Bautastein
Bautastein eller bauta er betegnelsen på vanligvis innskrift-/bilde-løse steiner av varierende form og størrelse som er reist på høykant og fundamentert i jorda. Steiner med runeinskripsjon blir omtalt som runesteiner, mens nyere steiner som er reist til minne om en person eller en begivenhet gjerne blir kalt minnesteiner.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]
Ordet bauta stammer fra det norrøne bautaðr eller bautuðr og kan tilknyttes verbet for å slå eller drepe.[1] Sistnevnte norrøne ord har også blitt brukt som metafor/poetisk omskriving for okse eller hest/hingst (en som slår med hornene/hovene) i Snorres Edda, noe som har ledet til en tolkning av bautasteinene som fallossteiner.[1] Den svenske språkforskeren Susanne Haugen mener imidlertid at denne tolkningen er basert på misforståelser og feiltolkninger av kildematerialet da det finnes lite språklig grunnlag for denne teorien.[1]
| Fylke | Antall |
|---|---|
| Akershus | 8 |
| Aust-Agder | 56 |
| Buskerud | 7 |
| Finnmark | 3 |
| Hedmark | 5 |
| Hordaland | 70 |
| Møre og Romsdal | 134 |
| Nord-Trøndelag | 102 |
| Nordland | 90 |
| Oppland | 24 |
| Oslo | 0 |
| Rogaland | 258 |
| Sogn og Fjordane | 43 |
| Sør-Trøndelag | 66 |
| Telemark | 13 |
| Troms | 15 |
| Vest-Agder | 107 |
| Vestfold | 35 |
| Østfold | 140 |
Bautasteiner i Norge
[rediger | rediger kilde]Totalt var det per 2022 registrert 1 509 bautasteiner i Norge.[2] Steinene inngår ofte som en del av et gravanlegg. Allerede i innledningen til Snorres kongesagaer blir det påpekt at det er skikk å «brenne alle døde og reise bautasteiner etter dem» og at denne skikken ble opprettholdt i Norge og Sverige i lang tid [3]. Som regel er hver grav markert med kun en stein med det finnes også tilfeller hvor flere steiner er benyttet, deriblant ved gravanlegget «De fem dårlige jomfruer» ved Karmsundet i Rogaland er det reist fem steiner. Spesielt utbredt på Østlandet finner man flere bautasteiner anbrakt i en sirkel. Tradisjonelt betegnes disse som dommerringer som følge av oppfatningen fra historisk tid om at steinsettingene ble brukt som tingplasser, men mest trolig er også dette gravanlegg [4].
Enkelte ganger står bautasteinene uten tilknytning til kjente graver. Det kan da tenkes at de har fungert som grensemarkeringer. Det gjelder for eksempel flere steiner i Fana utenfor Bergen som kan knyttes til en viktig historisk grense mellom Sunnhordland og Nordhordland, slik den var i middelalderen.
I Norge er bautasteinene oftest datert til folkevandringstiden, vikingtiden eller tidlig middelalder.
Popkulturelle referanser
[rediger | rediger kilde]- Obelix, en figur i tegneserien Asterix, jobber med bautasteinhugging og -leveranser. Bautasteiner spiller i noen av fortellingene en viktig rolle i handlingen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Haugen, Susanne, i Scripta Islandica: Isländska sällskapets årsbok 59/2008. side 121-134
- ^ Kulturminnesøk 20. januar 2022
- ^ Fra «Snorre Sturlusons fortalte» i Snorres kongesagaer
- ^ Stenvik, Lars: «Steinsetning» i: Østmo, Einar & Hedeager, Lotte (red.) (2005): Norsk arkeologisk leksikon. Pax, side 353
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Haugen, Susanne: «Bautasteinn – fallos? Kring en tolkning av ett fornvästnordiskt ord» i: Scripta Islandica: Isländska sällskapets årsbok 59/2008. side 121-134.
- Solberg, Bergljot: «Bautastein» i: Østmo, Einar & Hedeager, Lotte (red.) (2005): Norsk arkeologisk leksikon. Pax, side 33.