Folkeetymologi

Folkeetymologi (av etymologi, læren om opprinnelsen til ord og uttrykk) er et begrep som kan ha to forskjellige betydninger:

• En vanlig feiltolkning av et ords opprinnelige, det vil si en falsk etymologi.
• En folkelig forvanskning av et ord ved påvirkning fra andre ord, slik at det dannes en form som det øyensynlig er lettere å forstå opphavet til.

Ordet kommer fra tysk Volksetymologie.

Forståelse av folkeetymologiens mekanismer er sentral for å forstå et ords sanne etymologi der det har vært gjennom en betydningsendring eller nydannelse. Begrepet kan derfor få en tredje betydning, idet det kan vise til selve endringen som har skjedd.

Historisk har folkeetymologi vært en viktig faktor for hvordan et språk har utviklet seg. Valg av former har ofte vært et spørsmål om hvilken form som var lettest å bruke og forstå, selv om den kunne avvike fra ordets opprinnelige form. Det var først da studiet av lingvistikk ble et akademisk fag at man begynte å forsøke å kontrollere denne utviklingen gjennom språknormering.

Folkelige forvanskninger

Selv om folkeetymologiens rolle ved orddannelse er mindre viktig enn tidligere, spiller den fortsatt en betydelig rolle. Former som oppstår gjennom folkelige forvanskninger kommer i en del tilfeller inn i det normerte språket. Eksempler:

• kakadue, som har blitt en normert variant av det opprinnelige kakadu gjennom påvirkning fra due.
• muskedunder, opprinnelig fransk mousqeton («liten muskett») påvirket av tysk Donner («torden») til Muskedonner og deretter påvirket på norsk av dundre.
• posthum, en sammenblanding av latin postumus («sist født»), humus («jord») og humare («begrave»), som i folkeetymologien ble forstått som post humum, «etter jord(festelse)»

En del ordformer som må anses for å være resultater av folkeetymologisk påvirkning har ikke blitt normert, men er allikevel hyppig brukt av mange. Bruk av slike ord oppfattes av en del som tegn på manglende dannelse eller intelligens, mens andre ser det som en naturlig del av et språks utvikling. Den siste oppfattelsen stemmer best overens med hvordan språk historisk har blitt utviklet, mens den første er sterkt påvirket av den moderne oppfatningen om at språk er noe formelt og normert.

Eksempler på unormerte, men vanlige former er:

• takstameter, der taksameter har blitt påvirket av takst, mens opphavet egentlig er taksere.
• Heliokopter for helikopter.

Da et politikorps ble opprettet i London i 1829, fikk konstablene raskt tilnavnet coppers fordi de copped (= fakket) kriminelle, på amerikansk cop for «politimann», men også tilnavnet Jenny Darbies, som var en forvanskning av fransk gendarme.

Stedsnavn

Stedsnavn blir ofte utsatt for forvanskninger. Eksempler:

• Det svømmer ikke makrell i Makrellbekken i Oslo, og navnet skyldes heller ikke at noen feilaktig har tatt fisk i bekken for å være makrell. Det er en forvanskning av Markskilbekken - grensebekken som beskrev skillet mellom markene.
• Makkaur er et av de karrigste stedene i Finnmark, men står oppført under navnet Madkurv (= matkorg) på et dansk kart fra 1838. -aur viser til grus, liksom -ør i Øresund; men danskene kjente det ikke igjen.
• Gårdsnavnet Endsjø i Ski stammer ikke fra noen sjø, men kommer av Einarshaugi, som så er blitt til Ense og senere til Endsjø, som i sin tur bydelen Ensjø i Oslo trolig er oppkalt etter.
• Købmagergade i København het opprinnelig Kjødmangergade (= Kjøtthandlergate, Slaktergate), men dette var blitt uforståelig i dagligtale. Skovbogade i samme strøket fikk navn etter skomakernes boder, men i dag oppfattes navnet som det har å gjøre med en skovbo (= skogbeboer).

Ordtak

En del ordtak har endret seg fordi den opprinnelige betydningen ikke lenger gir mening. Man erstatter derfor et eller flere ord med noe som ligner, selv om ordtaket som helhet da blir mindre meningsfylt eller skifter betydning.

Eksempler på dette er:

• Ugler i mosen: det opprinnelige uttrykket var det danske ulver i mosen, «ulver i myra», det vil si en snikende og skjult fare. Da ulven døde ut i Danmark, overtok et kjent, men langt mindre farlig dyr, og uttrykket fikk også en noe endret betydning. Det samme har skjedd med ordet uglesett, som opprinnelig var ulvesett («å ha blitt sett på med ulvens onde øyne»).

Falsk etymologi

Folkeetymologi i betydningen «falsk etymologi» påvirker språket form i mindre grad, men kan ha stor innvirkning på forståelse av språket og dets historie. I en del tilfeller der akademisk belagt etymologi ikke har noen svar, kan det være umulig å avgjøre om den folkelige forklaringer er riktig eller gal. Det er altså mulig at en «falsk etymologi» gir en korrekt forklaring; den er bare uten vitenskapelig betydning ettersom den ikke er basert på verifiserbar forskning.

Eksempler på falske etymologier er:

• følgetong: fordi det dreier seg om en serie tror mange det er avledet av følge, men ordet kommer fra fransk feuilleton, som betyr «lite blad» og egentlig betegnet en fast seksjon, gjerne i form av en kronikk eller kulturseksjon, i en avis.

«Barneetymologi»

Et fenomen som kan sies å være en form for folkeetymologi er det som kan kalles «barneetymologi». Dette er former som blir brukt av barn fordi de virker mer forståelige enn det korrekte ordet. Eksempler på dette er:

• sukke(r)lade for «sjokolade» gjennom påvirkning fra «sukker».
• ryggmatisme for «revmatisme», etter observasjon av at revmatisme kan slå ut som ryggsmerter.
• undervisitet for «universitet» gjennom påvirkning fra «undervisning».
• frimerkeri for «fyrverkeri».
• sagfører for en sagarbeider.
• telle for «telefonere».

Eksempler fra Danmark:

• Sandhed: «I en sandørken er det hett.»
• «Sandhed er en mand, som arbejder med sand.»
• «Hvis en gut er flink, saa kan vi si at vi kan erkjende ham — kjende ham ære.»