Et lite instaknips

God søndag! Her sitter jeg med havregrøten og venter på min tante. Hun er på vei fra byen for å få litt grønn og frisk norsk og svensk luft. Vi bor jo så fint på grensa her og i dag skal vi få oss en litt lengre sykkeltur inne i svenskeskogen på andre siden av grensa. Det er tanta mi som kan veien, men i dag tror jeg vi ryker på 8-9 mil... lenge siden jeg har sykla det på en dag! Ønsk meg lykke til... ;) håper beinet som jeg vrikka tidligere i sommer holder hele runden!

Og så til instaknipset... Dette bildet tok jeg litt tidligere i sommer og hadde lyst til å dele det her også. Pleksikassa er sommerens store lykkekjøp! Den fikk jeg på finn-roen i Sarpsborg. Har skrevet om den tidligere... Hun har så mye fint i pleksi. Er ikke sikker på hvilken leverandør det er, men hun tar inn det som er verdt å ha i det materialet hvertfall :) Kassa har hull i siden så det er mulig å sette inn en ledning fra House Doctor. Det har jeg selvfølgelig også gjort og da måtte det jo bli gult. Når jeg begynner på jobb igjen kommer jeg meg litt mer ut i sivilisasjonen så da tipper jeg det blir en enkel sak å få tak i støpsel også... Den bittelille lysestaken fikk jeg også på finn-roen. Den tror jeg er brukt, men ikke helt sikker. Hvis noen klarer å se at det er fugl den andre lille, brune saken må jeg si gratulerer :) Vet ikke hvorfor jeg har den, men min lillesøster lagde den en gang hun gikk på skolen og jeg liker den litt. Det er ikke så mange ting jeg har etter Margaret og vil gjerne ha noe framme. Fuglen passet fint der og den får bli!

Boka er sommerens bok... den tar litt tid, men har egentlig kommet så godt inn i den så kommer til å lese fort hvis jeg gir den litt tid. Den heter Maiblomst og den anbefalte Bok & Media til meg.

Ønsker dere alle en god søndag fra Volen!

Peisen!

Jeg synes jo jeg skylder dere et før og etter bilde ;) Gleder meg til å male veggen, taket og gulvet hvitt også! Men siste finishen på selve peisen kom i dag. Skrubba den gule steinen og "pyntet" med noen vedkubber. Den gule steinen ble veldig gul.. noen som vet om det funker med noe olje med hvitt i, kan det dempe det litt? Og vil det bli pent? Anyone..






Bildet fra før er ikke sånn det pleier å være her.. men har ikke for vane å ta bilde av peisen så da ble det hentet fram fra arkivet. Da dette ble tatt var det unntakstilstand så det måtte jo foreviges. Det ble tatt i uken etter min søster døde. Det var brutalt og uten varsel. De menneskelige reaksjonene er fortsatt mye like. Vi snakker med blomster for det er vanskelig å finne ordene. Vi har ikke samlet alle for å ta bilde.. men huset var fullt og alle steder det var mulig å sette fra seg stod det en blomst. Så da kan du jo tenke deg hvilken varme vi ble overveldet med i de dagene. Godt å tenke på!

Kontorrotta kjenner det i armene....

... at denne uka har vært i oppussingens navn ;) En ukes ferie har snart gitt meg nytt kontor!! Å, hvilken nytelse det skal bli :) For dere drevne oppussere og husbyggere så er jo dette en liten fillesak, men for meg så synes jeg mange bragder er utført denne uka. Mine ellers så greie strikke- og pianoarmer tåler ikke så kjempemye.. og senebetennelse er alltid en liten trussel hos meg, derfor går det litt tregt. Men det får det heller gjøre. Det går jo framover :) Så en ukes ferie krever litt bloggupdates synes jeg (selv om det ikke er ferdig)

Jeg fikk ikke helt til å kommentere under bildene denne gangen så da kommer det i forkant ;)

Rommet er på mange måter veldig følelsesladd for meg, kanskje derfor jeg har brukt så mye energi på det. Her bodde nemlig søstra mi og det var hennes valg av farger osv en gang på 90-tallet. Rommet har også vært et forbudt område for meg. Men jeg har valgt å gjøre dette rommet til det med mest personlighet, kjærlighet og energi. Kunne jo gjort det mye mer lettvint, men jeg ønsker meg et hjemmekontor jeg virkelig kan trives i. Så hvorfor ikke gjøre det skikkelig? Også legger lommeboka noen premisser for oppussinga. Jeg har beholdt teppet og skapet siden teppet er lagt inn til skapet og det er lista inn.

