Hopp til innhold

Deisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gud

Konseptet Gud
Gud  · Gudsbevis  · Demiurg
Monisme  · Unitarisme  · Dualisme
Treenighet  · Teologi

Typer gudstro
Teisme  · Monoteisme  · Polyteisme
Panteisme  · Panenteisme  · Henoteisme
Deisme  · Pandeisme

Synet på Guds eksistens
Ateisme  · Agnostisisme
Ignostisisme  · Apateisme

Erfaring og praksis
Tro  · Bønn  · Åpenbaring
Mystikk  · Esoterikk

Beslektede temaer
Religion  · Filosofi  · Myte
Metafysikk  · Gnostisisme · Ontologi

Deisme (av latin deus, gud) er innen religionsfilosofien en gudsoppfatning som innebærer at det finnes en transcendent (oversanselig, ikke mulig å oppfatte eller forstå) og personlig (et vesen/en kraft i seg selv og ikke noe diffusert) Gud, som har skapt verden, så har trukket seg tilbake og ikke lengre inngriper i verdens gang.

Etter skapelsen fungerer verden utelukkende i pakt med de rasjonelle lover som er nedlagte i den.

Dette gudsbegrep står dermed innenfor monoteismen, men i kontrast til f.eks kristendommens og jødedommens gudsbegreper.[trenger referanse] Deismen følger imidlertid jødedommen og kristendommen på en del viktige punkter, idet den også hevder at Gud har skapt verden og står utenfor verden.[trenger referanse] Men ettersom den i en forstand ser verden som et perfekt urverk, som kjører av seg selv uten Guds inngripen, adskiller den seg likeså på avgjørende punkter fra disse religionsoppfatningene.[trenger referanse]

Deismen oppstod i 1600-tallets England og utgår fra antagelsen om en «naturlig religion», det vil si at kunnskap om Gud ikke kan utvinnes fra religiøse lærer, men bare fra menneskets naturlige moral.[trenger referanse] Den viktigste representanten for deismen var Herbert av Cherbury (1583–1648) som dypt påvirket opplysningstidens tenkning[trenger referanse]. En annen viktig person i sammenhengen var Matthew Tindal (1653–1733).

I det minste to av USA presidenter, Thomas Jefferson og Abraham Lincoln, kan ha vært deister, skjønt helt sikkert er det ikke.[trenger referanse]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Historier

[rediger | rediger kilde]
  • Betts, C. J. Early Deism in France: From the so-called 'deistes' of Lyon (1564) to Voltaire's 'Lettres philosophiques' (1734) (Martinus Nijhoff, 1984)
  • Craig, William Lane. The Historical Argument for the Resurrection of Jesus During the Deist Controversy (Edwin Mellen, 1985)
  • Hazard, Paul. European thought in the eighteenth century from Montesquieu to Lessing (1954). pp 393–434.
  • Herrick, James A. (1997). The Radical Rhetoric of the English Deists: The Discourse of Skepticism, 1680–1750. U of South Carolina Press. 
  • Hudson, Wayne. Enlightenment and modernity: The English deists and reform (Routledge, 2015).
  • Israel, Jonathan I. Enlightenment contested: philosophy, modernity, and the emancipation of man 1670-1752 (Oxford UP, 2006).
  • Lemay, J. A. Leo, ed.Deism, Masonry, and the Enlightenment. Essays Honoring Alfred Owen Aldridge. (U of Delaware Press, 1987).
  • Lucci, Diego. Scripture and deism: The biblical criticism of the eighteenth-century British deists (Peter Lang, 2008).
  • McKee, David Rice. Simon Tyssot de Patot and the Seventeenth-Century Background of Critical Deism (Johns Hopkins Press, 1941)
  • Orr, John. English Deism: Its Roots and Its Fruits (1934)
  • Schlereth, Eric R. An Age of Infidels: The Politics of Religious Controversy in the Early United States (U of Pennsylvania Press; 2013) 295 pages; on conflicts between deists and their opponents.
  • Willey, Basil. The Eighteenth Century Background: Studies on the Idea of Nature in the Thought of the Period (1940)
  • Yoder, Timothy S. Hume on God: Irony, deism and genuine theism (Bloomsbury, 2008).

Primærkilder

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Deisme&oldid=23284467»