Codex Regius
| Codex Regius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Språk | Norrønt | ||
| Tilblivelse | 1270 (Julian) (cirka) | ||
| Sjanger | Manuskript | ||
Codex Regius (latin for «Kongens bok», på islandsk Konungsbók) er navnet på ulike håndskrifter som har vært i kongelig eie, men oftest menes katalognummer GKS 2365 4to,[1] et islandsk manuskript og en kodeks som antagelig ble nedskrevet på 1270-tallet. Innholdet er imidlertid langt eldre. Manuskriptet inneholder 31 dikt fra Den eldre Edda, og er eneste kilde til de fleste av dem. Av disse 31 diktene blir 11 karakterisert som «gudedikt», de resterende 20 som «heltedikt» med handling fra myten om Sigurd Fåvnesbane og gjukungene (også kalt «nibelungen», tåkeætten). Codex Regius er skrevet på pergamenttypen vellum.
Manuskriptet ble oppdaget i 1643 av håndskriftsamleren Brynjólfur Sveinsson, som på denne tiden var biskop i Skálholt. Sveinsson sendte det i 1662 til Danmark som en gave til kong Frederik III av Danmark og Norge. Der ble det innlemmet i det danske kongelige biblioteks håndskriftsamling, og fikk derav navnet Codex Regius.
Biskop Sveinsson oppga feilaktig Sæmund Frode som forfatteren. Slik verket ble overlevert, består det av 45 blader. Opprinnelig inneholdt det ytterligere åtte blader som nå er gått tapt, men innholdet i noen av de tapte versene er bevart i prosa i Vølsungesagaen.[2] «Den store lakune», som de tapte bladene også kalles, bestod av avslutningen på heltediktet Sigerdrivamål og størstedelen av Sigurðarkviðu.[3]
Det er benyttet en type stenografi. Blant annet skrives ordet um (= om) bare som en u med en strek ovenover. Ordet maðr (= mann; menneske) skrives som runetegnet for m.[4] Tolkien (1892–1973) har skrevet sin versjon av historien om Sigurd og Gudrun i åttelinjede vers, der han diktet inn det han tenkte seg kan ha stått i «den store lakune».[5]
Ifølge en dansk-islandsk avtale inngått i 1965, skulle ialt 1 666 håndskrifter fra Den Arnamagnæanske håndskriftsamling og 141 fra Det Kongelige Bibliotek tilbakeføres til Island i perioden 1971-97. Det gjaldt alle skrifter om islandske forhold, skrevet i Island av en islending, mens skrifter med fellesnordisk innhold ble værende i Danmark. Slik sett kunne Det Kongelige Bibliotek i prinsippet ha beholdt både Codex Regius og Flatøybok, om ikke Folketinget hadde gitt etter for islendingene og nedfelt i lovs form at disse to skriftene også skulle utleveres. Før danske studenter var begynt å protestere mot Vietnamkrigen, gikk de i tog mot hjemføringen av disse islandske kulturminnene. Det Kongelige Bibliotek flagget på halv stang 17. april 1971 da Codex Regius og Flatøybok ble hentet ut fra bygget. Men 21. april 1971 startet den seremonielle tilbakeføringen, da Codex Regius og Flatøybok ble levert i Reykjavik av det danske flåtefartøyet «Vædderen» med Danmarks utenriksminister Poul Hartling om bord. Flere tusen mennesker møtte frem på havnen i Reykjavik, og begivenheten ble direkte TV-overført. Det Kongelige Bibliotek hadde pakket de tre bokpakkene, en liten og to store, inn i brunt papir, og tre sjøoffiserer i uniform bar dem høytidelig i land. Islands statsminister Johánn Hafstein[6] sa til de fremmøtte: «Vi islendinger ser ikke på skriftene som unikt arbeid av de hendene som skrev dem, men av den ånd som har skapt dem.»[7] Under militær eskorte kom Codex Regius tilbake til Island, og oppbevares nå i Árni Magnússon-instituttet.
Diktene
[rediger | rediger kilde]Gudediktene
[rediger | rediger kilde]| Voluspå | (Völuspá) |
| Håvamål | (Hávamál) |
| Vavtrudnesmål | (Vafþrúðnismál) |
| Grimnesmål | (Grímnismál) |
| Skirnesmål | (Skírnismál) |
| Hårbardskvadet | (Hárbarðsljóð) |
| Hymeskvadet | (Hymiskviða) |
| Loketretten | (Lokasenna) |
| Trymskvadet | (Þrymskviða) |
| Volundkvadet | (Völundarkviða) |
| Allvismål | (Alvíssmál) |
Heltediktene
[rediger | rediger kilde]| Det første kvadet om Helge Hundingsbane | (Helgakviða Hundingsbana I) |
| Kvadet om Helge Hjorvardsson | (Helgakviða Hjörvarðssonar) |
| Det andre kvadet om Helge Hundingsbane | (Helgakviða Hundingsbana II) |
| Om Sinfjotles død | (Frá dauða Sinfjötla) |
| Gripes spådom | (Gripisspá eller Sigurdarkviða Fáfnisbana fyrsta) |
| Reginsmål | (Reginsmál) |
| Fåvnesmål | (Fáfnismál) |
| Sigerdrivamål | (Sigrdrífumál) |
| (Den store lakunen) | |
| Utdrag av Sigurdkvadet | (Brot af Sigurðarkviðu) |
| Det første Gudrunkvadet | (Guðrúnarkviða I) |
| Det korte Sigurdkvadet | (Sigurðarkviða hin skamma) |
| Brynhilds helferd | (Helreið Brynhildar) |
| Drapet på Nivlungene | (Dráp Niflunga) |
| Den andre Gudrunkvadet | (Guðrúnarkviða II) |
| Det tredje Gudrunkvadet | (Guðrúnarkviða III) |
| Oddruns gråt | (Oddrúnargrátr) |
| Atlekvadet | (Atlakviða) |
| Det grønlandske Atlekvad | (Altlamál in Groenlenzku) |
| Gudruns egging | (Guðrúnarhvöt) |
| Hamdesmål | (Hamðismál) |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Store norske leksikon (2005-07): «Codex Regius» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. november 2023 fra [1]
- ^ Kathleen Kuiper: «Codex Regius», Britannica
- ^ «Vølsungesagaen», Nationalmuseet
- ^ Kristin Fridtun: Klok kone eller digg dame? (s. 49), samlaget, Oslo 2023, ISBN 978-82-340-1062-0
- ^ Tolkien's Sigurd and Gudrun, and his sources part 1
- ^ Halfdanarson, Gudmundur: «Jóhann Hafstein» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 5. januar 2023 fra [2]
- ^ Morten Mikkelsen: «For 50 år siden fejrede hele Island håndskrifternes hjemkomst», Kristeligt Dagblad 19. april 2021