Luftforsvarsbase Bodø
| Bodø hovedflystasjon | |||
|---|---|---|---|
 To F-16 fra Luftforsvaret tar av fra Bodø hovedflystasjon i 1982 | |||
| Beliggenhet | Bodø | ||
| I bruk | 1951–2022 | ||
| Underlagt | Luftforsvaret | ||
| Kontrollert av | 132 Luftving | ||
| Forvaltes/eies av | Forsvarsbygg | ||
| Nettsted | www.mil.no | ||
 Luftforsvarsbase Bodø 67°16′09″N 14°21′55″Ø | |||
Luftforsvarsbase Bodø, tidligere Bodø hovedflystasjon, er en flystasjon i det norske Luftforsvaret, lokalisert på Bodøhalvøya. Den er base for en avdeling av 330 skvadron som opererer redningshelikoptre, og var inntil 2022 base for en jagerflyskvadron med F-16.
Avdelinger
[rediger | rediger kilde]Følgende avdelinger er representerte på basen (2023):[1]
- 330 skvadron
- Cyberforsvaret
- Forsvarsbygg
- Forsvarets logistikkorganisasjon
- Forsyningsavdeling Nordland
Historie
[rediger | rediger kilde]Den første flyplassen i Bodø
[rediger | rediger kilde]Den første rullebanen i Bodø ble bygget i all hast mai 1940 for å ta i mot britiske fly. Denne rullebanen var anlagt i øst-vest retning hvor Norsk Luftfartsmuseumholder til i dag, nordøst for den østlige enden av dagens rullebane. Tyskland okkuperte etter hvert byen og benyttet seg av rullebanen. Før dette ble Bodø by utsatt for et massivt tysk bombeangrep 27. mai 1940. En mulig grunn for det tyske bombeangrepet kan ha vært den strategiske rollen Bodø fikk etter anleggelsen av den britiske flyplassen.[2] Flystasjonen ble kraftig utbygget under krigen og var en flyplassene som Luftwaffe brukte i angrepene på ishavskonvoiene til Murmansk.
Flystasjonen, den andre flyplassen i Bodø
[rediger | rediger kilde]Utbruddet av Koreakrigen 25. juni 1950 medførte en amerikansk og europeisk frykt for et nært forestående sovjetisk angrep på Vest-Europa. Daværende forsvarsminister Jens Christian Hauge beordret en massiv hurtigutbygging av en ny flyplass i Bodø. Fordi man i 1950 brukte jetfly måtte man bygge en helt ny rullebane. Denne flyplassen ble bygget sørvest for den gamle rullebanen fra 1940. Rullebanen skulle være 1000 meter lang og den måtte være ferdig senest sommeren 1951. Høsten 1950 startet arbeidet med å få flyplassen ferdig til fristen.
På det meste var 2000 mann i arbeid med å ferdigstille flyplassen. Rullebanen var ferdigstilt sommeren 1951 til militært bruk, men først 12. mai 1952 kunne flyplassen betjene en sivil flyrute. Flyplassen og hovedflystasjonen ble etter hvert en av byens største arbeidsgivere.
Etter den siste forlengelsen på 900 meter vestover i 2006 har flystripen en totallengde på ca. fire kilometer.
Flystasjonens rolle i den kalde krigen
[rediger | rediger kilde].jpg)
Under den kalde krigen var stasjonen en av Norges viktigste militære baser, kanskje den aller viktigste. Mest kjent fra denne tiden er kanskje U2-affæren, der et amerikansk rekognoseringsfly av typen Lockheed U-2 ble skutt ned over Sovjetunionen. Flyet var på vei fra Pakistan til Bodø. Piloten overlevde og ble tatt til fange av russiske myndigheter. Han ble senere overlevert til USA. Episoden satte Bodø virkelig på kartet, og det viste seg etter hvert at Bodø høsten 1958 hadde vært en fremskutt U-2 base for etterretningstokter i nordområdene, noe som både settes i sammenheng med de sovjetiske atomprøvesprengingene på Novaja Semlja og den amerikanske mistanken om utbygging av utskytningsbaser for ICBM sør for Arkhangelsk.
