Hopp til innhold

Norgesdemokratene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norgesdemokratene
LandNorge
Offisielt navnDemokratene
Leder(e)Geir Ugland Jacobsen
Grunnlagt24. august 2002
AvisUtenfilter.no[1][2]
Ungdomsorg.Demokratenes Ungdom
Donasjoner50 000 (2019)[3]
Antall medlemmer 4 963[4] (2022)
IdeologiAntiglobalisme[5]. Nasjonalkonservatisme[5]
Politisk posisjonBlokkuavhengig(erklært)[5] Ytre høyre(beskrevet)[6]
Slagord«Norge Først»
Nettsteddemokratene.no (no)
Stortinget
0 / 169
(2021)
Ordførere
0 / 357
(2023)
Kommunestyrer
10 / 9 122
(2023)
Fylkesting
0 / 664
(2023)
Sametinget
0 / 39
(2021)
Norgesdemokratene på Commons

Norgesdemokratene, tidligere Demokratene,[7] er et antiglobalistisk og nasjonalkonservativt politisk parti i Norge.[8][9][10]

Partiet ble stiftet i 2002, men har hatt lav oppslutning ved stortingsvalg. Ved stortingsvalget 2021 ble partiet det største uten stortingsrepresentasjon, da de fikk i overkant av 34 000 (1,1 %) av stemmene.[11][12][13] I kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023 fikk Norgesdemokratene 13 242 stemmer (0,5 %) etter å ha stilt til valg i 70 valgkretser, og 13 686 stemmer i fylkene (0,65 %).[14]

Program og ideologi

[rediger | rediger kilde]

Partiets program bygger på 12 kjernesaker; ekte demokrati, norsk selvråderett, nasjonal trygghet, eldreomsorg og alderdom, energi og drivstoff, helse, beredskap og selvforsyning, miljøvern som virker, primærnæringene våre, familie og skole, forsvarlig innvandring, Norges pengebruk.[15]

Ideologisk definerer partiet seg som et antiglobalistisk, nasjonalkonservativt folkeparti.[8] De plasserer seg selv verken til venstre- eller høyresiden på den tradisjonelle politiske aksen.[8] Ifølge Vebjørn Selbekk er de høyrepopulister.[16]

Norgesdemokratene er blitt plassert på ytre høyreside[17], sammen med Folkebevegelsen mot innvandring, Norwegian Defence League og SIAN.[18][19] Partiet er også blitt plassert på den radikale høyresiden av kommentatorer og politiske aktivister.[20][21][22] Ifølge tidligere partileder Vidar Kleppe er det "ekstreme krefter" i partiet.[23]

Partiet har vist seg restriktive i spørsmål om innvandring og utenrikspolitikk, særlig i forbindelse med EU og EØS-spørsmål. Partiet beskrives som islamfiendtlig og hevder at det pågår en islamisering av samfunnet der muslimene krever mye og tar seg til rette; de har hevdet at det pågår en hellig kulturkrig og at innvandringen utgjør en fare for de innfødte. Partiet har tatt til orde for streng grensekontroll for å begrense innvandringen særlig fra islamske kulturer.[18]

Etter at tidligere partileder Vidar Kleppe gikk ut av Norgesdemokratene i mars 2023 er partiet, og særlig partileder Geir Ugland Jacobsen, blitt kritisert for pro-russiske og Putin-vennlige standpunkter i forhold til Ukraina-krigen.[24]

Antiglobalisme

[rediger | rediger kilde]

Demokratene omtalte seg framfor stortingsvalget i 2021 som Norges eneste antiglobalistiske parti.[25]

Norgesdemokratene er mot norsk medlemskap i EU og ønsker å si opp både EØS-avtalen, Schengen-avtalen, Marrakeshavtalen, Parisavtalen og FNs bærekraftsmål.[8]

Direkte demokrati

[rediger | rediger kilde]

Partiet ønsker å innføre en større grad av direkte demokrati, slik man blant annet ser i Sveits og mener følgende temaer bør være gjenstand for folkeavstemning; EØS, lockdown, vaksinesertifikat, Paris-avtalen, ACER og FNs migrasjons-avtale.[8]

Religionsfrihet

[rediger | rediger kilde]

Norgesdemokratene bygger sin politikk på de medmenneskelige og kristne grunnverdier med basis i norsk kultur og tradisjon. Partiet ønsker at kristendommen skal ha særstilling i KRLE-faget.[8]

