Hopp til innhold

Catalonia

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Catalonia
Catalunya
Catalonha
Cataluña

Flagg

Våpen

Kart over Catalonia

LandSpanias flagg Spania
StatusAutonom region
Ligger vedMiddelhavet (retning ut fra posisjon: sørøst)[1]
Grunnlagt988 (Julian)
Oppkalt etterkatalanere
Adm. senterBarcelona
Areal32 114 km²
Befolkning7 477 131 (2017[2])
Bef.tetthet232,83 innb./km²
SpråkKatalansk, spansk, aranesisk, katalansk tegnspråk Rediger på Wikidata
Nettsidewww.gencat.cat
Kart
Catalonia
41°50′15″N 1°32′16″Ø
Catalonia på Commons

Catalonia (katalansk: Catalunya; aranesisk: Catalonha; spansk: Cataluña; fransk: Catalogne) er en autonom region i Spania. Catalonia grenser til Frankrike og Andorra i nord, Middelhavet i øst, Comunitat Valenciana i sør og Aragón i vest. Regionen har 7,5 millioner innbyggere. Hovedstaden er Barcelona. Catalonia er den regionen i Spania med størst industriell produksjon.

La Generalitat er selvstyreinstitusjonen i Catalonia. Den består av parlament, president og en regjering eller utøvende råd. Størsteparten av rettsapparatet er likevel underlagt Spania. Regionen har siden 1979 kjempet for høyere grad av selvstyre, slik som Navarra og Baskerland har. Catalonia bestemmer selv i saker som gjelder kultur, miljø, kommunikasjon, transport og offentlig sikkerhet, mens utdanning, trygd, skatt og rettsvesen er underlagt sentralmyndighetene.

Et viktig symbol for Catalonia er det gul- og rødstripede flagget Senyera, som stammer fra det aragonesiske flagget. Av de som kjemper for katalansk uavhengighet brukes ofte en variant av flagget med en blå trekant med en hvit stjerne innerst ved stanga. Noen av disse vil også innlemme Comunitat Valenciana, Balearene og en del av Aragón i Catalonia.

Catalonias parlament erklærte 27. oktober 2017 selvstendighet fra Spania. Den spanske regjeringen fikk deretter fullmakt av Spanias senat til å overta styringen av regionen. Dette er første gang artikkel 155 i Spanias grunnlov av 1978 er blitt brukt.[3][4] Den offisielle maktovertakelsen skjedde 28. oktober 2017 klokken 09 idet den spanske regjeringen publiserte en kunngjøring om at de regionale lederne var avsatt og regionens selvstyre var satt til side. Spanias statsminister Mariano Rajoy overtok dermed makten til regionpresident Carles Puigdemont.[5] Et nyvalg ble avholdt i Catalonia 21. desember 2017.[6]

På norsk er navnet blitt skrevet både som Katalonia[7][8] og som Catalonia.[9][10] I dag er skrivemåten Catalonia på både bokmål[11] og riksmål.[12]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Catalonias historie

Catalonia ble i romersk tid kalt Hispania terraconensis og var en blomstrende provins i Romerriket. På begynnelsen av 400-tallet ble Catalonia og resten av Nord-Spania okkupert av germanske horder. Germanerne ble fordrevet av maurerne i 712. På begynnelsen av 800-tallet forente Karl den store noen regioner, som i dag er Catalonia, med sitt rike, og kalte det Marca Hispanica (Det spanske land). Marca Hispanica ble delt inn i 15 grevskap med Barcelona som det viktigste. Da Karl II døde i 888, ble grevskapet Barcelona selvstendig. Grevskapet Barcelona (Condado de Barcelona) var selvstendig til 1137, da det gjennom giftermål ble forent med Aragón, og dannet, sammen med Valencia og Balearene, Aragóns krone.

Gjennom ekteskapet mellom Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla ble Catalonia en del av den nye unionen Spania, men det lokale selvstyret fortsatte i de ulike enhetene i unionen, blant annet eget lovgivning og institusjoner.