Først var det å rive av gammel tapet, deretter skrape av lim.. å fytti grisen! Det blir maaange år til jeg noen gang kommer til å tapetsere noe, lover! Deretter sparkle, male og grunne.

Denne uka har jeg rukket å grunne + male første strøket på alt. Bortsett fra en vegg, den skal få bengalakk, men det var så sølete så jeg venter til alt det andre er ferdig og jeg kan dekke skikkelig til. Skapet er malt med bengalakk og det skal få Margaret sine gardiner som forheng i stedet for de ødelagte og utslitte dørene. Ellers er veggene malt et strøk (skal få et til) med pure color. Likte denne veldig godt og kontrasten til bengalakk ble akkurat slik jeg hadde ønsket meg! Mitt mobilkamera fanger kanskje ikke opp så veldig godt... men har prøvd å fotografere det :)

Jeg gleder meg til å få inn respateksbordet, retrolampa som skal få litt bengalakk og nye skjermer samt min røde kontorstol. Og ikke minst ny lampe i taket... med litt konsulenthjelp på tlf så klarte jeg å skru ned lampa helt på egenhånd!! En smule stolt... og er man hjemme alene så må man ;) Den spesielle bengalakkveggen kommer jeg tilbake til.. her må det prøves og testes litt først, men den veggen skal gjøre rommet til det jeg ønsker det skal være :) to be continued... men først: en leir! Starter i mårra :) God uke og klem til folket!!

21.mars i år også...

Jeg har for vane å publisere innlegg 21.mars... jeg har vel egentlig for vane å skrive innlegg når jeg har noe på hjertet og det er noe jeg har lyst til å dele.

Dette innlegget er om Margaret. Margaret, min lillesøster. Ho er fortsatt det og det er fortsatt mange minner som strømmer på... i dag hadde jeg følgende status på face... 21.mars for sjette gang. Det er litt rart. Jeg er veldig ambivanlent til å "dyrke sorgen" offentlig... nå tror jeg kanskje ikke det er det jeg prøver på. Men jeg kjente litt at dette er og blir Margaret sin dag. Det var ikke bare i 2005 ho tok alt av oppmerksomhet i milevis omkrets, men jeg synes ho kunne få litt oppmerksomhet i dag og, seks år senere.

Det er godt å kjenne på at mange husker tilbake til den spesielle uka. Mye er annerledes nå. Det er f.eks masse snø. Det var det ikke i 2005. Men det varmer fortsatt at folk husker og kan dele følelsene litt. At jeg tenker på Margaret stort sett hver dag fortsatt er nok ikke i bevisstheten til folk flest... men jeg synes at 21.mars kan være Margarets sin dag. Om ikke annet så minner det oss på at det er viktig å ta vare på hverandre.

Vi har vært sammen alle sammen i den nye leiligheten til bestemor og bestefar. Jeg har tenkt på i dag at det skulle vært moro å se hvordan Margaret hadde vært som tante. Jeg tror hun hadde vært en kul tante som Benjamin hadde vært veldig begeistret for. Også tror jeg Mathilde hadde fått en spesiell kontakt med Margaret hvis de hadde fått blitt kjent med hverandre.

Dagen har hatt stillhet, familie, omsorg, barnelatter og gode samtaler. Takk for det!

Vondt og godt på en gang.

Det er sånn det er å se gjennom alle hilsner, brev, kort og gaver fra tiden da Margaret døde. Jeg ser gjennom av og til. Det begrenser seg til et par-tre ganger i året. Men fortsatt synes jeg det er noe jeg må gjøre når en ferie er slutt. Etter ferien begynner et nytt kapittel, det kjennes ofte sånn. Og jeg klarer ikke helt å begynne på et nytt kapittel uten å ha brukt litt tid på dette.

Hilsenen jeg likte best i dag var denne av Svein Ellingsen.

