 2011.

I 2002 ble også Miðflokkurin tatt med i regjeringskoalisjonen, til tross for sitt avvikende syn i selvstyrespørsmålet. I gjennom regjeringens tid var, foruten Hoydal, Páll á Reynatúgvu, Karsten Hansen, Annlis Bjarkhamar og Annita á Fríðriksmørk inn som ministre for partiet. I 2004 ble en bok med detaljer om Kallsbergs fortid som regnskapsfører utgitt, og Tjóðveldisflokkurin utløste en regjeringskrise som gjorde at Kallsberg måtte skrive ut nyvalg allerede samme år. Valgresultatet bød på liten forandring, og for Tjóðveldisflokkurin en liten tilbakegang, men det samme antallet mandater. Partiet gikk i opposisjon, og Hoydal tok over som gruppeformann etter Heini O. Heinesen.

Under landsmøtet den 14. september 2007 endret partiet navn til Tjóðveldi, «Republikk». Tjóðveldi etablerte et samarbeid med Javnaðarflokkurin og Miðflokkurin for perioden etter lagtingsvalget 2008, og da seieren var et faktum – fortsatt 8 mandater for Tjóðveldi – ble regjeringen utnevnt under ledelse av Jóannes Eidesgaard. Representanter for Tjóðveldi var utenriksminister Høgni Hoydal, fiskeri- og ressursminister Tórbjørn Jacobsen, kulturminister Kristina Háfoss og næringsminister Bjørt Samuelsen. Samarbeidet sprakk allerede i september samme år.

Ledere

[rediger | rediger kilde]

Partiformenn

 

Gruppeformenn etter 1990

Valghistorikk

[rediger | rediger kilde]
Lagtingsvalg
År Stemmer Mandater
# %
1950 1 145 9,8
2 / 25
1954 3 028 23,8
6 / 27
1958 3 323 23,9
7 / 30
1962 3 281 21,6
6 / 29
1966 3 529 20,0
5 / 26
1970 3 963 21,9
6 / 26
1974 4 461 22,5
6 / 26
1978 4 614 20,3
6 / 32
1980 4 415 19,0
6 / 32
1984 4 921 19,5
6 / 32
1988 5 520 19,2
6 / 32
1990 4 178 14,7
4 / 32
1994 3 501 13,7
4 / 32
1998 6 584 23,8
8 / 32
2002 7 229 23,7
8 / 32
2004 6 890 21,7
8 / 32
2008 7 238 23,3
8 / 33
2011 5 584 18,3
6 / 33
2015 6 681 20,8
7 / 33
2019 6 127 18,1
6 / 33
2022 6 057 17,7
6 / 33
Folketingsvalg
År Stemmer Mandater
# %
1973 3 312 25,1
1 / 2
1975 3 563 25,7
1 / 2
1977 3 057 18,7
0 / 2
1979 3 886 20,8
0 / 2
1981 3 441 20,7
0 / 2
1984 3 646 19,9
0 / 2
1987 3 478 15,7
0 / 2
1988 4 690 20,5
0 / 2
1990 2 377 13,3
0 / 2
1994 1 798 9,4
0 / 2
1998 4 325 20,9
0 / 2
2001 6 578 24,9
1 / 2
2005 6 301 25,3
1 / 2
2007 5 849 25,4
1 / 2
2011 3 998 19,4
0 / 2
2015 5 730 24,5
1 / 2
2019 4 830 18,6
0 / 2
2022 4 927 18,1
0 / 2

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Hoff, Tina Adele (2012). Danmark og Færøerne. En historisk undersøgelse af udviklingen i relationen mellem Danmark og Færøerne 1850–2010 (på dansk). København: Museum Tusculanums Forlag. s. 129. ISBN 978-87-635-3891-6. 
  2. ^ Skou, Kaare A. (2007). «Tjóðveldisflokkurin». Dansk politik A–Å. Leksikon (på dansk) (2 utg.). København: Lindhardt og Ringhof. s. 705. ISBN 978-87-11-31440-1. 
  3. ^ Hoff, Tina Adele (2012). Danmark og Færøerne. En historisk undersøgelse af udviklingen i relationen mellem Danmark og Færøerne 1850–2010 (på dansk). København: Museum Tusculanums Forlag. s. 96. ISBN 978-87-635-3891-6. 
  4. ^ Ackrén, Maria og Lindström, Bjarne (2012). «Autonomy development, irredentism and secessionism in a Nordic context». Commonwealth & Comparative Politics (på engelsk). 50 (4): 501–502. doi:10.1080/14662043.2012.729732. 
  5. ^ «Tjóðveldisstevnan» (på færøysk). Tjóðveldi. Besøkt 11. juli 2019. 
  6. ^ Hoff, Tina Adele (2012). Danmark og Færøerne. En historisk undersøgelse af udviklingen i relationen mellem Danmark og Færøerne 1850–2010 (på dansk). København: Museum Tusculanums Forlag. s. 102–103. ISBN 978-87-635-3891-6. 
  7. ^ Adler-Nissen, Rebecca (2014). «The Faroe Islands: Independence dreams, globalist separatism and the Europeanization of postcolonial home rule». Cooperation and Conflict (på engelsk). 49 (1): 65–66. doi:10.1177/0010836713514150. 
  8. ^ «Altjóða samstarv» (på færøysk). Tjóðveldi. Besøkt 11. juli 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tjóðveldi&oldid=24547288»