Daværende partileder Vidar Kleppe tok i 2005 til orde for å stenge moskéer i Norge om de ikke tar klar avstand fra terror.[26] Amund Garfors, Demokratenes tidligere fylkesleder i Nordland gikk etter terrorangrepene i London i 2005 inn for å forby islam.[27][28]

I partiprogrammet for 2021-2025 går partiet inn for tros-, samvittighet- og religionsfrihet.[8]

Forsvar og utenriks

[rediger | rediger kilde]

Partiet markerer støtte til Israel i den norske offentligheten, for å belyse Israels perspektiv i Israel-Palestina-konflikten.[8]

Etter at Tyrkia den 24. november 2015 skjøt ned et russisk jagerfly nær grensen mellom Syria og Tyrkia, kom Demokratenes arbeidsutvalg frem til at Tyrkia bør fratas sitt medlemskap i NATO.[29]

Norgesdemokratene ønsker å styrke det norske forsvaret og å beholde medlemskapet i NATO.[8]

Norgesdemokratene mener krigen i Ukraina er et resultat av vestlig krigshissing og vil derfor ikke yte våpenhjelp til Ukraina.[30]

Geir Ugland Jacobsen ble i mai 2021 valgt til Norgesdemokratenes partileder.[31]

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Partiet Demokratene ble stiftet på Linne Hotell i Oslo den 24. august 2002. Stifterne var først og fremst tidligere medlemmer av Fremskrittspartiet, men også tidligere medlemmer av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Høyre, Venstre og Sosialdemokratene. Ca. 25 personer var samlet på hotellet, og de besluttet at følgende fem personer skulle fronte det nye partiet: Vidar Kleppe fra Vest-Agder, Sigrunn Sangolt Natås fra Hordaland, Odd Victor Jørgensen fra Vest-Agder, Solleif Hangen fra Vest-Agder og Carl Chr. Anthonisen fra Telemark. En av komponentene i det nye partiet var det lille partiet Sosialdemokratene[trenger referanse], som i sin tid startet som en utbrytergruppe fra Pensjonistpartiet.

Stortingsrepresentanten Jan Simonsen ble ekskludert fra Frp etter lokalvalget i 2001 og meldte seg inn i Demokratene. Siden Demokratene ellers ikke var representert på Stortinget, var han formelt uavhengig representant resten av sin siste stortingsperiode. Demokratene stilte til valg også ved senere valg og hadde etter valget i 2011 én fylkestingsrepresentant og åtte kommunestyrerepresentanter, fordelt på fem kommuner. Ved stortingsvalget i 2009 fikk Demokratene mindre enn 5 000 stemmer på landsplan og oppnådde ikke 500 stemmer i noe fylke og mistet derfor automatisk oppstillingsrett til stortingsvalget i 2013.

Vidar Kleppe gikk våren 2012 av som partileder og ble erstattet av Kjell Arne Sellæg, noe som medførte at blant andre tidligere fylkesleder i Nordland, Amund Garfors, forlot partiet. I juli samme år trakk Sælleg seg som partileder og gikk ut av partiet for å starte det nye partiet Moderatene – et parti som omtalte seg som et tverrpolitisk parti – sammen med blant andre Jan Hansen, redaktør for det nettbaserte Samfunnsmagasinet. Ny leder for Demokratene ble Elisabeth Rue Strencbo, som ved valget i 2011 ble valgt som varamedlem til kommunestyret i Tønsberg for Fremskrittspartiet. Hun trakk seg som partileder i oktober 2013, og etterfølgeren ble Fredrik U. Litleskare. Litleskare trakk seg som leder i 2014, og nestlederen Ellen Simonsen fungerte som leder resten av valgperioden. På landsmøtet i Kristiansand i mars 2015 ble Terje Svendsen valgt som ny leder, mens Kim Steinar Kjærner-Strømberg ble valgt som ny partileder i 2016. Makvan Kasheikal ble valgt til leder ved et ekstraordinært landsmøte 11. juni 2016.[trenger referanse]

Geir Ugland Jacobsen ble i januar 2021 fylkesleder for Demokratene i Oslo. Han hadde blitt ekskludert fra Fremskrittspartiet i desember 2020.[32]

Jacobsen stod 7. desember 2021 frem sammen med partileder Erik Selle i Konservativt med et felles politisk manifest.[33] Begrunnelsen var at Norgesdemokratene og Konservativt har «stor grad av overlappende holdninger til politikken». Jacobsen har siden foreslått en sammenslåing av de to mikropartiene.[34]

