Elsa Joubert
| Elsa Joubert | |||
|---|---|---|---|
| Født | Elsabé Antoinette Murray Joubert 19. okt. 1922[1][2][3]  Paarl[4][3] | ||
| Død | 14. juni 2020[5] (97 år) Cape Town[5] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, borgerrettsaktivist | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Cape Town Universitetet i Stellenbosch | ||
| Nasjonalitet | Sør-Afrika | ||
| Medlem av | Royal Society of Literature | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society of Literature Hertzogprys (1998) Ikhamanga-ordenen Æresdoktor ved Stellenbosch University (2001) Honorary doctor of the University of Pretoria (2007) | ||
Elsa Joubert (opprinnelig Elsabé Antoinette Murray Joubert; født 19. oktober 1922 i Paarl i Unionen Sør-Afrika, død 14. juni 2020 i Cape Town) var en sørafrikansk forfatter, i randen av sestigers-retningen, som skrev på afrikaans. Hun ble kjent for sin roman Die swerfjare van Poppie Nongena, som ble oversatt til 13 språk, satt opp som drama og filmatisert som Poppie Nongena.[6]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Joubert hadde hugenottisk bakgrunn. Hennes forfedre flyktet fra Frankrike i 1686 og slo seg ned i Sør-Afrika.[trenger referanse] Faren hennes var lærer, og hans far igjen var pastor i Worcester. Begge hadde de en sterk innflytelse på Elsas utvikling og senere forfatterskap.[trenger referanse] Hennes mor snakket konsekvent engelsk med henne.
Hun vokste opp i Paarl, hun gikk ut av pikeskolen La Rochelle i Paarl i 1939. Så studerte hun ved University of Stellenbosch der hun tok en Bachelor of Arts-grad i 1942 og et Secondary Education Diploma i 1943. Hun fortsatte studiene ved University of Cape Town der hun tok mastergrad i nederlandsk-afrikaans litteratur i 1945.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Etter studiene underviste hun ved Hoër Meisieskool, en pikeskole i Cradock, arbeidet hun fra 1946 til 1948 som redaktør for damesidene i Huisgenoot, et familieblad utgitt på afrikaans.
Joubert var tilknyttet avantgarde-bevegelsen av afrikaans-skrivende Sestigers, men hadde der en posisjon noe i dens utkanter.[7]
I 1950 giftet hun seg med Klaas Steytler, en journalist og senere publisist og forfatter, som døde i 1998. Hun fikk tre barn, to døtre og en sønn, og bodde i Oranjezicht i Cape Town.[8]
Hun døde i Cape Town den 14. juni 2020 av covid-19-relaterte grunner.[9]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- Ikhamanga-ordenen i sølv, 2004[10]
- Fellow of the British Royal Society of Literature
- Æresdoktor ved Stellenbosch University (2001)
- Eugène Marais Prize for Ons wag op die kaptein (1964)
- CNA Prize for Bonga (1971)
- W.A. Hofmeyr Prize for Poppy Nongena (1979)
- W.A. Hofmeyr Prize og Hertzog Prize for Die reise van Isobelle
- Louis Luyt Prize og CNA Prize (1997)
- Winifred Holtby Memorial Prize fra Royal Society of Literature for Poppie (1980)[11]
- Olivier Award for beste skuespill (London)
- Obi Award for beste manuskript (New York City)
- Hertzog Prize for prosa (1998)
Verker
[rediger | rediger kilde]Reiseskildringer
[rediger | rediger kilde]- Water en woestyn (Uganda en Kaïro), Dagbreek Boekhandel, 1957
- Die verste reis (Wes-Europa), 1959
- Suid van die wind (Madagaskar), 1962
- Die staf van Monomotapa (Mosambiek), 1964
- Swerwer in die Herfsland (Oos-Europa), 1968
- Die nuwe Afrikaan (Angola), Tafelberg, 1974
- Gordel van Smarag (Indonesië), Tafelberg, 1997
Romaner og noveller
[rediger | rediger kilde]- Ons wag op die kaptein - To die at sunset, Tafelberg, 1963
- Die Wahlerbrug, Tafelberg, 1969
- Bonga, Tafelberg, 1971
- Die swerfjare van Poppie Nongena, Tafelberg, 1978 - The long journey of Poppie Nongena (1980), oversatt til 13 språk, dramatisert for teater
- Melk (Short Stories), Tafelberg, 1980
- Die laaste Sondag - The last Sunday, Tafelberg, 1983
- Poppie - die drama (co-author Sandra Kotzé), 1984
- Die vier vriende, 1985 - The four friends (1987) (barnebok)
- Missionaris, 1988
- Dansmaat (noveller), Tafelberg, 1993
- Die reise van Isobelle, Tafelberg, 1995
- Twee Vroue, Tafelberg, 2002
Selvbiografier
[rediger | rediger kilde]- 'n Wonderlike Geweld, Tafelberg, 2005 - A Lion on the Landing (2014), oversatt til engelsk av Irene Wainwright
- Reisiger, Tafelberg, 2010
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Elsa Antoinette Joubert, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id joubert-elsa-antoinette[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 1509247, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.sahistory.org.za, besøkt 4. april 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Herman Eloff, «Iconic SA author Elsa Joubert, 97, dies of Covid-19», utgitt 14. juni 2020, besøkt 14. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Anonymous (17. februar 2011). «Elsa Joubert». www.sahistory.org.za. Besøkt 13. juli 2017.
- ^ André Brink: A Fork in the Road. Harvill Secker, London 2009, ISBN 978-1846552458, s. 210.
- ^ Breuer, Rosemarie. «Elsa Joubert». www.stellenboschwriters.com. Besøkt 13. juli 2017.
- ^ Eloff, Herman. «Iconic SA author Elsa Joubert, 97, dies of Covid-19». Arts (på engelsk). Besøkt 14. juni 2020.
- ^ «The Order of Ikhamanga». The Presidency. Arkivert fra originalen 8. mai 2017. Besøkt 15. juni 2020.
- ^ «The Winifred Holtby Memorial Prize». The Royal Society of Literature. Arkivert fra originalen 1. mars 2012. Besøkt 7. april 2011. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. mars 2012. Besøkt 15. juni 2020.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Elsa Joubert på Discogs