I en eventuell atomkrig mellom Sovjetunionen og NATO var Bodø hovedflystasjons rolle å delta med jagerfly for å åpne sovjetiske luftforsvarssystemer. Planen var at når luftrommet var åpnet skulle B-52 bombefly tilhørende Strategic Air Command ta seg inn over Sovjet og slippe atomvåpen over byer og militære installasjoner. Under den kalde krigen godtok ikke den norske regjering utplassering av atomvåpen på norsk jord i fredstid, men Bodø hovedflystasjon hadde spesialbygde lagre for å motta atomvåpen for lagring i en krise eller krigstid.
I august 1981 landet et annet amerikansk spionfly på Bodø hovedflystasjon, en SR-71 Blackbird. Bodø var nødbase for denne flytypen, og flyet var nødt til å lande etter at det fikk problemer med oljetrykket. I 1984 nødlandet et annet SR-71 på Bodø.[3]
Nedleggelse som hovedflystasjon
[rediger | rediger kilde]Bodø hovedflystasjon var Norges største flystasjon og var base for 132 Luftving med to jagerflyskvadroner (F-16) og en avdeling av 330 skvadron som opererer Sea King-redningshelikoptre, i tillegg til en rekke støtteskvadroner og avdelinger, blant annet transportskvadronen 719. I tillegg var luftvernleiren Bodin leir og Stasjonsgruppe Banak (tidligere Banak flystasjon) underlagt Bodø hovedflystasjon. Stasjonen var lokalisert på Bodøhalvøya, og lå så å si midt i byen.
Bodø hovedflystasjon var sammen med Ørland hovedflystasjon og Evenes flystasjon en av kandidatene som fremtidig kampflybase for F-35 Lightning II (JSF). Forsvarssjefen leverte 24. november 2011 sin innstilling om å velge Ørland hovedflystasjon framfor Bodø på grunn av pris, nærhet til skytefelt over både sjø og land samt at Ørland er et område uten sivil trafikk. Forsvarssjefen la også vekt på at den flystripen som allerede er der kan brukes på Ørland i motsetning til i Bodø.[4][5] Den 14. juni 2012 vedtok Stortinget at Ørland og Evenes skal være fremtidig kampflybaser, at 331 og 332 skvadron skal flyttes dit fra Bodø og at 338 skvadron skal legges ned.[5]
Natt til 1. august 2016 landet det siste flyet på Bodø hovedflystasjon. Heretter vil flyene lande på den sivile Bodø lufthavn.[6]
Den 6. januar 2022 overtok F-35-fly på Evenes flystasjon som norsk QRA-styrke etter F-16 i Bodø.[7]
Flytyper som har vært stasjonert i Bodø
[rediger | rediger kilde]Flere forskjellige flytyper har operert med Bodø som base. Noen av disse er:
- Junkers Ju 88
- Messerschmitt Bf 109
- Supermarine Spitfire
- de Havilland Vampire
- de Havilland Canada DHC-6 Twin Otter, 719 Skvadron 1967-2000
- Republic F-84 Thunderjet
- North American F-86 Sabre
- Northrop F-5 Freedom Fighter, 334 Skvadron 1967-1974
- Lockheed F-104 Starfighter, 331 Skvadron 1963-1981
- Canadair CF-104 Starfighter, 334 Skvadron 1974-1982
- Lockheed Martin F-16 Fighting Falcon
- Republic RF 84 F Thunderflash
- Bell UH-1B
- Twin Otter
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Bodø og Reitan». Forsvaret (på norsk nynorsk). Besøkt 13. august 2023.
- ^ Rørstad, Ole Marius (27. mai 2020). «80 år siden Bodø ble ødelagt: – Var i modus for å bli bombet». NRK. Besøkt 13. august 2023.
- ^ https://foxtrotalpha.jalopnik.com/that-time-an-sr-71-made-an-emergency-landing-in-norway-1765436508
- ^ http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7858515
- ^ a b Voteringsoversikt for sak: Et forsvar for vår tid – Stortinget 14. juni 2012
- ^ «Fakkelen gis videre i Bodø». Arkivert fra originalen 17. august 2016. Besøkt 2. august 2016.
- ^ «F-35 på skarp beredskap ut fra Evenes flystasjon». Forsvaret. Besøkt 11. januar 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Bodø Arkivert 21. august 2016 hos Wayback Machine.. forsvaret.no
- (no) «Luftforsvarsbase Bodø». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.