Blikket opp og fram

Jeg jobbet tre år med ungdommer i en kommune nord for Oslo. Det var en fin, slitsom og intens tid. Det tror jeg er ca sånn menigheten vil beskrive de årene og :)
Jeg jobbet der for at ungdommene skulle bli kjent med Jesus. Ikke ved å gjøre hverken sånn eller sånn, men ved å være meg selv og bygge et godt miljø der det var mulig å trives. Resultatet var at mange gikk fra å ha Jesus som et fremmedord til å ha en relasjon til han. Det lå mye omsorg i arbeidet fra min side. Og det fikk jeg en bekreftelse på når jeg skulle slutte. "Jeg så denne og da tenkte jeg på deg". "Jeg har sett på deg som en som har hjulpet ungdommene til å ta sine første skritt i tro." Da var jeg rørt. Hadde ikke tenkt på det sånn før. Jeg var bare sliten.

Er det sånn det er å være voksen? Vi ser med omsorg i blikket og hodet på skakke på de vi er satt til å hjelpe framover. De vi holder i hendene og veileder, jo de har blikket opp og fram.

Jeg jobber fortsatt med å lede ungdommer, men nå på en litt annen måte. En litt mer distansert måte. Men omsorgen, den gjennomsyrer meg. For sånn er jeg laga. I går hadde jeg min første lange dag etter ferien. Mange tanker surrer gjennom hodet på veien hjem. Først evaluerer vi sommeren. Rundt 500 mennesker har vært med på leirtilbudet vårt og vi bruker en hel dag på å lure på hvordan vi skulle gjort det bedre. Senere bruker vi en hel kveld på å lure på hvordan vi skal lage et annet tilbud bedre. Jeg tror det blir bra og det er bra. Og jeg kjenner det er spennende å ha en sånn jobb. I dag tidlig trengte jeg sola, stillheten og påminnelsen.

Hylla står på kjøkkenet mitt. Den var min oldefars. Han ble jeg aldri kjent med for han hørte ikke hva vi sa. Hans veileding over mitt liv lever i form av en bokhylle fylt med hans bøker.

Min lille lillelørdagsrefleksjon. Gå ut å kjenn på solstrålene. Det skal jeg for jeg har hjemmekontor i dag. Klem volungen

I vinduskarmen

Denne gjengen møter meg når jeg står opp om morgenen. Det er trivelig med det gjenkjennelige, faste, trygge og stabile. Disse gjør ikke så mye vesen av seg. Men i dag la jeg ekstra stor merke til de. Og i dag hadde vi en liten salig stund mens Mr.Mocca gjorde klar morgenkaffen til meg. Han er grei sånn. Skinner i gull og produserer gull.

Han gjemmer boka si så godt han fyren her. Lurer på hva han leser! Kompisen søker etter miner. Gjennom microfinans har skaperen hatt mulighet til å tjene penger på ingenting i et land som har ingenting. Hvis vi skal regne verdi på vår norske og snevre måte da. Jeg er glad for at de ville være med hjem til meg fra Kambodsja.

Bare si fra hvis du ønsker en humørpille! Det er bare å ta turen til Volen :) den er drøy her. I dag trenger jeg den ihvertfall ikke ;) Noen dager bare er det sånn.

Mårraskaffen var fin i dag og. Mr.Mocca gjorde jobben med den vanlige og forutsigbare kvaliteten. Takk! Været er ikke så forutsigbart i dag så da blir det maling inne. Og det er jo mye morsommere å gjøre hos naboen. Jeg tar turen dit i stedet jeg. Malingen her haster det jo ikke med. God lørdag kjære gode mennesker! Klem volungen

Familie på fem?

Snakker vi profetisk her... nei, neppe. Ikke det som var meningen.

Jeg har ingen familie på fem som venter på meg, men jeg har et spisebord og fem rørstoler som venter på meg, salmiakken, kromglansen, sandpapiret og den hvite bengalakken. Tror det blir fint på kjøkkenet :) Denne løsningen blir fort minst 20 000,- kr billigere enn om jeg skulle kjøpt det jeg aller helst ønsker meg. Noen ganger kan det være greit.

Det er jo mulig jeg har en familie på fem før det er ferdig.. ;) men det håper jeg ikke for å si det sånn!

God helg, her gjøres det i stand til markering av hjemvendt og urbanisert bondejente del 1. Gleder meg til grillfest med gode venner i morgen :) Og mamma og pappa skal teste det å bo i veslestua så da har jeg huset for meg selv (selv om ikke det er mine ting som dominerer ennå...)

Klem volungen