Hopp til innhold

Øgle

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Øgler
Vitenskapelig navn: «Lacertilia»
I tradisjonell systematikk har Øgler vært eller er i bruk om en parafyletisk samling av de følgende gruppene:
Sammen med slanger utgjør øgle skjellkrypdyr.
Tegning av ulike øgler. Fra øverst til venstre mot høyre og nedover: Chamaeleo montium, Gonocephalus chamaeleontinus, Draco volans, Phrynosoma cornutum, Ptychozoon homalocephalum, Basiliscus basiliscus, Chlamydosaurus kingii og Moloch horridus.

Øgler kan i utgangspunktet betegne krypdyr som har ben og som ikke er skilpadder eller krokodiller. Begrepet kan imidlertid defineres på flere måter. Den mest vanlige definisjonen for øgler har vært at gruppen består av alle skjellkrypdyr med unntak av slangene. I videre forstand, spesielt i hverdagsspråket, brukes øgler også om flere andre krypdyr som ikke tilhører skjellkrypdyrene, slik som broøgler, dinosaurer, fiskeøgler og svaneøgler, og av noen også om krokodiller. På grunn av denne flertydigheten, og fordi samtlige mulige definisjoner resulterer i en parafyletisk definisjon, unngår dagens systematikere å bruke begrepet øgler om noen klassifikasjonsmessig gruppe av krypdyr.

I klassisk systematikk har man tidligere regnet gruppen øgler som en del av skjellkrypdyr under det vitenskapelige navnet Lacertilia eller Sauria. Broøgler har dermed vært ekskludert fra denne gruppen, siden de heller ikke regnes med til skjellkrypdyrene. Ormeøgler, som regnes med til skjellkrypdyrene, har også blitt ekskludert fra gruppen, idet man har regnet slanger, øgler og ormeøgler for å være tre adskilte underordener i ordenen skjellkrypdyr (Squamata). Grunnen til at disse gruppene av moderne kladistiske biologer ses på som kunstige, er at varaner antas å være nærmere beslektet med slanger enn med andre øgler, mens blindøgler ses på som nærmere beslektet med ormeøgler enn med andre øgler.

Defineres øgler på denne måten, har de femtåede, oftest ganske korte lemmer, som likevel noen ganger er helt redusert, slik man ser hos for eksempel stålormen. De har som regel langstrakt kropp og lang hale. Kroppen er dekket med hornaktige skjell. I motsetning til slangene beholder de rester av et skulderbelte og brystbein. Synet er viktig hos mange øgler, og flere av dem har fargesyn. Øynene har bevegelige øyelokk, og trommehinnen er velutviklet. Størrelsen varierer fra 3 cm hos de minste til tre meter hos komodovaranen.

Hannøgler har som slanger to hemipeniser som utgjør paringsorganene (noe broøgler ikke har). Noen øgler legger egg, mens andre føder levende unger. Noen hunnøgler har også en slags morkake.

Øglene omfatter omkring 16 familier og over 3000 arter. I tillegg kommer en rekke utdødde former. Man finner øgler i det meste av verden.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Øgle&oldid=23228799»