John Quincy Adams
| John Quincy Adams | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | John Quincy Adams 11. juli 1767[1][2][3][4]  Braintree | ||
| Død | 23. feb. 1848[1][2][3][4] (80 år) Washington D.C.[5] United States Capitol[6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat, diplomat, statsmann, dagbokskriver, skribent | ||
| Utdannet ved | Harvard University Universitetet i Leiden Harvard College | ||
| Ektefelle | Louisa Adams (1797–1848) (avslutningsårsak: personens død)[7][8] | ||
| Far | John Adams[7][9] | ||
| Mor | Abigail Adams[7] | ||
| Søsken | Abigail Adams Smith (familierelasjon: eldre søster) Susanna Adams (familierelasjon: yngre søster) Charles Adams (familierelasjon: yngre bror) Thomas Boylston Adams (familierelasjon: yngre bror) | ||
| Barn | George Washington Adams John Adams II Charles Francis Adams, Sr[7] Louisa Catherine Adams[10] | ||
| Parti | Whig Party | ||
| Nasjonalitet | USA Britisk Amerika | ||
| Gravlagt | United First Parish Church | ||
| Medlem av | American Philosophical Society American Academy of Arts and Sciences Phi Beta Kappa American Antiquarian Society | ||
| Utmerkelser | Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (1797–)[11] | ||
| USAs 6. president | |||
| 4. mars 1825–4. mars 1829 | |||
| Visepresident | John Caldwell Calhoun | ||
| Forgjenger | James Monroe | ||
| Etterfølger | Andrew Jackson | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
John Quincy Adams (1767–1848) var USAs sjette president (1825–1829). Han var sønn av John Adams, som var USAs andre president. Før han ble president var han minister i Russland og Storbritannia og utenriksminister under James Monroe. I 1831 ble han valgt inn i representantenes hus i Kongressen, til nå[når?] den eneste presidenten som har sittet der etter sin presidentperiode.[trenger referanse] Adams var også den første – og frem til George W. Bush 176 år senere den eneste – president som hadde en far som også hadde vært president.
Tidlig karriere
[rediger | rediger kilde]Adams var født i Braintree i Massachusetts i en del av byen som etterhvert ble byen Quincy. John Quincy Adams' fødested, nå del av Adams National Historical Park, er åpen for publikum. Det er også nærliggende Abigail Adams Cairn, som markerer stedet hvor han sju år gammel så slaget ved Bunker Hill fra.
Som barn tilbrakte Adams mye tid i Europa, hvor han fikk sin grunnleggende utdannelse ved anerkjente institusjoner som universitetet i Leiden, mens han fulgte sin far som var amerikansk utsending i Frankrike (1778–79) og Nederland (1780). Han returnerte til Amerika og tok eksamen ved Harvard College i 1787. Han startet som skrankeadvokat og startet praksis i Boston. George Washington utnevnte ham som utsending til Nederland (1794–96) og Portugal (1796). Hans far utnevnte ham til utsending i Preussen (1797–1801). Mens han var i utlandet, giftet han seg med Louisa Catherine Johnson, datter av en amerikansk handelsmann.
Etter dette reiste Adams tilbake til Quincy. Han startet sin politiske karriere i 1802 da han ble valgt til senatet i Massachusetts. Adams lyktes ikke som føderalistenes kandidat til representantenes hus samme år. Han ble valgt til senatet som føderalist og satt der fra 4. mars 1803 til 8. juni 1808, brøt med føderalistene og ble republikaner.
Adams var utsending til Russland fra 1809 til 1814, på vei til St. Petersburg seilte skipet innom Norge og han møtte amerikanske skipsmannskap som var kapret av norske kaperbåter.[12] Adams var rystet over forholdene for sine kaprede landsmenn i Christianssand.[13] Han var hovedforhandler i den amerikanske delegasjonen ved Gent-traktaten i 1814 og utsending i Storbritannia fra 1815 til 1817.
Han ble så utenriksminister i president James Monroes regjering fra 1817 til 1825. Han hadde en sentral rolle i overtagelsen av Florida og i å hindre USA i å bli avhengig av England. Han ble til tider kalt «den ensomme ulv» siden han ofte gikk mot majoriteten. Men ofte valgte likevel Monroe å stole på Adams' råd. Som utenriksminister fremforhandlet han Adams-Onis-traktaten og hjalp til med å utvikle monroedoktrinen som advarte europeiske nasjoner mot å blande seg inn i saker på den vestlige halvkule.
Valget i 1824
[rediger | rediger kilde]Adams stilte mot tre andre i presidentvalget i 1824. Ingen hadde majoriteten av valgmannsstemmene. Representantenes hus droppet den med lavest antall stemmer, Henry Clay, som gav sin støtte til Adams. Adams utropte så Clay til utenriksminister, til sinte klager fra Andrew Jackson som beskyldte Adams for korrupte avtaler og sverget at han skulle stille mot ham i 1828.
