Valget i Tyskland november 1932

Valget i Tyskland november 1932: De områder der NSDAP stod svakest, var enten de særlig katolske områder, eller industririke områder med stor arbeiderklasse.

Dominerende religionstilhørighet, 1925

Valgplakat fra SPD, de tyske sosialdemokratene som kjempet mot Franz von Papens nasjonalkonservative, katolske monarkisme (krona), Hitlers nazistparti NSDAP (hakekorset) og Ernst Thälmanns marxist-leninistiske kommunister i KPD (hammer og sigd) under valget til riksdagen i Weimar-republikken 6. november 1932. De tre pilene var tidligere symbol for sosialdemokratenes og de liberales paramilitære «jernfront» mot totalitære høyre- og venstreekstremister.

Valget i Tyskland november 1932 ble avviklet 6. november 1932 for å velge representanter til Riksdagen i Weimarrepublikken. Resultatet ble en liten tilbakegang for NSDAP (Hitlers naziparti), og en liten framgang for KPD (Thälmanns kommunister) og DNVP (Det tysknasjonale folkepartiet) i forhold til valget samme sommer, riksdagsvalget 31. juli da de antidemokratiske nazistene og kommunistene til sammen fikk flertall og gjorde det vanskelig å styre. NSDAP forble det største enkeltpartiet, men alliansen mellom sosialdemokratene SPD og kommunistene forble den største gruppen.

Resultater

Parti		Stemmer	%	+/–	Mandater	+/–
	NSDAP	11 737 021	33.09	−4.18	196	−34
	Sozialdemokratische Partei Deutschlands	7 247 901	20.43	−1.15	121	−12
	Kommunistische Partei Deutschlands	5 980 239	16.86	+2.54	100	+11
	Deutsche Zentrumspartei	4 230 545	11.93	−0.51	70	−5
	Deutschnationale Volkspartei	2 959 053	8.34	+2.43	51	+14
	Bayerische Volkspartei	1 094 597	3.09	−0.14	20	−2
	Deutsche Volkspartei	660 889	1.86	+0.68	11	+4
	Christlich-Sozialer Volksdienst	403 666	1.14	+0.15	5	+2
	Deutsche Staatspartei	336 447	0.95	−0.06	2	−2
	Deutsche Bauernpartei	149 026	0.42	+0.05	3	+1
	Reichspartei des deutschen Mittelstandes	110 309	0.31	−0.09	1	−1
	Reichslandbund	105 220	0.30	+0.04	2	0
	Deutsch-Hannoversche Partei	63 966	0.18	+0.05	1	+1
	Radikaler Mittelstand	60 246	0.17	+0.15	0	0
	Thüringer Landbund	60 062	0.17	Nytt	1	Nytt
	Christlich-Nationale Bauern- und Landvolkpartei	46 382	0.13	−0.12	0	−1
	Rikspartiet for folkerett og deflasjon	46 202	0.13	+0.02	0	−1
	Sozialistische Arbeiterpartei Deutschlands	45 201	0.13	−0.07	0	0
	Polenliste	32 988	0.09	0.00	0	0
	Für Hindenburg und Papen	27 752	0.08	Nytt	0	Nytt
	Kleinrentner, Inflationsgeschädigte und Vorkriegsgeldbesitzer	15 727	0.04	0.00	0	0
	Freiwirtschaftliche Partei Deutschlands	11 002	0.03	0.00	0	0
	Schicksalsgemeinschaft deutscher Erwerbslosen, Kleinhandel und Gewerbe	9 250	0.03	Nytt	0	Nytt
	Sozial-Republikanische Partei Deutschlands	8 395	0.02	Nytt	0	Nytt
	Handwerker, Handel- und Gewerbetreibende	5 189	0.01	0.00	0	0
	Radikal-demokratische Partei	3 789	0.01	Nytt	0	Nytt
	Kampfgemeinschaft der Arbeiter und Bauern	3 308	0.01	0.00	0	0
	National-Soziale Partei des Mittelstands (Handel, Handwerk, Gewerbe, Landwirte, Haus- und Grundbesitz)	3 052	0.01	Nytt	0	Nytt
	Enteigneter Mittelstand	2 737	0.01	0.00	0	0
	Nationale Freiheitspartei Deutschlands	1 810	0.01	+0.01	0	0
	Schleswigsche Heimat	1 694	0.00	0.00	0	0
	Großdeutsche Volkspartei (Liste Schmalix)	1 311	0.00	0.00	0	0
	Interessengemeinschaft der Kleinrentner und Inflationsgeschädigten	1 086	0.00	–0.01	0	0
	Nationalistische Partei	588	0.00	Nytt	0	Nytt
	Volkssozialisten	518	0.00	Nytt	0	Nytt
	Haus- und Landwirtepartei (Bund für Wirtschaftsreform)	461	0.00	Nytt	0	Nytt
	Nationale-Kommunistische-Partei Deutschlands	381	0.00	Nytt	0	Nytt
	Deutsche Soziale Monarchisten-Partei	355	0.00	0.00	0	0
	Deutsche Reform-Partei	352	0.00	0.00	0	0
	Deutsche Arbeiterpartei	308	0.00	0.00	0	0
	Unitaristen-Union Deutschlands	290	0.00	0.00	0	0
	Großdeutsche Mittelstandspartei für Mittelstandsdiktatur	286	0.00	Nytt	0	Nytt
	Gerechtigkeits-Bewegung-Meißner	280	0.00	Nytt	0	Nytt
	Deutscher nationaler Bürger-Block	192	0.00	Nytt	0	Nytt
	Partei der Erwerbslosen für Arbeit und Brot	140	0.00	0.00	0	0
	Reichspartei Nationaler Deutscher Katholiken	137	0.00	Nytt	0	Nytt
	Deutsche Sozialistische Kampfbewegung	101	0.00	0.00	0	0
	Deutsche Reichs-Gegen-Zins-Bewegung	97	0.00	Nytt	0	Nytt
	Freiheitsbewegung Schwarz-Weiß-Rot	92	0.00	Nytt	0	Nytt
	Mittelstands-Partei (Unitaristen)	85	0.00	Nytt	0	Nytt
	Kampfbund der Lohn- und Gehaltsabgebauten	63	0.00	Nytt	0	Nytt
Totalt		35 470 788	100.00	–	584	–24
Gyldige stemmer		35 470 788	99.20
Ugyldige/blanke stemmer		287 471	0.80
Totalt antall stemmer		35 758 259	100.00
Stemmeberettigede/valgdeltagelse		44 374 085	80.58
Kilde: Gonschior.de