Vidar Kleppe uttalte seg i mars 2023 kritisk om Putin og fordømte krigen i Ukraina. Det fikk han kritikk for og ble "fritatt" rollen som nasjonal talsperson. 10. mars 2023 ble det klart at han ikke ville stå på Norgesdemokratenes liste ved valget i 2023.[35] Kleppe uttalte at: "Jeg melder meg ikke ut, men stiller meg ikke til disposisjon når situasjonen er som den er, og det er ekstreme krefter i partiet." [35] På Norgesdemokratenes hjemmeside omtales Ukraina blant annet som "Kyiv-regimet" og partiet tar avstand fra det de oppfatter som "vestlig krigshissing" i Ukraina.[36]

Filter nyheter meldte i 2023 at nestleder Tom Stian Øhman oppfordret innvandrere i Norge om å dra tilbake til bambushyttene sine. Før kommunevalget i 2023 så Filter nyheter nærmere på ting kandidater på partiets lister har skrevet og uttalt. Blant eksemplene var uttalelse med ønske om å avlive statsministeren og om å utrydde landssvikere og muslimer fra jordens overflate.[37][38]

[rediger | rediger kilde]

Partiet het fra stiftelsen i 2002 Demokratene. Den 10. november 2010 endret det navn til Demokratene i Norge. Dette skjedde formelt ved nyregistrering i Partiregisteret og ikke som navneendring. Den 25. mai 2018 endret dette nye partiet navn tilbake til Demokratene.[39]

Partileder Geir Ugland Jacobsen uttalte ved årsskiftet 2020/2021 at partiet trolig ville bytte navn, som ledd i en restart for Demokratene som parti.[40][41][42] Den 4. januar 2023 skiftet partiet navn til Norgesdemokratene.[39][43]

Etter navnebyttet uttalte Ugland Jacobsen at navnebyttet blant annet ble gjort for å slippe assosiasjoner til Det demokratiske parti i USA (Demokratene), som han mener de absolutt ikke har noe til felles med.[44]

Internasjonal tilknytning

[rediger | rediger kilde]

Partiet har ingen offisiell tilknytning til partier eller bevegelser i andre land. Partileder Geir Ugland Jacobsen har uttalt at navnet Norgesdemokratene hintet om partiets ideologiske slektskap med partier i Danmark og Sverige.[45]

Valgresultater

[rediger | rediger kilde]

Partiet har stilt lister i alle valgkretsene ved stortingsvalg siden 2005. Resultatet i 2021 var det hittil klart beste.[46]

Ved fylkestingsvalg har partiet vært representert i Vest-Agder fylkesting siden 2003. Fra 2019 har partiet tre representanter i Agder fylkesting.[47]

Ved kommunestyrevalg har partiet hittil stilt til valg i et begrenset antall kommuner. Ved kommunestyrevalget i Kristiansand i 2019 fikk partiet 13,4 % av stemmene.[48] Partiet fikk 0,3% oppslutning ved kommunestyrevalget i Kristiansand i 2023.[49]

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2003

[rediger | rediger kilde]

Demokratene stilte lister for første gang til valg ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2003 og ble representert i Vest-Agder fylkesting og i kommunestyret i Kristiansand.

Stortingsvalget 2005

[rediger | rediger kilde]

Ved stortingsvalget i 2005 fikk partiet 0,1 prosent av stemmene.

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007

[rediger | rediger kilde]

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2007 ble partiet representert i syv kommunestyrer samt Vest-Agder fylkesting.

Stortingsvalget 2009

[rediger | rediger kilde]

Ved stortingsvalget i 2009 stilte partiet lister i samtlige fylker og fikk 0,1 prosent av stemmene (2 285). Størst oppslutning fikk Demokratene i Vest-Agder med 0,5 prosent.

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011

[rediger | rediger kilde]

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 stilte partiet liste under partinavnet Demokratene i Norge i 17 fylker og fikk 0,3 prosent av stemmene. Partiet fikk valgt inn en representant i fylkestinget i Vest-Agder. Partiet stilte også liste i 29 kommuner og ble representert i fem kommunestyrer med totalt åtte representanter.

Stortingsvalget 2013

[rediger | rediger kilde]

Ved stortingsvalget 2013 fikk partiet 0,1 prosent av stemmene på landsbasis. Ettersom Demokratene fikk inn over 500 stemmer i ett av fylkene (Vest-Agder), ble det ikke nødvendig å samle nye underskrifter.

