Hei ny kamerastropp!

 

Noen ganger dukker det opp noen ideer som er så geniale og samtidig så enkle at jeg blir så glad, og så litt irritert for at jeg ikke har kommet på det selv tidligere. Dette prosjektet er et sånt, og da jeg fant det på pinterest for noen dager siden kjente jeg at dette var veien til et lykkeligere liv. Det er de små ting, og alt det der. 

 

 Og ærlig talt, så blir jeg litt lykkelig av dette, fordi jeg har alltid hatet den kamerastroppen som fulgte med kameraet. Den har lissom sånn anti-sklibelegg, men jeg stoler aldri på den når den henger på skuldra mi. Jeg er en sånn som alltid har veska over brystet, og nå bærer jeg kameraet mitt sånn også.YAY!

 Fremgangsmåten er superenkel. Jeg kjøpte et skjerf på H&M, jeg gikk for et nokså nøytralt sånn at det passer til de fleste farger, og sånn at mannfolk kan holde kamera uten å føle seg altfor teite. Jeg kjøpte jeg IKKE flere skjerf for å lage flere stropper, sånn som jeg egentlig ikke hadde lyst til. Man trenger vel bare en. Kanskje jeg har blitt voksen.

Jeg klippet bare av delene jeg trengte fra den gamle stroppen, og så bestilte jeg nytt utstyr her i tilfelle det skulle gå skeis. Det lureste hadde jo selvfølgelig vært å vente til delene kom sånn at den originale stroppen forble intakt, men det hadde jeg dessverre ikke tid til følte jeg. Det finnes masse stropper å få kjøpt, blant annet på ebay for femti øre og sånn. Jeg må kanskje innrømme at jeg bestilte utstyr til to stropper, så helt voksen er jeg kanskje ikke likevel. For jeg har virkelig lyst på flere stropper altså!

 

Jeg hadde litt skinn liggende, og så hadde jeg jammen meg noen skinnåler til symaskinen liggende også. Det er så fint å ha ting liggende! Egentlig har jeg da altså fravveket fra oppskriften på alle punkter, men om dere vil følge den så finner dere den her.

For de av dere som liker den litt mer tradisjonelle fasongen på kamerastroppen men har lyst til å sprite den opp litt likevel kan jeg minne om dette innlegget mitt fra 2011 :) 

Ikke så mye nytt gitt

Jeg har fått ny mobiltelefon, og på den er det jo opptil flere apper som gjør gråstein til gull. Jeg veksler litt mellom hipstamatic, camera+ og instagram, og prøver å ta minst ett bilde hver dag, for utover å dille med telefonen står det rimelig bom stille på den kreative fronten. Men sånn er det jo innimellom.

Float-påske

Det var visst bare ljug, det var Float jeg fikk dilla på. Og Helga Viking. Hipstamatic er gøy.

 

Pistil-påske

Jeg har litt dilla på pistil-filmen i Hipstamatic, og her er noen bilder fra påsken så langt. Det har vært litt sol og panikksoling i sovepose, det har vært rydding i farmors gamle syutstyr, det har vært time på time med wordfeud og beundring av den omreisende snekker og hans lille hjelpers siste prosjekt i det øverste bildet (plassbygde skap - det fineste jeg vet),  og nå bærer det til fjells for å bli feit!

Jeg er her!

Året har startet litt travelt. Pulten min er full av rot fra forrige sommer, og jeg får visst aldri overskudd til å rydde den. Dermed blir det ikkeno søm, og hekling er jeg litt lei av om dagen. Men et sted jeg faktisk har ryddet er i bildene på mobilen, og da slo det meg at det motivet som går igjen ofte er... beina mine. Jeg tar andre typer bilder og andre typer utsnitt med mobilen enn jeg gjør med de andre kameraene vi har. Sånn sett syns jeg de utfyller hverandre veldig fint. I morra er det årets første strikk og drikk, da får jeg kanskje et kreativt puff - og en supergod unnskyldning til å spise godteri midt i uka :)

Tips til fotoglade folk og folk som liker å bade (reprise)

I desember i fjor skrev jeg om disse undervannsposene fra Dicapac som er så fine. Jeg syns det er et fint tips til alle som liker å bade, så jeg gjentar tipset i år men med nye bilder fra ferien vi akkurat har vært på. Sharm el Sheikh altså. Bedre under vann enn over vann, spør du meg.

