Telekommunikasjon
 | Fletting: Det er foreslått at denne siden blir flettet med Kommunikasjonsteknologi. Angitt grunn: Disse begrepene ser ut til å brukes om hverandre? (Diskusjon) |
Telekommunikasjon finner sted gjennom tegn, lyd og bilder over større avstander, særlig ved hjelp av elektromagnetisk teleteknikk som telegrafi, telefoni, radio, fjernsyn, datakommunikasjon, datanettverk og alarmtjenester, men også andre hørbare og synlige innretninger som jungeltrommer, varder, semaforering og annet. Post, bøker, aviser, foto og film regnes ikke som telekommunikasjon.
Moderne samfunn er helt avhengige av velfungerende telekommunikasjoner, og industri og aktiviteter som er knyttet direkte til telekommunikasjoner, utgjør nesten 3 % av verdens totale økonomi. De tradisjonelle informasjonskanalene og telekommunikasjonsmidlene vil i framtiden trolig konvergere, det vil si smelte sammen til ett medium.
Teleteknikk
[rediger | rediger kilde]Enkeltdelene i et telekommunikasjonssystem består av en sender, et transmisjonsmedium (linje) og en mottaker. En eller flere kanaler kan realiseres i et transmisjonsmedium ( se baseband, bredbånd og multipleksing). Senderen er en innretning som omdanner eller koder meldingen til et fysisk overførbart signal. Transmisjonsmediet, på bakgrunn av sin natur, vil sannsynligvis endre og gjøre signalet dårligere på veien fra senderen til mottakeren. Mottakeren har en dekodingsmekanisme som er i stand til å gjenskape beskjeden dersom en viss grense for degradering av signalet er ikke er oversteget. I noen tilfeller er den endelige "mottaker" øyet og/eller øret (eller i enkelte tilfeller andre sanseorganer) og gjenskapingen av meldingen blir gjort i hjernen.
Telekommunikasjon kan gå fra punkt-til-punkt, punkt-til-flere-punkt eller kringkasting. Kringkasting er kommunikasjon som går fra en sender til mange mottakere. Punkt-til-flere-punkt er en mindre form for kringkasting. Eksempler på kringkasting er fjernsyn og radio, mens et eksempel på punkt-til-flere-punkt kommunikasjon kan være bruk av mindre radiosamband (f.eks. jaktlag).
En av oppgavene for en telekommunikasjonsingeniør er å analysere fysiske egenskaper for linje eller transmisjonsmedium, og de statistiske egenskaper til en melding for å utvikle den mest effektive koding- og dekoding-mekanismene.
Juridiske forhold i Norge
[rediger | rediger kilde]Rettslig regulering av telekommunikasjon har endret seg over tid. Med unntak i startfasen var det i hovedsak statlig monopol fram til 90-tallet. Den første tilnærmet komplette framstillingen av norsk telekommunikasjonsrett skjedde ved boka Innføring i telekommunikasjonsrett fra 2001 ved Cappelen Akademisk Forlag. Redaktør var Jon Bing. Medforfattere var Håkon Styri (kap 1), Andreas Galtung (kap 2 og 8), Brynjar Mørkved (kap 3), Nils Kr. Einstadbland (kap 4 og 5), Trygve Norum og Børge Krogsrud (kap 6), Arne Moland og Katinka Mahueu (kap 7), Leif-Henrik Rønnevig (kap 9), Beate Jacobsen (kap 10), Sverre Lilleng (kap 11), Frode Sæter og Anders M. Wagle og Jan Sandtrø (kap 12).
Gjeldende lov er lov av 4.7.2003 nr 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven). I tillegg er det flere forskrifter.
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Telecommunications – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Norsk telemuseum
