Trappepyramide
Trappepyramide eller en trappetrinnpyramide er en arkitektonisk struktur som benytter flate plattformer, eller trappetrinn, som skråner fra bakkenivået og oppover. Således oppnår de en fullstendig form tilsvarende en geometrisk pyramide. Trappepyramider er strukturer som karakteriserer flere kulturer i historien og ved flere steder over hele verden. Disse pyramidene er vanligvis meget store og framstilt ved flere lag med naturstein. Begrepet «trappepyramide» viser til et likt utseende for disse strukturene som ble framstilt uavhengig av hverandre og det er i de fleste tilfeller ingen etablerte forbindelser mellom de ulike sivilisasjonene som bygde dem.
Mesopotamia
[rediger | rediger kilde]- Se hovedartikkel, Ziggurat
Ziggurater var store religiøse monumenter som ble bygget i oldtidens Mesopotamia, dens dalstrøk, og på den vestlige delen av det iranske høylandet. Disse har formen til en trappepyramide ved suksessive etasjer eller nivåer som skråner oppover. Det er 32 kjente ziggurater som finnes i eller i nærheten av Mesopotamia. 28 av dem er i Irak, og fire av dem i Iran. Blant de mest kjente ziggurater er Den store zigguraten i Ur i nærheten av Nasiriyah i Irak; zigguraten i Dur-Kurigalzu i nærheten av Bagdad i Irak; Tchogha Zanbil i den iranske provinsen Khuzestan, den nyeste som har blitt oppdaget; Sialk i nærheten av Kashan i Iran og andre.
Ziggurater ble bygget av sumere, Babylonere, elamitter og assyrere som monumenter for de lokale religionene. De antatte forgjengerne til aigguratene var templer bygget på en opphøyd plattform eller terrasse som er datert fra Ubaidperioden.[1] i løpet 3000-tallet f.Kr. og de siste er datert fra 500-tallet f.Kr. De tidligste zigguratene dateres antagelig fra den siste delen av Sumers tidlig dynastiske epoke.[2] De ble bygget på skrånende rekke eller lag av rektangulære, ovale eller kvadratiske plattformer, og fikk således pyramidens form. Soltørket murstein gjort fra leire utgjorde kjernen av zigguratene og de ble dekket av brent murstein på utsiden. Fasadene var ofte dekorert av murstein glasert i ulike farger og kan ha hatt astrologisk betydning. Antallet lag kan strekke seg fra to og opp til sju. Jo flere lag jo mer er de karakterisert som en trappepyramide. På toppen sto tempelet eller selve helligdommen, noe som var hensikten med hele strukturen. Tilgang til helligdommen ble gitt med en rekke med ramper som skrånet opp langs zigguratens side, eller ved rampe i spiral fra bakkenivået og opp til toppen. Disse ble også kalt for «Himmelens høyde» eller «Gudenes fjell».
Oldtidens Egypt
[rediger | rediger kilde]
- Se hovedartikkel, Pyramidene i Egypt
De eldste egyptiske pyramider var trappepyramider. I løpet av det tredje dynasti i oldtidens Egypt formga arkitekten Imhotep den første trappepyramide som en grav for farao Djoser. Denne eldste egyptiske pyramidestrukturen, Djoserpyramiden, var komponert av en rekke av seks mindre mastabaer (en tidligere form for egyptisk gravkompleks), den ene på toppen av de andre.[3] Senere faraoer, inkludert Sekhemkhet og Khaba, bygde lignende strukturer.
I det fjerde dynasti, i tiden rundt 2613 til 2494 f.Kr., begynte egypterne å bygge "virkelige" pyramider med glatte sider. De eldste av disse pyamidene, lokalisert ved Meidum, begynte som en trappepyramider bygget for Sneferu, grunnleggeren av fjerde dynasti. Han fikk senere reist andre pyramider, den bøyde pyramide og den røde pyramide ved Dahshur (omtrent 40 km sør for Kairo), og disse var de første virkelige pyramider som var bygd slik fra begynnelsen. Med denne nyvinningen hadde de egyptiske trappepyramidene kommet til sin slutt. Derimot har mange egyptiske pyramider mistet sin ytre bekledning og således framstår i dag som «uekte» trappepyramider.
Europa
[rediger | rediger kilde]
En trappepyramide eksisterer på det arkitektoniske stedet Monte d'Accoddi på Sardinia. Den er datert til 3000-tallet f.Kr. Det er en trapesformet plattform på en menneskeskapt jordhaug, med en skrånende gangvei mot dens topp. Ved en tid var en rektangulær struktur bygget på toppen av plattformen, men har siden gått tapt. Plattformen er datert fra kobberalderen (ca. 2700-2000 f.Kr.), med en del mindre påfølgende aktivitet i tidlig bronsealder (ca. 2000-1600 f.Kr.). I nærheten av foten av jordhaugen er det flere stående steiner, og en stor steinplate. Sistnevnte kan muligens ha fungert som et alter, eller muligens ha hatt en annen funksjon.[4]
Mesoamerika
[rediger | rediger kilde]
- Se hovedartikkel, Mesoamerikanske pyramider
De meste profilerte byggere av trappepyramider var de førkolumbiske sivilisasjoner i Mesoamerika: Aztekere, mayaere, taraskaere, og teotihuakanere. Levningene av disse trappepyramidene kan bli funnet i alle mayabyene på Yucatán foruten også i aztekisk og toltekisk arkitektur. Disse hadde vanligvis templer på toppen av bygningen. Den største pyramiden i Mesoamerika i rent volum, noe som også gjør den til den største i hele verden av samme grunn, er den store pyramide i Cholula, også kalt for Tlachihualtepetl (nahuatl for «kunstgjort fjell»).[5] Den står i den meksikanske delstaten Puebla.
