Dukas-dynastiet
Dukas-dynastiet (Doukas-dynastiet, Ducas-dynastiet) var et bysantinsk gresk herskerdynasti og aristokratisk familie i Østromerriket. Familien mønstret fire keisere og en rekke høyere militære og administrative ledere i keiserriket fra det 9. til 11. århundre. En gren av familien, Komnenos Dukas grunnla også Despotatet Epirus i det 13. århundre, og en annen gren hersket over Thessalia. Navnet er avledet av det latinske dux som betyr leder eller general. Den feminine navnevarianten er Dukaina (Doukaina). Etter det 12. århundre fikk Dukas-navnet stor utbredelse i den bysantinske verden og signaliserte en direkte avstamning fra herskerne i Østromerriket og Epirus.
Slektshistorien til de ulike grenene som stammet fra den opprinnelige bysantinske familien er uklar, og historikere snakker om flere adskilte grupper av Dukai-familier basert på de samtidige kildene. Ifølge Demetrios I. Polemis, som har forfattet det eneste oversiktsverket over folk med Dukas som familienavn, er det ikke riktig å betegne alle bærere av dette navnet som en eneste stor familie.[1]
Historie
[rediger | rediger kilde]Opprinnelse
[rediger | rediger kilde]Familiens opprinnelse er ikke sikker. En teori fra 1100-tallet, fremsatt av den bysantinske historikeren Nikeforos Bryennios den yngre, er at de stammer fra en fetter av den romerske keiser Konstantin den store som hadde emigrert til Konstantinopel i det 4. århundre og angivelig skal ha blitt utnevnt til guvernør (dux) i provinsen. Denne teorien anses nå for å være en konstruksjon på 1100-tallet for å gi familien legitimitet.[2][3] Det anses som mer sannsynlig at navnet er avledet av den mer vanlige militære tittelen «doux»[4], og at familien er av gresk opprinnelse, sannsynligvis fra theme Paflagonia hvor mye av familiens eiendommer lå.[5]
Dukas-familien i det 10. århundre
[rediger | rediger kilde]
En representant for familien nevnes første gang i midten av det 9. århundre under regentskapet til Theodora, mor til den mindreårige keiser Mikael III. Hun var regent fra 842 til 855. En person benevnt som «sønn av Doux» var utsending for å omvende eller konvertere tilhengere av paulisianismen til ortodoks kristendom. Hos den samtidige kronikør Johannes Skylitzes identifiseres han som «Andronikos, sønn av Doukas»[6]. Forskere antar at Skylitzes blander sammen med en Andronikos Doukas som levde noe senere.[7][8]
Familien fikk en mer fremtredende rolle i det 10. århundre med Andronikos Dukas[9] og hans sønn Konstantin Doukas som begge var (senior-)generaler under keiser Leo VI (regjerte 886-912). Rundt 904 engasjerte denne Andronikos seg i et mislykket opprør og ble tvunget til å flykte til Bagdad hvor han ble drept i 910. Konstantin klarte å rømme, og han fikk senere en høyere stilling i administrasjonen. I juni 913 var han igjen engasjert i kupp-planer og ble drept sammen sin sønn Gregorios og sin nevø Mikael.[10][11][12] Disse dødsfallene, notater om kastraksjon og eksil for Konstantins yngre sønn Stefan, og et angivelig dødsfall for en Nikolas Dukas under et slag i Katasyrtai i 917, er det som finnes om denne første gruppen av Dukas-medlemmer. Det regnes for sannsynlig at mannslinjen i Dukas-familien døde ut, og at de senere medlemmene av Dukas-familien var etterkommere etter kvinnelinjer.[3][13]
Den «lydiske» Dukas-familien under keiser Basileios II
[rediger | rediger kilde]Mot slutten av det 10. århundre dukket en annen Dukas-familie opp, kjent som «lydierne». De hadde sannsynligvis sitt opphav i Lydia. Kjente medlemmer av familien var Andronikos Doux Lydos og hans sønner Kristopher og Bardas. Det er uklart om «Doux» her er et etternavn eller en militær rang, dette har ikke vært mulig å fastslå. Familien var involvert i Bardas Skleros’ opprør i 977-979 mot keiser Basileios II. Sønnene ble benådet og fikk tilbake sine stillinger. Bardas’ tilstedeværelse er dokumentert i 1017 da han ledet en militæroperasjon mot khazarene[14][3][15]