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015

[rediger | rediger kilde]

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 fikk partiet henholdsvis 3 893 (0,2 prosent) og 5 005 stemmer (0,3 prosent).[50] Partiet fikk valgt inn én representant i Vest-Agder fylkesting.

Stortingsvalget 2017

[rediger | rediger kilde]

Ved stortingsvalget 2017 fikk partiet 0,1 prosent av stemmene (3 830 stemmer).

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019

[rediger | rediger kilde]

Ved fylkestingsvalget i 2019 stilte partiet lister i ni fylker og fikk til sammen 12 568 stemmer og tre fylkestingsrepresentanter (i Agder fylkesting).[51]

Stortingsvalget 2021

[rediger | rediger kilde]

Ved stortingsvalget 2021 fikk partiet 1,1 prosent av stemmene (34 068 stemmer).[52]

Partiorganisasjon

[rediger | rediger kilde]

Partiledelse

[rediger | rediger kilde]

Partiets leder (per 2024) er Geir Ugland Jacobsen, Øyvind Eikrem er (per 2024) politisk nestleder, og Tom Stian Øhman er organisatorisk nestleder.[53]

Tidligere partiledere
Periode Navn
2002–2012 Vidar Kleppe
2012 Kjell Arne Sellæg
2012–2013 Elisabeth Rue Strencbo
2013–2014 Fredrik U. Litleskare
2014–2015 Ellen Simonsen
2015–2016 Terje Svendsen
2016 Kim Steinar Kjærner-Strømberg
2016–2021 Makvan Kasheikal
2021– Geir Ugland Jacobsen[54][55]

Ungdomsparti

[rediger | rediger kilde]

Norgesdemokratene Ungdom (NDU) er ungdomsorganisasjonen til Norgesdemokratene.[56]

Ungdomspartiet ble opprinnelig stiftet 23. oktober 2003[trenger referanse], reorganisert den 29. mars 2008 og endret navn fra Demokratenes Ungdom til Ungdoms Demokratene i Norge 9. mars 2013. Et nytt ungdomsparti; Demokratene Ungdom ble lansert i juni 2022.[57] Det er ett lokallag for hvert fylke i Norge.