I mange av disse tilfellene var jevnlige, suksessive lag av pyramider bygget på toppene av tidligere eksisterende byggverk. Således ekspanderte pyramidene over tid på syklisk basis. Det er tilfelle med den store pyramide i Cholula og den store pyramide i Tenochtitlan. Sistnevnte ble påbegynt en gang etter 1325, og ble ombygd seks ganger etter det, og ble ødelagt av spanjolene i 1521.[6]
Sør-Amerika
[rediger | rediger kilde]Trappepyramider var også en del av den førkolumbiske oldtidsarkitekturen i Sør-Amerika, eksempelvis Mochekulturen og Chavínkulturen, begge i Peru.
Nord-Amerika
[rediger | rediger kilde]
Det er et antall jordhauger i Nord-Amerika som med en del velvilje kan karakteriseres som trappepyramider. Over hele i sørøstlige USA ble disse ulike strukturene bygget som antagelig seremonielle sentre av de innfødte kulturene, særskilt mississippikulturene (900-1500 e.Kr.).
Den største av disse jordstrukturene av denne typen i Nord-Amerika er Monks Mound, lokalisert i dagens Cahokia i Illinois. Den størrelse ble i 1988 beregnet til å være 30 meter høy og 291 meter lang.[7] Den skiller seg dog fra andre trappepyramider, om den er det, ved ikke å være bygd av stein, men ved oppsamlet jord, og er formet som kun to nivåer som er svakt adskilt fra hverandre.
Indonesia
[rediger | rediger kilde]
Foruten stående steiner, bautasteiner, steintavler og steinstatuer har den austronesiske megalittkulturen i Indonesia frambrakt trappepyramider av både jord og stein, referert til som Punden Berundak. Disse strukturene har blitt funnet i Pangguyangan, Cisolok og Gunung Padang i Vest-Java, sistnevnte er det største megalittiske stedet i hele sørøstlige Asia.[8] Konstruksjonen av steinpyramider var basert på den innfødte trosforestillingen om at fjell og andre høytliggende steder var oppholdssted for åndene til hyang, forfedrene.
Trappepyramider er den grunnleggende formgivningen for det buddhistiske klosteranlegget i Borobudur i sentrale Java, omtrent 40 km nordvest for Yogyakarta. Det ble bygd i årene mellom 750 og 850. Senere templer bygd på Java var derimot påvirket av indisk hinduarkitektur, eksempelvis ved tårnspirene på tempelet i Prambanan. På 1400-tallet i den senere Majapahitepoken kom det en tilbakevending til austronesiske innfødte elementer, eksempelvis ved Sukuhtempelet på skråningen av fjellet Lawu, og som minner en del om en mesoamerikansk pyramide.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Crawford (1993), s. 73
- ^ Crawford (1993), s. 73-74
- ^ Lehner, Mark (1997): The Complete Pyramids. New York: Thames and Hudson. ISBN 978-0-500-05084-2. s. 84
- ^ Blake, Emma; Knapp, Arthur Bernard (2004): The archaeology of Mediterranean prehistory. Wiley Blackwell. ISBN 978-0-631-23268-1. s. 117.
- ^ Coe & Koontz ([1962] 2002): Mexico: from the Olmecs to the Aztecs, 5. rev. og utvidete utgave, London and New York: Thames & Hudson. ISBN 0-500-28346-X. OCLC 50131575, s. 120.
- ^ Carrizosa Montfort, Fernando: «Templo Mayor de Tenochtitlan» (PDF). Arqueologia Mexicana Guia de Viajeros 65. Se også Lordes Cue, red. (1998): «Templo Mayor Project» Arkivert 5. november 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Skele, Mike (1988): «The Great Knob», Studies in Illinois Archaeology, no. 4, Springfield, IL, Illinois Historic Preservation Agency, ISBN 0942579038, s. 1-3
- ^ «Megahnya Situs Megalith Gunung Padang Cianjur» Arkivert 3. januar 2012 hos Wayback Machine.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Crawford, Harriet (1993): Sumer and the Sumerians, Cambridge University Press, New York, ISBN 0-521-38850-3.
- Lehner, Erich (1995, 1998): Wege der architektonischen Evolution. Die Polygenese von Pyramiden und Stufenbauten. Aspekte zu einer vergleichenden Architekturgeschichte. Phoibos-Verlag, Wien, ISBN 3-901232-17-6.
- Lehner, Mark (1997): The Complete Pyramids. New York: Thames and Hudson. ISBN 978-0-500-05084-2.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Step pyramids – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
