Valens
- For valens i lingvistikken, se valens (lingvistikk).
| Flavius Julius Valens Flavivs Ivlivs Valens | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 328 Vinkovci | ||
| Død | 9. aug. 378 Adrianopel, Tyrkia Falt i slag | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offiser | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Albia Dominica | ||
| Far | Gratianus Funarius | ||
| Søsken | Valentinian I[1] | ||
| Barn | Valentinianus Galates Anastasia | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
| Navn som keiser: | Imperator Caesar Flavius Julius Valens Augustus | ||
| Regjerte | 364–9. august 378 | ||
| Dynasti | Valentinske | ||
| Forgjenger | Valentinian I | ||
| Etterfølger | Gratianus & Valentinian II | ||
Se også liste over romerske keisere | |||
Flavius Julius Valens (født 328, død 9. august 378) var romersk keiser (364–378) etter at han fikk den østlige delen av Romerriket av sin bror Valentinian I[2]. Valens var kjent som den siste virkelige romer.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Valens' far var generalen Gratianus den eldre[3], en general fra Pannonia.[4][5]
Keiser
[rediger | rediger kilde]Valens ble i 364 utropt til medkeiser av sin bror, keiser Valentinian I, som et resultat av krav fra de generaler som hadde valgt Valentinian. Valens overtok ansvaret for den østlige halvdelen av romerriket.[5][6]
I 365 utropte tronraneren Prokopius, en fjern slektning av Julianus, seg til keiser i Konstantinopel og vant popularitet. Våren 366 seiret Valens' styrker over Prokopius' styrker. Da de senere møttes personlig, deserterte Prokopius' styrker og Prokopius ble halshugget.
Etter Prokopius' død bestemte Valens seg for å straffe dem som hadde støttet Prokopius. Da Valens i 367 gikk over Donau, flyktet visigoterne uten kamp. Ved et nytt angrep i 369 beseiret Valens Atanarik, en visigotisk høvding. Året derpå sluttet Valens og Atanarik fred.[7][8]
I 368 lot keiser Valens oppføre en akvadukt til Konstantinopel, Valensakvadukten.
Valens kjempet de følgende år mot sassanidene om kontrollen over Armenia.[6] I 375 døde broren og medregenten Valentinian I og hans sønner Gratian og Valentinian II (fire år gammel) etterfulgte ham som keisere over den vestre delen av Romerriket.[5][9][10]
År 376 bad den visigotiske høvdingen Fritigern om å få bosette seg sør for nedre Donau på grunn av hunnernes ekspansjon. Fritigern og hans menn fikk mark og statlig støtte mot at de gjorde krigstjeneste. Det hele utartet til en masseflukt over Donau, og de romerske embetsmenn mistet kontrollen med situasjonen blant annet på grunn av korrupsjon og ønske om å utnytte goternes vanskelige situasjon. Valens gikk i felt mot visigoterne ledet av Fritigern, og 9. august 378 stod slaget ved Adrianopel, der Valens ikke ventet på brorsønnen Gratian som var på vei til unnsetning. Romerriket led et knusende tap og Valens falt.[6][11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ RSKD / Valentinianus[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica, Valens
- ^ Livius.org, Valens
- ^ «Valens, Eastern Roman Emperor». Geni.com. Besøkt 22. november 2015.
- ^ a b c Bengt Malcus. «Valentinianus I». Nationalencyklopedin. Besøkt 22. november 2015.
- ^ a b c Bengt Malcus. «Valens». Nationalencyklopedin. Besøkt 22. november 2015.
- ^ KEJSARE 306-641 Korta beskrivningar i ett gotiskt perspektiv (PDF). ISBN 91-88418-05-7.
- ^ Dick Harrison. «Atanarik». Nationalencyklopedin. Besøkt 22. november 2015.
- ^ Bengt Malcus. «Gratianus». Nationalencyklopedin. Besøkt 22. november 2015.
- ^ Bengt Malcus. «Valentinianus II». Nationalencyklopedin. Besøkt 22. november 2015.
- ^ Örjan Wikander. «Fritigern». Nationalencyklopedin. Besøkt 22. november 2015.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
 Romersk keiser
| ||
| Valentinske dynasti | ||
| Forgjenger: Valentinian I |
364–378 Medkeiser(e): Valentinian I (364-375) Gratian (375-378) Valentinian II (375-378) |
Etterfølger: Gratian Valentinian II |
| Romerriket | ||