Isauriske dynasti
Det isauriske dynasti eller det syriske dynasti var et familiedynasti i Østromerriket (Det bysantinske rike) i det 8. og 9. århundre og som keiserne i perioden fra 717 til 802 tilhørte. Keiser Leo III anses som dynastiets grunnlegger.
Opprinnelse
[rediger | rediger kilde]Navnet isauriske stammer fra provinsen Isauria i Lilleasia, men det er sterkt omdiskutert om Leo III kom herfra eller fra byen Kahramanmaraş lenger øst i Lilleasia. Den noenlunde samtidige krønikeskriveren Theophanes skriver om Leo: «He derived from Germanikeia, but actually from Isauria.» [1].Historikeren John Julius Norwich skriver om ham at han var «kjent som «isaurieren», selv om han sannsynligvis slett ikke var noe slikt.» [2]
Leo III gjorde karriere i militæret på grunn av egen dyktighet. Han ble av keiser Anastasios II utnevnt til general og øverstkommanderende for den østlige del av hæren. I 717 tok han makten ved et statskupp mot Theodosius III og fikk avsluttet en tjue års periode med ustabilitet, statskupp og svake keisere i imperiet.
Fire generasjoner som tilhørte dynastiet satt med keisermakten i Østromerriket i 85 år.
Keisere fra det isauriske dynasti
[rediger | rediger kilde]- Leo III (717-741)
- Konstantin V (741-775), sønn av Leo III
- Leo IV (775-780), sønn av Konstantin V
- Konstantin VI (780-797 med sin mor Irene som regent), sønn av Leo IV
- Irene av Aten (797-802), enke etter Leo IV
Irene ble avsatt av Nikeforos I ved et statskupp i 802 og forvist til Lésvos hvor hun døde året etter. Hun hadde ingen etterkommere etter at hennes eneste sønn Konstantin VI døde i 797.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- John Julius Norwich, Bysants’ historie, Pax Forlag AS, 1997
- Leslie Brubaker, John F. Haldon: Byzantium in the Iconoclast era. c. 680–850. A History. Cambridge University Press, Cambridge u. a. 2011, ISBN 978-0-521-43093-7.
- John F. Haldon: The Empire That Would Not Die. The Paradox of Eastern Roman Survival, 640–740. Harvard University Press, Cambridge (Massachusetts) 2016.