Nå åpner savnet sine øde vidder.
En ukjent strekning ligger foran deg.
Frykt ikke ensomheten på din vandring,
du skal få styrke på din smertes vei.
Her i din nød, hvor alt er fylt av fravær,
er Gud deg nær og rekker deg sin fred.

Du snur ditt ansikt og må se tilbake.
Ti tusen ganger skjer det om igjen.
Du går allikevel i livets retning
når du lar sogren bli din følgesvenn.
Din fot blir ledet over gåters avgrunn,
og i din uro får du eie fred.

Litt etter litt, igjennom savnets smerte,
må du bli løst fra mange sterke bånd.
Men gjennom sorgen når du nye dager
der nye hender venter på din hånd.
Og fra vår fremtid kommer Kristus til deg
og fyller alt med nærvær og med fred.

Dagenes farger

Har dagene farger? Åja... det skal være visst. I dag er en typisk grå dag..

regn, regn, regn, regn... øsende regn, pøsende regn.. tikk takk, det drypper fra tak... tikk takk, det regner i dag. Barnelærdommen slipper visst aldri taket.

Bildet over gir oss en glimt av en typisk soldag med snev av vinter. Det er ikke lenge siden det var virkeligheten her jeg sitter. I går kunne jeg, som ekte blek nordmann suge til meg sårt tiltrengte solstråler. Det varmer sjel og sinn. Men livet er egentlig veldig greit selv om ikke sola skinner hele tiden. I går var dagen varm, grønn, gjørmete, gul, blå og full av minner for det var begravelsesdagen til Margaret.

I dag er dagen grå, snill, god, lun, vårlig og kvelden skal fylles med gode venner som varmer tvers gjennom hele meg. I tillegg har mamma bursdag i dag så vi feirer med å gjøre fint lite og være hverandres selskap i skrivende stund.

Håper dere alle har en god påske og gode dager! Jeg for min del nyter hver stressfaktor som slipper taket :) men trenger noen dager til..!

Og med det har jeg våknet...!

Jeg koblet visst ut ganske lenge... og det er ikke langt unna sannheten heller! Men i dag, i dag har det endelig skjedd... fjorårets joggesko har innviet årets gå/joggesesong, hurra!! For å si det på godt øymarsk, i dag kjente jeg meg sykt røten på vei hjem fra jobb. Og da var det jammen godt med frikveld der jeg kunne ta årets første tur i Frognerparken. Me like! :)

Helt i dvale har jeg ikke vært selv om bloggen ikke har fått tatt del i vinterlivet. For å ta det kronologisk med litt bilder siden sist så ser jeg nå at jeg har et lite vintermønster som gjentar seg...
Høsten avsluttes med allehelgen og under kan du se hvordan jeg lagde krans og hvordan vi pyntet grava til den helgen. På mange måter er det startskuddet for vinteren og jeg trekker meg litt inn i meg selv. Stressnivået øker og aktivitetene er sykt mange før jeg stuper hjem til en juleferie og lever og nyter livet hjemme i Øymark.
Etter nyttår startet jeg med friskt mot, uthvilt legeme og ny motivasjon, men likevel med litt blandede følelser. Januar fløy avgårde også kom februar... da nærmer disse årlige datoene seg. Og samtidig heves skuldrene mine sakte, men sikkert og hele meg går litt på autopilot. Jeg har hatt tre helger med kirkecamp i mars og det oppleves som energien er brukt på de og ikke så mye annet. Siste campen ble for sikkerhet skyld avsluttet på 21.mars.
Og gjett hva som skjer... samme hvert år, dette ble 5.året. Når 21.mars er over.. da våkner jeg! Skuldrene går tilbake til normalen, jeg kan bruke litt energi på å få frisk luft(noe jeg forsåvidt får ny energi av). Kondisen var det heller dårlig med, men det kan hende påskeferie på Volen gjør underverker på den biten..!

Ellers har vinteren vært produktiv... og når jeg får bilder som dette tilbake er det jo en fryd å bruke de kreative sidene på denne måten.
I tillegg har jeg brukt vinteren til mye god lesning. Joda alt i alt har vinteren vært etter forholdene bra!

Uken som skulle innholde helt noe annet...

