Paarl
| Paarl | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Sør-Afrika | ||
| Provins | Wes-Kaap | ||
| Status | By (town) | ||
| Grunnlagt | 1657 | ||
| Postnummer | 7646 | ||
| Retningsnummer | 021 | ||
| Areal | 65 km² | ||
| Befolkning | 108 000 (2001) | ||
| Bef.tetthet | 1 723,77 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 132 meter | ||
| Nettside | www | ||
Posisjonskart   Paarl Paarl (Sør-Afrika) | |||
 Paarl 33°43′27″S 18°57′21″Ø | |||
Paarl (nederlandsk: «perle», afrikaans: «Die Pêrel») er den tredje eldste europeiske bosetningen i Sør-Afrika (etter Cape Town og Stellenbosch) og ligger i provinsen Wes-Kaap. Folketellingen fra 2001 forteller at Paarl har en befolkning på rundt 108 000, noe som gjør den til den største byen i Cape Winelands. Den ligger rundt 60 km nordøst for Cape Town og er kjent for sin fortid og flotte naturlandskap. Paarl er uvanlig i Sør–Afrika siden stedsnavnet uttales forskjellig på engelsk (Paarl) og afrikaans (Pérul). Afrikanderne setter også bestemt artikkel foran navnet.
Distriktet er særlig kjent for sitt Pearl Mountain eller «Pearl Rock». Denne enorme granittformasjonen består av tre avrundede utstikkere som utgjør Paarl Mountain og har blitt sammenlignet med Uluru (tidligere kjent som Ayers Rock i Australia). Men de er ikke geologisk like. Paarl Rock består av magmatiske bergarter, mens Uluru er en sedimentær rest.
Historie
[rediger | rediger kilde]Mens Abraham Gabemma lette etter ytterligere kjøttressurser for den nye nederlandske bosetningern ved Kapp det gode håp, så han en gigantisk granittformasjon som glitret i sola etter regnvær og kalte den «Diamondt-ende Peerlberg» (diamant og perlefjellet). Gabemma var ansvarlig for finansene i bosetning ved kystlinjen av Table Bay. «Diamantene» forsvant fort fra navnet, og den ble kjent som Pearl Rock eller Pearl Mountain.
Det ble så gitt jordbruksland til noen nederlandske nybyggere ved bredden av Berg i nærheten bare 35 år etter at Jan van Riebeeck ankom i 1687. Den fruktbare jorda og middelhavsklimaet i regionen gav perfekte forhold for landbruk. Nybyggerne plantet frukt, grønnsaker og fremfor alt vindruer som i dag produserer noen av de beste rødvinene i verden.
Turisme
[rediger | rediger kilde]
Paarl er et blomstrende samfunn med mange velstelte og attraktive kapp–nederlandske hus, nydelige hager og gater med rekker av gamle eiketrær.
Paarl har en unik kulturattraksjon, det var her at grunnlaget for afrikaans ble lagt av Genootskap van Regte Afrikaners. «Afrikaanse Taalmonument» på fjellsiden av Paarl Mountain, språkmuseet og afrikaans språkrute gjennom Dal Josaphat er minnesmerker for denne bedriften.
Det tidlige hovedkvarteret for vinindustrien i Sør–Afrika ligger også her. Dette var det berømte «Co-operative Wine Growers' Association», bedre kjent under initialene KWV på afrikaans. KWV ble en sørafrikansk institusjon som har fått et internasjonalt ry basert på sine unike bedrifter og sitt særpreg på lokal vinindustri. Men i løpet av det siste tiåret ble KWV et fullstendig profittdrevet privat selskap som ikke har noen administrativ rolle lenger. KWVs primære vinproduksjon og modningsfasiliteter er fremdeles i Paarl, mens dens brandy–produksjon finner sted i Worcester. Druesaftproduksjonen er i Upington i Northern Cape.
Byen og områdene rundt tiltrekker seg mange besøkende med varierende aktiviteter og interesser. Der er flotte kappnederlandske bygninger fra 17.–19. århundre, rundturer i landskapet, turstier og en vinrute med sine mange muligheter for vinsmaking, inkludert årganger fra den berømte eiendommen Nederburg og restauranter.
Selve Paarl Rock er i disse dager et populært reisemål for fjellklatrere. Men i den første perioden av fjellklatring i Sør–Afrika, ble fjellet ignorert siden dens glatte fasade gjorde at fjellklatrerne ikke kunne finne ankerpunkt for tauene sine. Den første seriøse klatreruten opp fjellet ble laget i 1969 av klatrere fra University of Cape Town (mest kjent er J.W. Marchant og J. Knight) som etablerte noen få ruter hvor tauene gikk 100 meter uten beskyttelse. Dette var før bolting var mulig og disse bedriftene blir fremdeles anerkjent i dag. I dag er en beskyttet gjennom bolter i granitten, og det er noen få dusin spektakulære og svært vanskelige ruter som trekker til seg de beste klatrerne i dagens generasjon. Alle disse rutene forblir farlige for uerfarne klatrere.
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Afrikaanse Taalmonument -
Afrikaanse Taalmonument
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Schirmer, P. 1980. The concise illustrated South African Encyclopaedia. Central News Agency, Johannesburg. Første utgave.
- University of Cape Town Mountain and Ski Club (UCTMSC) 1970. Årlig utgave.