African National Congress
African National Congress | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Sør-Afrika | ||
| Leder(e) | Cyril Ramaphosa | ||
| Generalsekretær | Ace Magashule | ||
| Grunnlegger(e) | John Langalibalele Dube | ||
| Grunnlagt | 8. januar 1912 | ||
| Hovedkvarter | Luthuli Hus | ||
| Antall medlemmer | 896 000 (2018) | ||
| Ideologi | Afrikansk nasjonalisme sosialdemokrati | ||
| Politisk posisjon | Sentrum-venstre | ||
| Nettsted | www.anc1912.org.za | ||
| Sør-Afrikas nasjonalforsamling | 230 / 400
| ||
| National Council of Provinces | 54 / 90
| ||
| Flagg | |||
 | |||
African National Congress (ANC) er det største politiske partiet i Sør-Afrika og har vunnet valgene til nasjonalforsamlingen og de aller fleste delstatsforsamlingene med absolutt flertall siden 1994. Den er dermed den dominerende politiske kraften i landet. Dagens posisjon er en følge av partiets sentrale betydning i kampen mot apartheid etter 2. verdenskrig.
Partiets historie frem til 1994
[rediger | rediger kilde]Partiet ble stiftet i Bloemfontein 8. januar 1912 med navnet South African Native National Congress (SANNC). Dette var det første organiserte talerøret for den svarte befolkningen i landet. Man byttet til sitt nåvarænde navn African National Congress i 1923.
De første tiårene hadde organisasjonen en moderat profil og krevde gjennom ikke-voldelige protester reformer som gradvis ville gi de svarte økte politiske rettigheter. På 1940- og -50-tallet ble partiet i økende grad radikalisert og gikk inn for frie valg med lik deltakelse av alle raser og umiddelbar opphevelse av alle raseskillelover. I tillegg begynte sosialistiske ideer å gjøre seg gjeldende i ANC, særlig som en følge av alliansen med det sørafrikanske kommunistpartiet, SACP. Delvis som et resultat av økt undertrykkelse fra apartheid-regimet bestemte organisasjonen seg i 1961 for å ta i bruk voldelige metoder for å styrte den hvite mindretallsregjeringen og dets raseskillepolitikk. I 1960, etter en stor massakre på ubevæpnede demonstranter i Sharpeville hadde organisasjonen blitt forbudt av myndighetene og de neste årene ble en stor andel av ANCs ledende medlemmer fengslet, blant annet Nelson Mandela. Resten av lederskapet ble tvunget i eksil og i flere tiår måtte organisasjonen jobbe i skjul. I denne tiden hadde ANC også en militær del, Umkhonto we Sizwe (Nasjonens Pil) som blant annet utførte sabotasjeaksjoner i Sør-Afrika. De store folkelige protestaksjonene på slutten av 1970-tallet og på 1980-tallet var ofte organisert av ANC skjulte strukturer og forankret ANC som symbol i frigjøringskampen.
I 1990 ble partiet sammen med andre tidligere forbudte organisasjoner legalisert av myndighetene og Nelson Mandela og andre av partiets ledere løslatt fra fangenskap. Etter en overgangsperiode på fire år der partiet var den hvite mindretallsregjeringens viktigste forhandlingsmotpart ble endelig de første frie, ikke-rasebaserte valg avholdt i Sør-Afrika i 1994. ANC vant valget med 62% av stemmene og Nelson Mandela ble dermed Sør-Afrikas første svarte president.
Etter 1994
[rediger | rediger kilde]Nelson Mandela stilte ikke til gjenvalg i 1999, og banet dermed veien for ANCs nye formann Thabo Mbeki. Partiet fikk over 66% av stemmene. I 2004 fikk ANC nesten 70% av stemmene, og Thabo Mbeki kunne påbegynne sin andre presidentperiode.
Til tross for at partiet tidvis fører en venstreorientert retorikk, har det som regjeringsparti oppgitt alle tidligere planer[trenger referanse] om å omforme det sørafrikanske samfunnet i sosialistisk retning, og fører nå en nyliberalistisk økonomisk politikk med privatisering av offentlig sektor og nedbygging av proteksjonistiske handelsbarrierer. Dette har blant annet ført til gnisninger med den sørafrikanske fagbevegelsen COSATU og det sørafrikanske kommunistpartiet SACP, som begge inngår i den såkalte trepartialliansen med ANC. Medlemmer av COSATU og SACP er også medlemmer av ANC, og blir valgt inn i parlamentet på ANCs partilister. Et stadig tilbakevendende tema i sørafrikansk politikk er derfor muligheten for at COSATU og SACP bryter alliansen og danner et nytt parti til venstre for ANC.