Neste riksdagsvalg ble holdt allerede 5. mars 1933, etter at nazistenes hadde overtatt makten og begrenset ytringsfriheten og antall partier. Novembervalget 1932 ble dermed det siste valget som ble avviklet på en forholdsvis demokratisk måte for hele landet fram til Tysklands gjenforening i 199O.

Se også

• Presidentvalget i Tyskland 13. mars og 10. april 1932
• Riksdagsvalget i Tyskland 31. juli 1932
• Riksdagsvalget i Tyskland 5. mars 1933

Bakgrunnen for valget

På grunn av manglende parlamentarisk flertall etter riksdagsvalget 3. juli samme år bestemte rikskansleren Franz von Papen seg for å oppløse riksdagen og skrive ut nyvalg. I julivalget fikk NSDAP 37,2 % av stemmene og ble med det det klart største partiet, i stor grad ved hjelp av manipulasjon og terrorisering av politiske motstandere. Også de sovjetvennlige kommunistene, KPD, gjorde et godt valg og fikk 100 mandater i riksdagen.

På bakgrunn av det sterke valget krevde Hitler politisk innflytelse og ville at rikspresident Paul von Hindenburg, som var motstander av nasjonalsosialistene, skulle utpeke ham til rikskansler. Dette nektet Hindenburg 6. august. Siden det fortsatt ikke var noe klart flertall i riksdagen, ble det utskrevet nok et valg, med håp om at noen endelig skulle få flertall.

I valget 6. november gikk NSDAP tilbake med 4 prosentpoeng. Partiet var likevel størst med 33 % av stemmene. Papen gikk av og ble etterfulgt av Kurt von Schleicher 3. desember. Schleicher greide heller ikke å samle et styringsdyktig flertall i riksdagen.

I januar 1933 møttes Papen, Hitler og Kurt von Schröder for å finne en løsning på den politiske krisen. Etter forhandlinger ble Adolf Hitler 30. januar utnevnt til Tysklands rikskansler, i det som blir kalt Machtergreifung.

Autoritetsdata