Dette føles litt merkelig, men nå har jeg bestemt meg for å legge ned butikken min på epla. Som jeg har skrevet om før åpnet jeg den litt på impuls i 2010, og den har endret seg i takt med meg hele veien. I begynnelsen var det rangler jeg hadde heklet ut fra andres mønstre, så var det en lang stund rangler jeg hadde designet selv, og i den siste tiden har det vært dere som har måtte gjøre jobben selv ut ifra mine mønstre og mine rangledeler. Men tro mot ideen om heklede ting til barn har jeg vært hele tiden, og det har vært fint å holde en klar profil, men kanskje det er det som har gjort at jeg har blitt litt lei også.
Jeg startet butikken som et overskuddsprosjekt, fordi jeg heklet og heklet og heklet og heklet, og det var så kult når dere ble så glade for disse hjemmelagde tingene mine. Men vet dere hva? Etter tre år blir man litt lei når man har heklet over hundre aperangler. Og pakket hundrevis av pakker med øyne. Dette har vært noe jeg har gjort for gøy, og når det ikke er gøy lenger skal jeg stoppe. Jeg har aldri gjort det for pengene, og virkelig tjent peanuts, så der blir ikke overgangen så stor. Nå gleder jeg meg til å ikke føle stresset med å sende mailer og løpe på posten hele tiden. Før var jo alt det stas og fint, men nå merker jeg at jeg ikke klarer å yte den servicen jeg ønsker.
Jeg skal ikke si det er for alltid, men akkurat nå tror jeg ikke butikken kommer til å åpne igjen. Jeg har hekling litt opp i halsen, og håper lysten kommer tilbake til å gjøre ting jeg vil, som ingen har bestilt eller venter på. Men fortvil ikke! Mønsterne mine vil fortsatt være tilgjengelig for nedlasting på
ravelry, og eplabutikken holder åpen i to uker til så dere rekker å handle det dere skal og jeg får tømt lageret med rangledeler.
TUSEN takk til alle som har handlet hos meg, det har blitt over 1300 salg og jeg er vanvittig takknemlig! Bloggen min fortsetter selvfølgelig som før. Litt labert har det vært det siste året, men livet har kommet litt i veien og det er jeg så utrolig glad for. Jeg håper som sagt at heklelysten kommer tilbake så jeg kan dele nye ideer med dere. Inntil videre er det symaskinen som får kjørt seg, tusen takk til dere som føler meg og oppmuntrer, både her og på Instagram. Skulle ha fått gitt dere en klem alle mann!