Ungdomspartiets leder (per juli 2023) er Emil Tranøy Aasheim og Eileen Kreybu er nestleder.[58]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Lurås, Helge (21. april 2024). «Norgesdemokratene lanserer ny mediekanal: – Ambisjonen er 100.000 daglige lesere». inyheter.no - Nyheter og aktuelt - Innenriks og Utenriks. Besøkt 15. juli 2024. 
  2. ^ Greger, Mats (17. juni 2024). «Norgesdemokratene-topp er redaktør – publiserer drapsvideo fra Karmøy». www.journalisten.no. Besøkt 15. juli 2024. 
  3. ^ https://www.partifinansiering.no/nb/arlige-bidrag.
  4. ^ https://resett.no/2022/05/10/vidar-kleppe-pa-varslipp-med-sin-cadillac-for-landsmotet-det-er-ikke-til-a-unnga-at-folk-har-ulike-meninger/.
  5. ^ a b c https://demokratene.org/program/. 
  6. ^ {{Haanshuus, Birgitte Prangerød; Jupskås, Anders Ravik (2017). «Høyreklikk! En analyse av ytre høyre på sosiale medier i Norge». Tidsskrift for samfunnsforskning. 02 (norsk). 58: 145–165. ISSN 1504-291X. doi:10.18261/issn.1504-291X-2017-02-01. Besøkt 4. mai 2021.}}
  7. ^ Nordmo, Sigurd (5. januar 2023). «Partiet Demokratene bytter navn». ABC Nyheter (på norsk). Besøkt 5. januar 2023. 
  8. ^ a b c d e f g h i «Program - Demokratene Norge». demokratene.org. 13. juli 2020. Besøkt 4. januar 2023. 
  9. ^ «15 av partiene fikk bare 1,8 prosent av stemmene – til sammen». Dagsavisen (på norsk). 19. september 2017. Besøkt 21. februar 2024. 
  10. ^ «Får million-støtte fra staten». Dagsavisen (på norsk). 21. september 2017. Besøkt 21. februar 2024. 
  11. ^ «Valgresultat 2017 for Demokratene i Norge». NRK. Besøkt 4. januar 2023. 
  12. ^ «Valgresultat 2021 for Demokratene». NRK. Besøkt 4. januar 2023. 
  13. ^ «Valgresultat for Demokratene – Valg 2019». NRK. Besøkt 4. januar 2023. 
  14. ^ https://www.dn.no/prosjekter/valg-2023/
  15. ^ «12 friske kjernesaker for fornuftige folk - Demokratene Norge». demokratene.org. 13. juli 2020. Besøkt 4. januar 2023. 
  16. ^ Selbekk, Vebjørn (8. desember 2021). «Politisk samling i bånn». Dagen. Besøkt 9. februar 2024. 
  17. ^ Garvik, Olav (5. mars 2024). «Norgesdemokratene». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 1. mai 2024. 
  18. ^ a b Haanshuus, Birgitte Prangerød; Jupskås, Anders Ravik (2017). «Høyreklikk! En analyse av ytre høyre på sosiale medier i Norge». Tidsskrift for samfunnsforskning. 02 (på norsk). 58: 145–165. ISSN 1504-291X. doi:10.18261/issn.1504-291X-2017-02-01. Besøkt 4. mai 2021. 
  19. ^ Norum, Harald S. Klungtveit, Silje J. Eggestad, Pål Nordseth, Marie Lytomt (10. september 2023). «Norgesdemokratenes leder i Oslo: «De får flytte tilbake til bambushyttene sine»». Filter Nyheter. Besøkt 4. februar 2024. 
  20. ^ (no) «Norgesdemokratene» i Store norske leksikon
  21. ^ Reite, Kjetil (5. februar 2013). «- Demokratene er Norges mest suksessfulle høyreradikale parti». fvn.no (på norsk). Besøkt 22. mai 2021. 
  22. ^ Høyreekstremisme i Norge: Trender og utvikling, Antirasistisk Senter
  23. ^ Reite, Kjetil (10. mars 2023). «(+) Trekker seg fra lista etter bråk – får med seg hele bystyregruppa». fvn.no. Besøkt 31. august 2024. 
  24. ^ Teige, Harry Jørgen Haraldsson (10. mars 2023). «Vidar Kleppe bør overta som partileder». fvn.no (på norsk). Besøkt 23. januar 2024. 
  25. ^ Hansen, Roy (8. juni 2021). «To eikværinger stiller på lista til Demokratene». Eikernytt.no. Besøkt 4. januar 2023. «Demokratene sier de er Norges eneste gjennomført antiglobalistiske parti, og mener de har en god mulighet for representasjon på Stortinget i neste periode. De stiller lister i alle nitten valgdistrikter.» 
  26. ^ «- Steng alle moskeer». www.vg.no. 1. august 2005. Besøkt 4. januar 2023. «I frykt for at Norge skal bli det neste terrormålet, vil politikeren Vidar Kleppe stenge alle landets moskeer.» 
  27. ^ «MONITOR - antifascistisk magasin». www.vepsen.no. Besøkt 10. januar 2017. 
  28. ^ «Vil islam-forbud». Klassekampen. 13. juli 2005. «Amund Garfors kommenterer angrepene i London i flere innlegg på demokratenes nettsider. I en av uttalelsene skriver han om muslimer at «de må enten forlate islam eller bli tvunget til å forlate ikke-muslimske land. Islam ER terrorisme. Islam MÅ bli forbudt!». Islam må forbys i hvert fall i Norge på grunn av rikets sikkerhet, sier Garfors til Klassekampen.» 