Det katalanske opprøret foregikk i store deler av området i årene mellom 1640 og 1659 og hadde sine røtter i den misnøyen den katalanske befolkingen hadde over tilstedeværelsen til kastiljanske tropper under krigene som utspant seg mellom Spania og Frankrike som del av tredveårskrigen. Under opprøret hadde Frankrike kontrollen over Catalonia fra januar 1641 og fram til 1652.[13] Nord-Catalonia ble overført til Frankrike som følge av Pyreneene-traktaten i 1659 etter Den fransk-spanske krigen (1635–1659).

Som følge av freden i Utrecht etter den spanske arvefølgekrigen fikk Felipe V fra det franske Huset Bourbon makten. Han fjernet gjennom de såkalte Nueva Planta-dekretene Catalonias selvstendighet, som han gjorde med flere andre provinser i resten av Spania.[14] På 1700- og 1800-tallet ble Catalonia et viktig sted for den spanske industrien da Catalonia industrialisert og ble et industrielt senter for Spania. Graden av indre selvstyre varierte, under den andre spanske republikken fikk regionen i 1931 autonom status.

Under den spanske borgerkrigen sto det harde kamper i Catalonia, og etter borgerkrigen tok Franco makten, og all katalansk kultur ble forbudt, men han la stor vekt på å videreføre den industrielle utviklingen i Catalonia. Den katalanske kulturen ble først tillatt igjen etter Francos død i 1975, da Catalonia ble en autonom region.

Forholdet mellom Catalonia og Spanias regjering har i senere tid vært svært anspent. I 2014 fremmet Artur Mas, tidligere leder for Catalonias autonome parlament forslag om folkeavstemning om uavhengighet. Spanias regjering avviste forslaget med at en folkeavstemning kun basert på stemmer fra innbyggerne i Catalonia er grunnlovsstridig. En alternativ folkeavstemning om Catalonias politiske framtid fant sted i regionen i november 2014, men ble ikke godkjent av spanske myndigheter på grunn av manglende juridisk forankring, og kan bare regnes for å være symbolsk.[15]

Ved valget til Catalonias parlament i september 2015 oppnådde partiene som støtter uavhengighet (koalisjonen Junts pel Si og det radikale venstrepartiet CUP) 47,7 % av stemmene, mens partiene som er mot uavhengighet fikk flest stemmer, med et resultat på 51,7 %. På grunn av valgordningen fikk sepatatistene likevel flertall i antall mandater (72 av 135). Fra 2016 ledes Catalonias parlament av Carles Puigdemont fra uavhengighetspartiet Convergència Democràtica de Catalunya (CDC). Puigdemont viderefører Mas’ politikk og har flertall i det regionale parlamentet til å iverksette tiltak for å opprette den uavhengige staten Catalonia, til tross for at et vedtak om løsrivelse er grunnlovsstridig. Sentralregjeringen i Madrid har på sin side konsekvent avvist alle tiltak fra separatistene og har fått støtte fra høyesterett.[15]  

For tiden er uavhengighetsspørsmålet en av de største konfliktene i spansk politikk, ved siden av arbeidsledighet og utvikling av økonomien. Ideen om et uavhengig Catalonia har omfattende juridiske og økonomiske konsekvenser, både for Spania og Catalonia. En eventuell løsrivelse fra Spania vil blant annet medføre at Catalonia må søke eget medlemskap i internasjonale organisasjoner, blant annet i Den europeiske union.[15]

Geografi

[rediger | rediger kilde]
Kart over Catalonias geomorfologi:
  • Pyreneene
  • Forpyreneene
  • Sentralkatalanske senkning
  • Massivet
  • Serralada Transversal
    		•
  • Forkystfjellene
  • Kystfjellene
  • For-/kystfjellene

    • Catalonia er et landskap med form av et triangel med Pyreneene i nord mot grensen til Frankrike, og som i sør senker seg ned mellom Aragón og Middelhavet til spissen berører Valencia med et areal på 32 000 km², i tillegg kommer enklaven Llívia på 14 km² inne i det franske departementet Pyrénées-Orientales.