Det keiserlige Dukas-dynastiet
[rediger | rediger kilde]
En tredje gren av familien Dukas gjorde seg bemerket i det 11. århundre som mer tallrik og prominent. De fostret flere generaler og guvernører, og grunnla det som skulle bli det keiserlige Dukas-dynastiet som styrte Østromerriket fra 1059 til 1081. Denne familien ser ut til å ha kommet fra Paflagonia og de var meget velstående med store eiendommer i Anatolia. Forholdet mellom denne familien og de tidligere Dukas-familiene er igjen uklare. De samtidige kildene Mikael Psellos[16] og Nikolas Kallikles bekrefter slektskapet, mens Johannes Zonaras åpent stiller spørsmål ved dette.[7][17][18]
De mest fremtredende familiemedlemmene var
- Dynastiets grunnlegger Konstantin X Dukas (keiser 1059-1067)
- hans bror «katepano»[19] og senere caesar Johannes Dukas
- Konstantins sønn, keiser Mikael VII Dukas (regjerte 1071-1078)
- Konstantins sønn nr. 2 Konstantios Dukas
- Konstantins sønn nr. 3 Andronikos Dukas
I sin maktperiode giftet familiens seg inn i andre betydningsfulle dynastier. Før han ble keiser hadde Konstantin X giftet seg med datter til Konstantin Dalassenos, doux eller hertug av Antiokia. Han ble gift for annen gang med Eudokia Makrembolitissa, niese til patriark Mikael Kerularius. Ekteskapsforbindelser ble også opprettet til de militære aristokratdynastiene Palaiologos og Pegonites.[20] Den viktigste forbindelsen kom da Alexios I Komnenos, general og senere keiser fra Huset Komnenos, giftet seg med Irene Dukaina, en grandniese av Konstantin X. Etter dette ble familienavnet «Komnenos Dukas» eller «Komnenodoukai» benyttet. Denne ekteskapsalliansen var avgjørende for Alexios’ egen karriere mot keisertronen ettersom hans fornemme ekteskap førte ham foran hans eldre bror Isak. Dukas-familiens økonomiske og politiske støtte lettet gjennomføringen av kuppet som førte ham til toppen.[21]
Dukas-familien under Komnenos-dynastiet
[rediger | rediger kilde]Dukasfamiliens tilknytning til Komnenos-familien bidro til å sikre dem innflytelse på alle høyeste plan under Huset Komnenos’ keiserperiode. Flere av de nærmeste slektningene til keiserinne Irene Dukaina hadde høye militære posisjoner på slutten av det 11. århundre.[22]
Utover i det 12. århundre ble Dukas-navnet ofte brukt som etternavn også av etterkommere og fjernere slektninger etter Dukas-familiens kvinner, og det er vanskelig å følge slektslinjene i det egentlige Dukas-dynastiet. Familiens mannlige hovedlinje etter Konstantin X døde sannsynligvis ut sist på 1000-tallet, mens etterkommerne etter hans bror Johannes levde noe lenger – sannsynligvis fram til midten av 1200-tallet. Flertallet av de som brukte Dukas-navnet var sannsynligvis medlemmer av andre familier som var knyttet til Dukas-kvinner ved ekteskap og ønsket å fremheve dette.[7][23][24]
Senere familiegrener
[rediger | rediger kilde]Navnet Dukas levde videre også i de siste århundrene av Det bysantinske rike.[25] De mest fremtredende representanter var herskerne (despotene) i Despotatet Epirus. Det ble grunnlagt i 1205 av Mikael I Komnenos Dukas, og hans etterkommere (sønn, bror, sønnesønn og sønnesønns sønn) hadde makten der til 1318. Dukasnavnet finnes også blant herskerne i riket senere, blant annet ved Maria Angelina Dukaina Palaiologina som var datter av despoten Simeon Uroš Palaiologos og gift med hans etterfølger Thomas II Preljubović.[26]
Også i det andre bysantinske eksilriket Keiserriket Nikea var Dukas-navnet ledende. I 1222 ble Johannes III Dukas Vatatzes keiser, og hans sønn Teodoros II Dukas Laskaris og sønnesønn Johannes IV Dukas Laskaris var keisere fram til 1261 da Konstantinopel ble gjenerobret fra latinerne.[27] Man kjenner også en bysantinsk historiker og kronikør ved navn Doukas fra 1400-tallet.[28] I det 17. århundre ble Fyrstedømmet Moldavia styrt av blant andre Georgios IV Ducas og Konstantin Ducas.
