Zefyrinus

St. Zefyrinus Zephyrinus
Født		Ukjent dato
Død		217
Beskjeftigelse		Katolsk prest
Embete		Pave (199–217)
Dåpsnavn		Zephyrinus
Valgt		199
Innsatt		199
Saligkåret		-
Helligkåret		Kort tid etter sin død
Festdag		26. august
Forgjenger		Viktor I
Etterfølger		Callistus
Zefyrinus på Commons Se også liste over paver

Den hellige Zefyrinus (født ukjent dato, død 20. desember 217 i Roma) var pave fra 199 til sin død.

Liv og virke

Bakgrunn

Han var ifølge Liber Pontificalis fra Roma, og hans far het Habundius. Motstanderen Hippolyt beskrev ham som en mann med liten utdannelse, liten erfaring med kirkelig styre og i tillegg som grisk.

Pave

Som pave ser det ut til at han var helt avhengig av sin erkediakon Callistus, som etterfulgte ham som pave.

I hans pontifikat pågikk alvorlige teologiske strider om Treenigheten og Jeus Kristi guddommelige natur. En av hans viktigste motstandere var Tertullian, som var en av oldkirkens fremste teologer. I 205 sluttet han seg til montanismen, og angrep presteskapet i Roma fordi han mente de var for slappe i sine holdninger og sitt virke. I 213 var det endelige bruddet mellom pavestolen og montanistene et faktum, og Tertullian ble ekskommunisert.

Det foregikk også en strid med monarkianerne, som mente at Jesus var et vanlig menneske fram til sin dåp, da han ble adoptert av Gud og fikk guddommelig kraft. Selv om Theodotos av Byzants hadde blitt ekskommunisert av pave Viktor I fortsatte han sin virksomhet, og drev en egen kirke i Byzants. De utnevnte sin egen pave, Natalius, som ikke regnes med blant motpaver fordi det hele skjedde utenfor kirkens struktur. Natalius trakk seg snart, og Zefyrinus lot ham komme tilbake til kirken.

Mens Zefyrinus var pave fikk han besøk av Origenes, som ble regnet som den største av samtidens kristne intellektuelle.

Zefyrinus skal ha innført bruken av patena (nattverdsskål) og kalk av slepet glass, gitt nye regler for vigsling og vigslingsdager og bestemt at ungdom over 14 år skulle motta nattverden i påsken.

Det er sannsynlig at den apostoliske trosbekjennelse fikk sin endelige form i Zefyrinus' pontifikat.

Under Viktor I hadde det vært en pause i forfølgelsene, men under Zefyrinus kom nye bølger av forfølgelser under keiser Septimius Severus. Det var i denne tiden at keiseren sendte ut et dekret som gjorde det forbudt å bli kristen.

Tradisjonen hevder at Zefyrinus døde som martyr, men det er ikke belegg for dette i tidlige kilder. Han ble antagelig gravlagt på en kirkegård ved Via Appia utenfor Roma. Hans minnedag er 26. august.