 

Mer om takkekort

Til å være en blogg med hovedfokus på hekling er det ganske rart at et av mine mest poplære innlegg er innlegget om invitasjonene våre fra bryllupet. Veldig gøy at så mange finner meg på google, og håper noen kan bruke tipsene mine til noe fint. Nå tenkte jeg å ta runde nummer 2 - takk for gaven da jeg ble født-takkekort.

Møt Martha! Martha er så skjønn og god, men har sterke meninger om byssing og trilling, og mamman til Martha kunne bare glemme å få tid eller ork til å lage takkekort, hun har jo såvidt tid til å gå på do! Det var helt opplagt at Kaptein Biff måtte trå til, men å få Martha med på noe fotosession var bare å glemme, så jeg brukte bilder jeg har tatt sånn til vanlig. Når jeg tar bilder av sånne små som smiler bare i noen små sekunder tar jeg alltid på seriefotografering, da får man alltid et blinkskudd av 50 forsøk.
Jeg har jobbet mye med photoshop oppigjennom, men siden det ikke er installert på denne pcen, og siden jeg er litt lat, har jeg brukt Picnik til dette kortet. Det er et slags lavterskeltilbud kan man si, og veldig gøy å pusle med. Programmet finnes på nettet (du trenger altså ikke å laste ned noe), og det er gratis å bruke, men jeg betaler noen småpenger i måneden for å få litt ekstra funksjoner. Du kan redigere bilder på vanlig vis, eller du kan lage mange former for collager, som jeg har gjort her.

Her ser dere utgangspunktet til venstre, og den ferdig redigerte versjonen til høyre. Fordi hun lå på mammas dongeribukse ønsket vi få duse ut kantene litt, dette gjør man lett i programmet ved å trykke på "focal soften" under fanen "create" og "effects". Her kan du velge hvor soft du vil ha det, hvor fokus skal være, hvor mye som skal være i fokus - blant annet. Under "effects" har jeg også lagt til "1960's", som jeg syns lager dødsfine bilder. Her kan du også velge graden av effekt, dette bildet er på ca 70%. Jeg valgte også å ikke bruke runde hjørner, men det kan du lage med denne effekten. Jeg redigerte bildene hver for seg før jeg satte dem sammen, men du kan også ta alle under ett.

Her er en annen variant, og bildet øverst er faktisk et bilde jeg har tatt med mobilen min, som jeg har redigert på samme måte som det store bildet. Fonten til den store Martha-skriften heter FF Pepe, og det er maaange fonter å velge i, og veldig gøy å pusle med. Til slutt satte jeg inn et lite hjerte i høyre hjørne, dette finner du under "stickers".
Velger du å lage denne type takkekort er tanken at du enten kan skrive en hilsen på baksiden, eller sette det i en mappe slik at det blir et tradisjonelt takkekort. Du kan selvfølgelig velge å skrive "takk for gaven" et eller annet sted på kortet, men vi valgte altså å gjøre det sånn. Vær obs på at 15x15 er et format som det koster litt mer å trykke (eller fremkalle som folk kaller det), og jeg lagde derfor også denne enkle varianten.

Håper dette var nyttig for noen!

Hipstamatic

Jeg har alltid vært glad i foto, jeg har hatt masse ulike kameraer både digitale og analoge, jeg har jobbet i fotobutikk og brukt tusenvis av timer med photoshop, men jeg tror aldri jeg har kommet så nær basic foto som med hipstamatic-appen med mobilen min. Hadde du sagt det til meg for ti år siden hadde jeg ledd meg ihjel! Men for meg, som alltid har vært mer opptatt av utsnittet og å fange øyeblikket, istedet for å prøve hundre eksponeringer med blender og lukker - gir det egentlig mening. Mobilen tar nemlig ikke bilder av spesielt god kvalitet, men jeg bruker den til å ta helt annerledes bilder,andre motiver og andre utsnitt enn jeg gjør med andre kameraer. Det gir et litt skranglete og rart utrykk, jeg elsker altså den appen! Her er noen av mine favorittbilder som viser motiver som man kanskje glemmer å ta bilde av i det daglige. Dua midt i veien på vei hjem fra nattevakt, den første snøen i lys av et trafikklys, et fint lys gjennom håret mitt, disse type tingene som er så enkle men så fine!