Jeg ligger på sofaen i leiligheten min i Sporveisgata. Og utenfor har jeg et gatelys som henger i en vaier mellom bygningene. Dette lyset henger sånn at det lyser litt for mye og blender litt for mye. Men etter to og et halvt år har jeg blitt vandt til det. I dag ser jeg snøkorna som vaier uten retninger alle mulige steder under dette lyset. Noe sier meg at at høsten er snart historie og vi hilser på vinteren.

Vinteren er mørk og vi nordmenn er jo flinke til å finne lyspunkter i mørket. Blandt annet var planen min denne uka å dra på lederskapskonferanse fredag og lørdag. En skikkelig vitamininsprøytning var planen. I tillegg hadde jeg mange andre møter og diverse spennende denne uka. Men det blir ikke alltid slik vi hadde tenkt.

Helgen som var hadde jeg fri, flott tenkte jeg. Hjem til mor og far, treffe gode venner og ha en god og skikkelig helg. Siden det også var allehelgen var det en selvfølge at jeg skulle hjem. Så jeg kjøpte pynt til grava på vei hjem og hadde hele fredag ettermiddag hjemme + resten av helgen. Men følte meg så sliten og slapp. Er kanskje ikke så rart tenkte jeg, men det ble ikke noe bedre. På lørdag fikk jeg mer og mer vondt i magen og søndag var helt pyton, men jeg trua meg bort i kirka sammen med pappa og sa ikke så høyt at jeg ikke var i form... Var mest redd for at det var starten på influensa og kjørte til byen på kvelden i frykt for å smitte de hjemme. Og da når jeg kom til byen løsnet det for å si det sånn.

Lenge siden jeg har vært så syk. Kan vel si det sånn at 90% av tiden jeg har ligget her på sofaen siden søndag kveld og syntes synd på meg selv... Ikke spesielt flink til å være syk med andre ord. Jeg har syntes synd på meg selv fordi jeg har måttet avlyse møter, ikke vært på de tingene jeg skulle vært på, hatt fryktelig vondt i magen og generelt følt meg elendig.

Mandag fikk jeg en trist nyhet i fanget. En ungdom i Nittedal ville ikke leve lenger, dette har vi opplevd før og det er ganske voldsomt. Så jeg tror de siste 10% har jeg brukt på å tenke på ungdommene jeg kjenner godt som hadde mange gode minner sammen med han. Og jeg skulle så gjerne vært på jobb, vært tilgjengelig for de og vært et medmenneske midt oppi alt dette. Jeg kan hvertfall bidra med forbønn.

Så jeg kan vel oppsummere uka med at den ble på ingen måte slik jeg hadde tenkt og i tillegg til å synes synd på meg selv blir jeg også en smule skuffa på meg selv over å være så lite konstruktiv på disse lange, kjedelige dagene... jeg har så og si ikke gjort noen ting! Men det er vel kanskje derfor jeg ikke er på jobb.. for jeg orker rett og slett ikke. Men jeg har blir fryktelig god på kabal på disse dagene da... det er da noe!

Jeg var der...

Jeg var der da ulykken rammet.
Jeg var der i alt det som skjedde.
Hos hjelpemannskaper og unge venner.
Hos alle som gråt og var redde.

Jeg var der da dere fikk budet.
Det kjentes så meningsløst.
Jeg var der i deres venner
Som kom med min hjelp og trøst.

For dere er mine venner,
Og midt i min kjærlighet.
Og hver gang som dere gråter,
Så vit at jeg gråter med.

Jeg er der når dager blir tunge
Og mismotet melder seg.
For jeg er det levendet håpet,
Og Margaret, hun er hos meg.

Jesus.


Ikke alle dager er like lette... nå er den typ litt tung. Dette skrivet ble gitt oss en av dagene etter Margarets død. Godt å lese, vondt å lese, men er takknemlig for at slike budskap kommer fram. Nå trengte jeg å lese det selv om det er tungt.

Ellers før jeg dro på ferie satt jeg å tittet i "Margaret sin boks". Når jeg skulle sette den på plass.. ja hva skjer da, jo den detter ned bak skapet... Har prøvd nå å fiske den opp en stund, men ble bare frustrert og lei meg. Planen var å sette den på plass så ingen merket at jeg har hatt den framme, men nei... jeg får si til pappa når jeg henter de nå snart på Gardermoen at han har en ting han må gjøre når han kommer hjem, for jeg har gitt opp.