    Størsteparten av Catalonia opptas av terrasser, utgående såvel fra Pyrenéene som fra de katalanske fjellene som går langs kysten. Lavlandet er innskrenket til noen mindre kystpartier ved Figueres, Tarragona og Ebro-deltaet samt Lleidasletten i det indre. Vassdragene utgjøres av Ebro, som på en kort strekning gjennomflyter søndre Catalonia, samt dens bielv Segre med Noguera Ribagorçana, grenseelv mot Aragón, Noguera Pallaresa, Cervera m.fl. Av kystelvene Fluvià, Ter, Tordera, Llobregat er den sistnevnte størst; den lille Sènia danner grensen i sør. Landets fjellandskap gjør at klimaet er kjøligere enn man skulle vente ut fra Catalonias beliggenhet på høyde med midtre Italia.

    De katalanske Pyreneene

    [rediger | rediger kilde]

    Høyfjellsregionen Pyreneene (katalansk: Pirineus) ligger i grenseområdene til Frankrike og Andorra og omfatter flere topper på over 3 000 moh., blant dem Pic de Sotllo (3 084 moh.), Pic de Comaloforno (3 033 moh.), Besiberri Nord (3 015 moh.) og Catalonias høyeste fjell Pica d’Estats (3 143 moh.). I denne regionen har også flere elver sitt utspring, blant annet Noguera Pallaresa, Noguera Ribagorzana, Garona, Llobregat, Ter og Muga. Til de katalanske Pyreneene hører også fjellkjeden Serra de l’Albera som går mellom byen la Jonquera og Middelhavet, med den høyeste toppen Puig Neulós (1 245 moh.).

    De katalanske Forpyreneene

    [rediger | rediger kilde]

    De katalanske Forpyreneene (katalansk: Prepirineus) utgjør en rundt 20 til 45 km bredt fjellområde sør for De katalanske Pyreneene, mellom Aragón i vest og comarcaet Garrotxa i øst. I denne regionen er også fjelltoppene Serra del Montsec, Serra de Boumort, el Port de Comte og el Cadí. De katalanske Forpyreneene er det få topper som er over 2 000 moh., men de høyeste er Pedraforca (2 506 moh.) og Torreta de Cadí (2 561 moh.) i fjellkjeden Serra del Cadí.

    Den sentralkatalanske senkningen

    [rediger | rediger kilde]

    Den sentralkatalanske senkningen (katalansk: Depressió Central) er et fruktbart høydedrag beliggende på en høyde på mellom 200 til 500 meter, og krysset av en rekke høydedrag. Regionen er avgrenset av De katalanske Forpyreneene i nord, Serralada Transversal i øst, de katalanske kystfjellene i sørvest og Aragón i vest.

    Serralada Transversal

    [rediger | rediger kilde]

    Serralada Transversal er en rekke mindre fjellkjeder i den østlige enden av De katalanske Forpyreneene, mellom comarcaene Osona og Garrotxa. Topografien har tidligere gjort dette området har vanskeliggjort kommunikasjon i det nordlige Catalonia, særlig mellom det nordøstlige området (med byer som Girona, Figueres og La Jonquera) og det vestlige Catalonia med byer som Lleida, Cervera og videre vest mot Aragón.

    Kystfjellene

    [rediger | rediger kilde]

    Provinser

    [rediger | rediger kilde]

    Catalonia er inndelt i fire provinser:

    Hovedstedene i provinsene har samme navn som provinsene selv: Barcelona, Girona, Lleida og Tarragona.