President 1825-1829
[rediger | rediger kilde]Politikk
[rediger | rediger kilde]Adams var president fra 4. mars 1825 til 4. mars 1829. I løpet av denne tiden arbeidet han med å utvikle det amerikanske systemet, som bestod av et føderalt system av veier, kanaler, broer, fyrtårn og universiteter. Han og Clay satte sammen et nytt parti, Det nasjonalrepublikanske partiet, men det slo aldri til i Statene. Han ble beseiret av Jackson i presidentvalget 1828.
De fleste av hans initiativer ble nedstemt i kongressen av tilhengere av Jackson som fremdeles var rasende for valget i 1824.
Regjeringen
[rediger | rediger kilde]| Embete | Navn | Periode |
|---|---|---|
| President | John Quincy Adams | 1825–1829 |
| Visepresident | John C. Calhoun | 1825–1829 |
| Utenriksminister | Henry Clay | 1825–1829 |
| Finansminister | Richard Rush | 1825–1829 |
| Krigsminister | James Barbour | 1825–1828 |
| Peter Buell Porter | 1828–1829 | |
| Justisminister | William Wirt | 1825–1829 |
| Postminister | John McLean | 1825–1829 |
| Marineminister | Samuel L. Southard | 1825–1829 |
Utnevnelser til høyesterett
[rediger | rediger kilde]Adams utnevnte ingen dommere til høyesteretten.
Nye stater
[rediger | rediger kilde]Ingen nye stater ble opprettet under Adams.
Senere liv
[rediger | rediger kilde]Fremfor å pensjonere seg vant Adams valget som nasjonalistisk republikaner til representantenes hus der han satt fra 1831 til han døde. Han var styreformann i industrikomitéen (i de 22.-26., 28. og 29. kongressene), komitéen for indianske saker (i den 27. kongressen) og utenrikskomiteen (også den 27. kongressen).
Han klarte ikke å vinne valget til guvernør i Massachusetts i 1834. Adams representerte i 1841 Amistad-afrikanerne i høyesterett og lyktes i argumentasjonen om at afrikanerne som hadde tatt kontroll over et spansk skip hvor de ble holdt som ulovlige slaver, ikke skulle returneres til Spania, men sendes hjem som frie mennesker.
Adams' sønn, Charles Francis, hadde også en politisk karriere.
Adams døde av hemorrhagisk hjerneslag den 23. februar 1848 i Capitol-bygningen i Washington, D.C.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=john+quincy;n=adams[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID adamsj[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiv-URL web.archive.org, history.house.gov, besøkt 13. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p32349.htm#i323481, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ EL / Adams, Dzjon Kinsi[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.amacad.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Vel i havn får Adams en ny overraskelse. Der ligger det allerede 36 amerikanske skip med 400 amerikanere ombord. Ivrige norske kapergaster har tatt dem, selv om USA er nøytralt i krigen.», fra «De norske piratene», side 44, artikkel i Dagens Næringsliv 12. mars 2011
- ^ «Synet av så mange av mine landsmenn i så fortvilte omstendigheter er meget smertefullt, og hver og en av dem kan fortelle en historie om hvor særlig alvorlig den slette behandling er som han har fått.» skrev Adams i sin dagbok, fra «De norske piratene», side 44, artikkel i Dagens Næringsliv 12. mars 2011
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bemis, Samuel Flagg. John Quincy Adams and the Foundations of American Foreign Policy. vol 1 (1949), the standard biography
- Bemis, Samuel Flagg. John Quincy Adams and the Union (1956), vol 2. Pulitzer prize.
- Michael F. Holt; The Rise and Fall of the American Whig Party: Jacksonian Politics and the Onset of the Civil War. 1999
- Nagel, Paul C. John Quincy Adams: A Public Life, a Private Life (1999)
- Remini, Robert V. John Quincy Adams (2002) short
Primære kilder
[rediger | rediger kilde]- Butterfield, L. H. et al., eds., The Adams Papers (1961- ). Multivolume letterpress edition of all letters to and from major members of the Adams family, plus their diaries; still incomplete.[1]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) John Quincy Adams – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) John Quincy Adams – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) John Quincy Adams hos Amerikas forente staters kongress’ biografiske kartotek
- (en) John Quincy Adams hos American National Biography
- (en) John Quincy Adams hos The Peerage
- (en) 4. juli 1821, tale på nasjonaldagen
- (en) Tiltredelsestalen
- (en) John Quincy Adams biografi Arkivert 18. januar 2006 hos Wayback Machine.
- (en) Unitarian Universalist internettside – artikkel om John Quincy Adams Arkivert 16. oktober 2013 hos Wayback Machine.
- (en) Armigerous American Presidents Series
- (en) Biografi fra Det hvite hus Arkivert 15. juni 2006 hos Wayback Machine.
Wikiquote: John Quincy Adams – sitater