Etter ca. 2005 har ledende medlemmer av ANC blitt knyttet til korrupsjon, først og fremst landets president Jacob Zuma, som måtte gå av som landets visepresident i 2005 pga. en belastende korrupsjonsrettssak. Han har likevel aldri blitt dømt. Derimot er flere medlemmer av partiets eksekutivkomite blitt dømt for bedrageri, korrupsjon mm. Chancellor House er en bedrift som er nært knyttet til ANC og etter all sannsynlighet grunnlagt av partiet selv i 2003. Den finansierer ANC i betydelig grad. Bedriften har ved flere anledninger fått statskontrakter der ANC som regjeringsparti var både oppdragsgiver og anbudsvinner. Firmaet var ukjent frem til Johannesburg-avisen Mail & Guardian avslørte forbindelsen i 2006.[1][2] Chancellor House var bygget i Johannesburgs sentrum, der partiets tidligere formenn Oliver Tambo og Nelson Mandela hadde sitt advokatkontor på 1960-tallet.
Jacob Zuma ble valgt til ny leder for partiet i 18. desember 2007, da han seiret over Thabo Mbeki, som var landets president. Mbeki ble i september 2008 tvunget ut av presidentembedet, og en overgangspresident (Kgalema Motlanthe) ble satt inn i påvente av valgseieren i april 2009. Som resultat av det partiinterne bråket, korrupsjonsaffærene og Mbekis nedverdigende avsettelse, brøt i desember 2008 en gruppe ut av ANC og etablerte et nytt parti: Congress of the People (COPE) under ledelse av tidligere forsvarsminister Mosioua Lekota. COPE klarte å bli tredje største parti i 2009 valget med 7,4% av stemmene.
I valget i april 2009 gikk ANCs stemmeandel for første gang siden 1994 noe tilbake, men partiet klarte fortsatt å få omtrent to tredjedeler av stemmene. Zuma ble tatt i ed som landets president den 9. mai 2009.
I januar 2012 feiret partiet sitt hundreårsjubileum.[3]
Partiets tilbakegang
[rediger | rediger kilde]Arbiedsledighet blir pekt på som årsak for partiets tilbakegang og mulige tap av makten i Sør-Afrika i 2016. Men også de mange korrupsjonskandaler med President Jacob Zuma er årsak til at partiet mister makt. Det er lokalvalg i 2016 og nasjonalt valg i 2019 [4].
Valgresultater
[rediger | rediger kilde]| Valg | Total antall stemmer | Stemmeandel % | Seter |
|---|---|---|---|
| 2014 | 11 436 921 | 62,15 | 249 |
| 2009 | 11 650 748 | 65,90 | 264 |
| 2004 | 10 880 915 | 69,69 | 279 |
| 1999 | 10 601 330 | 66,35 | 266 |
| 1994 | 12 237 655 | 62,65 | 252 |
Partiledere
[rediger | rediger kilde]- 1912 – 1917 John Langalibalele Dube (1871 – 1946)
- 1917 – 1924 Sefako Mapogo Makgatho (1861 – 1951)
- 1924 – 1927 Zacharias Richard Mahabane (1881 – 1970)
- 1927 – 1930 Josiah Tshangana Gumede (1870 – 1947)
- 1930 – 1936 Pixley ka Isaka Seme (1882 – 1951)
- 1937 – 1940 Zacharias Richard Mahabane (2x)
- 1940 – 1949 Alfred Bitini Xuma (1890 – 1962)
- 1949 – 1952 J. S. Moroka
- 1952 – 1967 Albert Lutuli (1898 – 1967)
- 1967 – 1991 Oliver Tambo (1917 – 1993)
- 1991 – 1997 Nelson Mandela (1918-2013)
- 1997 – 2007 Thabo Mbeki
- 2007 – 2017 Jacob Zuma
- 2017 – Cyril Ramaphosa
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Mail&Guardian artikkel 10.nov 2006 (engelsk): Other Chancellor House investments
- ^ Financial Mail (Sør-Afrika, engelsk artikkel): Financing the ANC – Untold millions Arkivert 11. mai 2011 hos Wayback Machine.
- ^ «ANC at 100: Thousands attend celebration rally», BBC News, 8. januar 2012.
- ^ SVT Aktuelt 2016
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Ripås, Johan; Lundström, Kristofer (2016-08-03), Sydafrika, Lokalval idag (TV-nyheter), Johannesburg/Stockholm, http://www.svtplay.se/video/9645542/aktuellt/aktuellt-3-aug-21-00?start=auto, besøkt 2016-08-03[død lenke]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) African National Congress – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- African National Congress på Facebook
- African National Congress på Instagram
- African National Congress på YouTube
- African National Congress på X (tidligere Twitter)