    Uavhengighetsspørsmålet

    [rediger | rediger kilde]
    Katalanere holder flagget «Estreladaen» som symboliserer katalansk uavhengighet

    Utdypende artikkel: Katalansk uavhengighet

    I nyere tid har det oppstått bevegelser som kjemper for katalansk selvstendighet. Dette har grunnlag i den katalanske kulturen, som i klare trekk skiller seg fra den spanske. I 1979 ble det innført selvstyre igjen. Generalitat de Catalunya ledes av en regjering der den katalanske presidenten står i spissen. Catalonias parlament er folkevalgt forsamling med ett kammer. En folkeavstemning 2006 gav overveldende flertall for økt indre selvstyre.[16]

    23. januar 2013 sluttet det katalanske parlamentet seg til en erklæring som slo fast at Catalonia er en uavhengig statsrettslig enhet, og ønsker å avholde en folkeavstemning overspørsmålet om Catalonia skal løsrives fra Spania.[17] En folkeavstemning ble avholdt 9. november 2014, men lovligheten av denne ble bestridt,[18] og den fikk derfor kun politisk og symbolsk verdi.[19]

    1. oktober 2017 ble det også avholdt folkeavstemning for løsrivelse. Ca 90% stemte for selvstendighet, men resultatet kom helt i skyggen av en stor poilitiaksjon dirigert fra sentralt hold, og uten deltakelse fra den katalanske politiet. Spesielt fikk politiet mye kritikk for sin opptreden da de prøvde å stoppe valget. Valgdeltagelsen var også svært lav.[20]

    Den 27. oktober 2017 erklærte regionens parlament uavhengighet fra Spania.[21] Et nyvalg ble avholdt i Catalonia 21. desember 2017.[6]

    Klima

    [rediger | rediger kilde]

    Catalonia har et typisk middelhavsklima, men med store forskjeller i temperaturen mellom kystområdene, med et mildt klima om vinteren og sterk varme om sommeren; innlandet, som har et kontinentalt middelhavsklima, med kalde vintere og veldig varme somre; og fjellområdene nær Pyreneene, som har et høyfjellsklima, med en minimumstemperatur på under null grader og snø om vinteren, en årlig nedbør på over 1000 mm året og somre som er mindre varme.

    Språk

    [rediger | rediger kilde]

    Katalansk er Catalonias offisielle språk, sammen med kastiljansk (eller spansk), som er offisielt i hele Spania. Aranesisk, som er en variant av språket oksitansk, er også offisielt i området Val d'Aran. La Generalitat arbeider for å framheve og beskytte den sosiale bruken av katalansk.

    Språk som katalanerne identifiserer seg med (2003)
    Morsmål Eget språk Bruksspråk
    Katalansk 40,4 % 48,8 % 50,1 %
    Kastiljansk 53,5 % 44,3 % 44,1 %
    Begge språkene (katalansk og kastiljansk) 2,8 % 5,2 % 4,7 %
    Aranés 0,1 % 0,0 % 0,0 %
    Andre språk 3,2 % 1,7 % 1,1 %
    Kunnskap om katalansk i Catalonia (2001)
    Grad av kunnskap Innbyggere Prosent
    Kan forstå det 5 872 202 94,5%
    Kan snakke det 4 630 640 74,5%
    Kan lese det 4 621 404 74,4%
    Kan skrive det 3 093 223 49,8%
    Antall innbyggere over to år 6 215 281

    Transport

    [rediger | rediger kilde]

    Flyplasser

    [rediger | rediger kilde]

    Havner

    [rediger | rediger kilde]

    Veier

    [rediger | rediger kilde]

    Det er 12 000 km med veier gjennom Catalonia.

    Hovedmotorveien er AP-7 også kjent som Autopista del Mediterrani. Den følger kysten fra den franske grensen til Valencia, sør for Tarragona. De fleste hovedveiene går ut fra Barcelona. A-2 og AP-2 forbinder innlandet og videre til Madrid.

    Andre hovedveier:

    Jernbane

    [rediger | rediger kilde]

    Catalonia fikk sin første jernbane på Den iberiske halvøy i 1848 mellom Barcelona og Mataró. Gitt topografien går de fleste spor ut fra Barcelona. Byen har både forstads- og intercitybaner. Østkystlinjen går gjennom provinsen som forbindes med den franske jernbanen ved Portbou på kysten.