Våren -en hel årstid er snart over!

Våren er en spesiell årstid synes jeg. Veldig spesiell. I forkant skal man leve i fastetid, leve i ettertanke og nøkternt for å gi plass for tanker og tid med Gud. Og plutselig skal fasten være over, påsken banker på døren og vi skal få evig liv og springe ut som ny og bearbeidet blomst som er helt unik. Visst er det flott, men har det en bismak? Egentlig ikke, men kanskje litt alikevel... hvor ble det av den tiden da? Jeg trenger å plukke ting litt mer fra hverandre. Plukke ut de tinga som faktisk er viktig for disse periodene. For plutselig var det over..! Og la jeg merke til alt det om skjedde? Skulle ønske jeg la merke til mer. Noen milepæler, eventer, småting vil og skal jeg klare å finne fram fra hukommelsen. For hva er poenget med lyspunkter hvis ikke de kan være lyspunkter? Mye er glede der og da, men ikke alltid man klarer å la et lyspunkt være et lyspunkt når det skal. Derfor har jeg hentet fra hukommelsen vårens lyspunkter og andre punkter som har fått betydning.

1. Våren har gitt meg en ny bli-flinkere-liste som igjen har utfordret meg på ting, gode ting. Jeg leser den når jeg føler for det!

2. Tid med Benjamin er definitivt store lyspunkter. Sjekk ut tøffen selv her... behøver jeg å si noe mer? Mora er ikke så værst ho heller. Tur med Nevø og svigerinne er definitivt noe som betyr mye!



3. Graven til Margaret er stadig noe jeg må innom. Jeg er ikke innom hver gang jeg er hjemme lenger, men noen ganger er møtene sterker enn andre. Når jeg var hjemme helgen etter påske tok jeg turen innom for jeg bare måtte! Og det var midt på natta, ingen andre der da og jeg kunne være der uforstyrret. Det er liksom min tid med lillesøstra mi det. Vi hadde ikke så mye tid med hverandre når ho levde, men nå kan jeg ta så mye tid jeg vil sammen med ho når jeg er hjemme. Det er litt godt, ikke alltid så godt, men likevel noe som definitivt handler om våren. Jeg ser jo at forrige innlegg handlet også om Margaret. Det er liksom noe som hører våren til det. Her er det pyntet til jul... litt feil årstid, men det lå inne på pcen her.



4. Ungdommene har gjort mange reiser i tro og personlighet denne våren. Og er det en tid man virkelig merker at de vokser superfort er det denne tiden. Det er stooor forskjell på de fra vinterferien til nå. Det er litt spesielt. Dette er andre våren jeg lever tett opp til ungdommene. Dette året er det jo en ny gjeng, men likevel spennende. For de går gjennom mange av de samme reisene, samtidig som de er helt individuelle og helt uforutsigbart hvordan de utvikler seg. Det er givende og priveligerende å få være med på den reisen. Det vanskligste er å faktisk tro på at mitt engasjement er viktig for deres reise og at det jeg gjør ikke er forgjeves. Det bringer meg over på neste punkt..



5. Jeg har blitt utfordret på å faktisk å tro litt mer på de komplimentene jeg får i jobben jeg gjør. Det er alltid så vanskelig å tro på.. hvorfor skal det være slik? Men der har jeg en jobb å gjøre! Hvis ikke tror jeg det blir litt slitsomt i lengden.

6. Flere turer og joggeturer med Gud og god prat med gode venner i solveggen. Det har vært mange av lyspunkter denne våren. Kan nevne en dag i solveggen sammen med Ann-Kristin før magen ble borte. Gode stunder.

7. Gang på gang opplever jeg og erfarer jeg at Bibelen sier og andre sier at Gud er kjærlighet. Senest i dag hørte jeg Jon Schou fortelle om sin reise på radioen. Jeg trengte å høre det! Takk for gode radioprogram!

Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud.

Våren er ganske rik på opplevelser likevel... man må bare tenke og kjenne litt etter.