  29. ^ «Tyrkia bør sparkes ut av NATO | Blogg : Demokratene i Norge». www.demokratene.no. Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 5. desember 2015. 
  30. ^ «Konflikten i Ukraina - Norgesdemokratene». demokratene.org. 8. mars 2023. Besøkt 24. januar 2024. 
  31. ^ NRK (29. mai 2021). «Ugland Jacobsen til Demokratene». NRK. Besøkt 17. januar 2023. 
  32. ^ «Ekskludert Frp-leder får lederverv i Demokratene – hele styret består av eks Frp-ere». www.dagsavisen.no (på norsk). Besøkt 23. februar 2021. 
  33. ^ «Partiet De Kristne og Demokratene vil samarbeide». Vårt Land (på norsk). 7. desember 2021. Besøkt 17. februar 2024. 
  34. ^ NRK (18. august 2023). «Norgesdemokratene åpner for å slå seg sammen med Konservativt». NRK. Besøkt 17. februar 2024. 
  35. ^ a b Reite, Kjetil (10. mars 2023). «(+) Trekker seg fra lista etter bråk». fvn.no (på norsk). Besøkt 10. mars 2023. 
  36. ^ «Konflikten i Ukraina - Norgesdemokratene». demokratene.org. 8. mars 2023. Besøkt 1. oktober 2023. 
  37. ^ Harald S. Klungtveit, Silje J. Eggestad, Pål Nordseth og Marie Lytomt Norum (10. september 2023). «Norgesdemokratenes leder i Oslo: «De får flytte tilbake til bambushyttene sine»». Filter Nyheter. Besøkt 7. oktober 2023. 
  38. ^ Marie Lytomt Norum, Harald S. Klungtveit, Pål Nordseth og Silje J. Eggestad (9. september 2023). ««Din muslimske banditt, skulle vært banket både blå og gul»: Så ekstreme er noen av Norgesdemokratenes kandidater». Filter Nyheter. Besøkt 7. oktober 2023. 
  39. ^ a b «Kunngjøringer : Kunngjøring for: Organisasjonsnummer 995 574 152 (NORGESDEMOKRATENE)». w2.brreg.no. Brønnøysundregistrene : Partiregisteret. 4. januar 2023. Besøkt 4. januar 2023. «Tidligere partinavn: DEMOKRATENE» 
  40. ^ «Ugland Jacobsen slår seg sammen med Vidar Kleppe i Demokratene». TV 2 (på norsk). 29. desember 2020. Besøkt 23. februar 2021. 
  41. ^ Sand, Lars Nehru (16. desember 2020). «Et dramatisk politisk oppgjør». NRK. Besøkt 23. februar 2021. 
  42. ^ «Fylkesleder i Frp: – USA-valget var fikset». www.vg.no. 27. november 2020. Besøkt 23. februar 2021. 
  43. ^ Partiregisteret: Oversikt over registrerte vernede partinavn og vernede partinavn Arkivert 7. mai 2021 hos Wayback Machine.
  44. ^ «Demokratene bytter navn til Norgesdemokratene». Bodøposten.no. 5. januar 2023. Besøkt 5. januar 2023. 
  45. ^ Nordmo, Sigurd (5. januar 2023). «Partiet Demokratene bytter navn». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 5. januar 2023. 
  46. ^ «Valgresultat.no». valgresultat.no. Besøkt 5. januar 2023. 
  47. ^ «Valgresultat.no: Fylkestingsvalg 2019 i Agder». Arkivert fra originalen 24. oktober 2019. Besøkt 11. desember 2021. 
  48. ^ «Valgresultat.no: Kommunestyrevalg 2019 i Kristiansand». Arkivert fra originalen 15. oktober 2019. Besøkt 11. desember 2021. 
  49. ^ «Valgresultat». valgresultater.no. Besøkt 1. februar 2024. 
  50. ^ «Valg 2015 - Alt om kommune- og fylkestingsvalget». NRK. Besøkt 5. desember 2015. 
  51. ^ Valgdirektoratet: Fylkestingsvalget i 2019.
  52. ^ «Valgresultat.no». valgresultat.no. Besøkt 22. september 2021. 
  53. ^ «Organisasjon - Demokratene Norge». demokratene.org. 15. juli 2020. Besøkt 4. januar 2023. 
  54. ^ Sætre, Alexander (29. mai 2021). «Geir Ugland Jacobsen er ny leder av Demokratene i Norge». Avisa Oslo (på norsk). Besøkt 1. september 2021. «Under helgens digitale landsmøte ble han valgt inn som leder for Demokratene i Norge. Han får med seg tidligere Frp-politiker Kent Andersen som politisk nestleder.» 
  55. ^ «Partileder Geir Ugland Jacobsen besøker Trøndelag - Demokratene Norge - juli 20th, 2021». demokratene.org. Besøkt 1. september 2021. 
  56. ^ «Norgesdemokratenes Ungdom». Norgesdemokratenes Ungdom. Besøkt 28. juli 2023. 
  57. ^ «Nytt ungdomsparti - Demokratene Norge - juni 8th, 2022». demokratene.org. 8. juni 2022. Besøkt 14. januar 2023. 
  58. ^ «Organisasjon». Norgesdemokratenes Ungdom. Besøkt 28. juli 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Norgesdemokratene&oldid=24651200»