Utbredelse i nyere tid
[rediger | rediger kilde]Navnet er i vanlig bruk i den gresktalende verden også i dag i forskjellige varianter som Doukakes (Δουκάκης), Dukakis, Doukopoulos (Δουκόπουλος), Doukatos, Makrodoukas (Μακροδούκας).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Polemis 1968 & s. 1-2.
- ^ Polemis 1968 & s. 3.
- ^ a b c Krsmanović 2003.
- ^ Polemis 1968 & s. 4.
- ^ Polemis 1968 & s. 5-6.
- ^ Skylitzes 2010 & s. 92.
- ^ a b c d Kazhdan 1991 & s. 655.
- ^ Polemis 1968 & s. 2, 16.
- ^ I kildene brukes vanligvis den noe mer arkaiske formen «Doux» i stedet for «Doukas»/»Dukas»
- ^ Krsmanović 2003 & kap. 3.
- ^ Polemis 1968 & s. 2, 6-7, 16-25.
- ^ Kazhdan 1991 & s. 655, 657.
- ^ Polemis 1968 & s. 2, 6-8, 25-26.
- ^ Kazhdan 1991.
- ^ Polemis 1968 & s. 2, 8, 26-27.
- ^ Psellos 1984 & s. 224, 294.
- ^ a b Krsmanović 2003 & kap. 5.1.
- ^ Polemis 1968 & s. 8-11.
- ^ Katepano var en høy militær offiserstittel som (språklig sett) er videreført til rangen kaptein
- ^ Krsmanović 2003 & kap. 5.2.
- ^ Krsmanović 2003 & kap. 5.4.
- ^ Kazhdan 1991 & s. 655, 657-658.
- ^ Krsmanović 2003 & kap. 6.
- ^ Polemis 1968 & s. 10-11, 189.
- ^ Polemis 1968 & s. 80-199.
- ^ Polemis 1968 & s. 85-100.
- ^ Polemis 1968 & s. 107ff.
- ^ Polemis 1968 & s. 198-199.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Cheynet, Jean-Claude (1996). Pouvoir et Contestations à Byzance (963–1210) (på fransk). Paris: Publications de la Sorbonne. ISBN 978-2-85944-168-5.
- Kazhdan, Alexander (1991). The Oxford Dictionary of Byzantium. New York/Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-504652-6.
- Krsmanović, Bojana (2003). Doukas family, Encyclopaedia of the Hellenic World, Asia Minor. Athen: Foundation of the Hellenic World. Arkivert fra originalen 21. juli 2011. Besøkt 3. januar 2018.
- Polemis, Demetrios I. (1968). The Doukai: A Contribution to Byzantine Prosopography. London: The Athlone Press.
- Psellos, Michael (1984). Bysantinska porträtt (på svensk). Stockholm: Forumbiblioteket. ISBN 91-37-08581-6.
- Skylitzes, Johannes (2010). Synopsis of Byzantine History 811-1057 (på engelsk). Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-76705-7.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Denne artikkelen inneholder materiale fra Encyclopædia Britannica Eleventh Edition, en publikasjon som nå er offentlig eiendom.
- (en) Doukid dynasty – kategori av bilder, video eller lyd på Commons