øre

Norsk

øre m eller n (bokmål/nynorsk), c eller n (riksmål)

myntenhet, ett øre = 1/100 krone; brukt som enhet i flere valutaer i Nord-Europa

Antakelig fra latin aureus («gullmynt»), fra aurum («gull»).

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (uregelrett substantiv intetkjønn eller hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
et øre	øret	øre	ørene	(bokmål/riksmål)
en øre	øren	øre	ørene	(bokmål/riksmål)
eit øre	øret	øre	øra	(nynorsk)
ein øre	øren	øre	ørane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

myntenhet

øre m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

(i sammensetninger) mynt som tilsvarer et gitt antall øre, som i toøre eller femtiøre

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ein øre	øren	ørar	ørane	(nynorsk)
øre	øren	ører	ørene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Mynt

øre n (bokmål/riksmål)

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
øre	øret	ører	ørene	(bokmål/riksmål)
øre	øret	ører	øra	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

hørselorgan