    Jernbaneselskapene som opererer i Catalonia er FGC og RENFE.

    Høyhastighetsbaner AVE fra Madrid går i dag til Tarragona men forlengelse er nesten ferdig til Barcelona (og flyplassen). Denne banen skal også forlenges til den franske høyhastighetsjernbanen ved å bygge en ny linje og jernbanetunnel gjennom Pyreneene.

    Verdensarvsteder i Catalonia

    [rediger | rediger kilde]

    Det er flere lokaliteter som står på UNESCOs verdensarvliste i Catalonia:

    Galleri

    [rediger | rediger kilde]

    Fotnoter

    [rediger | rediger kilde]
    Type nummerering


    Referanser

    [rediger | rediger kilde]
    1. ^ ISBN-13 978-84-8415-915-5[Hentet fra Wikidata]
    2. ^ «Població a 1 de gener. 1900-2017», Idescat. Lest 28. oktober 2017.
    3. ^ Booth, William; Rolfe, Pamela (27. oktober 2017). «Spain’s Senate gives Madrid power to take over Catalonia after region declares independence». Washington Post (på engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 27. oktober 2017. 
    4. ^ Al Jazeera om §155 i Spanias grunnlov
    5. ^ Aftenposten: Sparker Catalonias politisjef
    6. ^ a b NRK: Dagen derpå i Catalonia
    7. ^ Orwell, George (1975). Hyllest til Katalonia. Oslo: Pax. ISBN 8253006780. 
    8. ^ Alnæs, Karsten (2000). Barcelona: et katalansk fyrverkeri : en essayistisk vandring gjennom Barcelona og byens omgivelser. Oslo: Stenersens forl. ISBN 8272012928. 
    9. ^ Spania. Oslo: Gyldendal. 1987. ISBN 8257405558. 
    10. ^ Fakta om Spania. Oslo: Ambassaden. 1991. 
    11. ^ «Utanlandske stadnamn: A–Å». Språkrådet (på norsk). Besøkt 16. mai 2020. «Catalonia region i Spania; katalanar/katalaner, katalansk» 
    12. ^ Riksmålsordlisten (8. utg.). Kunnskapsforlaget. 2015. ISBN 978-82-573-2215-1.  «Catalonia (landskap i Spania, jf. katalansk)».
    13. ^ Pendrill, Colin (2002). Martin Collier, Erica Lewis, red. Spain 1474 - 1700. Heinemann Advanced History, The Triumphs and Tribulations of Empire. s. 142–143. ISBN 978-0-435-32733-0. 
    14. ^ Stanley G. Payne. «kapittel 16, The Eighteenth-Century Bourbon Regime in Spain». A History of Spain and Portugal, bind 2. Besøkt 7. november 2014. 
    15. ^ a b c «Catalonia – Store norske leksikon». Besøkt 24. september 2016. 
    16. ^ Catalonias historie på Store norske leksikon
    17. ^ «CATALONIA DECLARES ITSELF A SOVEREIGN ENTITY». AP. Besøkt 23. januar 2013. 
    18. ^ Catalonia vil løsrives fra Spania, nrk.no 4. november 2014, besøkt 7. november 2014
    19. ^ «– Dette er en seier», nrk.no 9. november 2014
    20. ^ NRK (2. oktober 2017). «Statsviter Espen Barth Eide mener den katalanske folkeavstemningen ikke er legitim». NRK (på norsk). Besøkt 2. oktober 2017. «IKKE LEGITIMT: Statsviter og politiker Espen Barth Eide mener det er viktig å være klar på at valgdeltakelsen under den katalanske folkeavstemningen er for lav til å kunne være legitim.» 
    21. ^ «Vil sikte Catalonias leder for opprør». VG. 27. oktober 2017. Besøkt 27. oktober 2017. 

    Eksterne lenker

    [rediger | rediger kilde]
    Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Catalonia&oldid=24686025»