Deisme
Deisme (av latin deus, gud) er innen religionsfilosofien en gudsoppfatning som innebærer at det finnes en transcendent (oversanselig, ikke mulig å oppfatte eller forstå) og personlig (et vesen/en kraft i seg selv og ikke noe diffusert) Gud, som har skapt verden, så har trukket seg tilbake og ikke lengre inngriper i verdens gang.
Gud |
---|
Konseptet Gud Typer gudstro Synet på Guds eksistens Erfaring og praksis Beslektede temaer |
Etter skapelsen fungerer verden utelukkende i pakt med de rasjonelle lover som er nedlagte i den.
Dette gudsbegrep står dermed innenfor monoteismen, men i kontrast til f.eks kristendommens og jødedommens gudsbegreper.[trenger referanse] Deismen følger imidlertid jødedommen og kristendommen på en del viktige punkter, idet den også hevder at Gud har skapt verden og står utenfor verden.[trenger referanse] Men ettersom den i en forstand ser verden som et perfekt urverk, som kjører av seg selv uten Guds inngripen, adskiller den seg likeså på avgjørende punkter fra disse religionsoppfatningene.[trenger referanse]
Deismen oppstod i 1600-tallets England og utgår fra antagelsen om en «naturlig religion», det vil si at kunnskap om Gud ikke kan utvinnes fra religiøse lærer, men bare fra menneskets naturlige moral.[trenger referanse] Den viktigste representanten for deismen var Herbert av Cherbury (1583–1648) som dypt påvirket opplysningstidens tenkning[trenger referanse]. En annen viktig person i sammenhengen var Matthew Tindal (1653–1733).
I det minste to av USA presidenter, Thomas Jefferson og Abraham Lincoln, kan ha vært deister, skjønt helt sikkert er det ikke.[trenger referanse]
Se også
redigerLitteratur
redigerHistorier
rediger- Betts, C. J. Early Deism in France: From the so-called 'deistes' of Lyon (1564) to Voltaire's 'Lettres philosophiques' (1734) (Martinus Nijhoff, 1984)
- Craig, William Lane. The Historical Argument for the Resurrection of Jesus During the Deist Controversy (Edwin Mellen, 1985)
- Hazard, Paul. European thought in the eighteenth century from Montesquieu to Lessing (1954). pp 393–434.
- Herrick, James A. (1997). The Radical Rhetoric of the English Deists: The Discourse of Skepticism, 1680–1750. U of South Carolina Press.
- Hudson, Wayne. Enlightenment and modernity: The English deists and reform (Routledge, 2015).
- Israel, Jonathan I. Enlightenment contested: philosophy, modernity, and the emancipation of man 1670-1752 (Oxford UP, 2006).
- Lemay, J. A. Leo, ed.Deism, Masonry, and the Enlightenment. Essays Honoring Alfred Owen Aldridge. (U of Delaware Press, 1987).
- Lucci, Diego. Scripture and deism: The biblical criticism of the eighteenth-century British deists (Peter Lang, 2008).
- McKee, David Rice. Simon Tyssot de Patot and the Seventeenth-Century Background of Critical Deism (Johns Hopkins Press, 1941)
- Orr, John. English Deism: Its Roots and Its Fruits (1934)
- Schlereth, Eric R. An Age of Infidels: The Politics of Religious Controversy in the Early United States (U of Pennsylvania Press; 2013) 295 pages; on conflicts between deists and their opponents.
- Willey, Basil. The Eighteenth Century Background: Studies on the Idea of Nature in the Thought of the Period (1940)
- Yoder, Timothy S. Hume on God: Irony, deism and genuine theism (Bloomsbury, 2008).
Primærkilder
rediger- Paine, Thomas (1795). The Age of Reason. Arkivert fra originalen 16. august 2019. Besøkt 10. august 2019.
- Palmer, Elihu. The Principles of Nature. Arkivert fra originalen 5. august 2019. Besøkt 10. august 2019.
- Deism: A Revolution in Religion, A Revolution in You. Arkivert fra originalen 19. april 2009. Besøkt 10. august 2019.
- An Answer to C.S. Lewis' Mere Christianity. Arkivert fra originalen 9. september 2019. Besøkt 10. august 2019.
- God Gave Us Reason, Not Religion. Arkivert fra originalen 29. juli 2019. Besøkt 10. august 2019.
- Deism: An Anthology by Peter Gay (Van Nostrand, 1968)
- Deism and Natural Religion: A Source Book by E. Graham Waring (Frederick Ungar, 1967)
- The American Deists: Voices of Reason & Dissent in the Early Republic by Kerry S. Walters (University of Kansas Press, 1992), which includes an extensive bibliographic essay