Spottefuglfamilien
| Spottefuglfamilien | |||
|---|---|---|---|
 Tropespottefugl, Mimus gilvus
| |||
| Nomenklatur | |||
| Mimidae Bonaparte, 1853 | |||
| Populærnavn | |||
| spottefuglfamilien, spottefugler | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Spurvefugler | ||
| Overfamilie | Muscicapoidea | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 34 | ||
| Habitat: | variert, terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Den nye verden | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Spottefuglfamilien (Mimidae) er en overfamilie i gruppen sangfugler (Passeri). Den består av 34 arter i Den nye verden, som fordeler seg i ti slekter, hvorav hele seks er monotypiske.
Taksonomi
[rediger | rediger kilde]Den tidligere slekten Nesomimus inngår nå i Mimus
Biologi
[rediger | rediger kilde]Spottefugler er langstjerta sangerne som er vanlige i det åpne landskapet i Den nye verdenen, og familien viser størst biologisk mangfold i det sørvestre Nord-Amerika. Selv om de vanligvis uredde sitter å synger sine strupeplystrende sanger fra eksponerte vagleplasser, så forsvinner alle vanligvis i undervegetasjon og busker til andre tider, der de leter etter små virvelløse dyr på eller nær bakken. Mange er svært flinke til å etterligne andres lyder, og de beste legger til stavelser fra dusinvis av lokale arter – herunder også lyder fra annet enn fugler, som frosker eller til og med mekaniske menneskeskapte lyder – til repertoarene sine. Spottfuglene på Galápagos har radiert til flere arter, som er fryktløse, kooperativt hekkende, flokkorienterte, rovlignende opportunister.[1]
Fjærdrakten er hovedsakelig grå eller brun, mer uvanlig blå eller sort; trostene ofte med prominente streker på undersiden, mens de andre gjerne er mer uniformt utfarget. Vingene er middels lange og stjerten lang. Kroppen er middels stor og sylindrisk ovale, men en horisontal holdning. Nebbet er middels langt til langt, slankt og sigdformet (spesielt for artene i slekten Toxostoma). Hodet er middels stort og nakken middels tykk. De undre ekstremitetene og tærne er lange og robuste. Kjønnene er like.[1]
Artene trives i mange typer habitat, så lenge det finnes godt med undervegetasjon i deler av habitatet (spesielt for trostene). I så måte finner man dem i både primær- og sekundærskog, såvel som i mer åpne habitat med mer sparsomt med trær, krattskog og til og med ørken. Dietter består av insekter og andre leddyr, små virveldyr, egg og frukt. I deler av året kan frukt faktisk utgjøre en stor del av kostholdet.[1]
De fleste artene er monogame og territoriale. De Galápagos-orienterte artene i slekten Mimus hekker imidlertid kooperativt.[1]
Artene deles ofte inn som spottefugler, skjelvespottefugler, kattespottefugler og troster, men en slik inndeling reflekterer ikke nødvendigvis det genetiske slektskapet mellom de ulike slektene, men snarere den visuelle likheten.
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[1] Norske navn på grupper og arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[2][3]
- Passeriformes, spurvefugler
- Passeri, sangfugler
- Passerida
- Muscicapoidea
- Buphagidae, oksehakkerfamilien (monotypisk, 2 arter)
- Mimidae, spottefuglfamilien (10 slekter, 34 arter)
- Melanotis, 2 arter (spottefugler)
- Melanoptila, monotypisk (kattespottefugler)
- Dumetella, monotypisk (kattespottefugler)
- Ramphocinclus, monotypisk (troster)
- Allenia, monotypisk (troster)
- Margarops, monotypisk (troster)
- Cinclocerthia, 2 arter (skjelvespottefugler)
- Toxostoma, 10 arter (troster)
- Oreoscoptes, monotypisk (troster)
- Mimus, 14 arter (spottefugler)
- Sturnidae, stærfamilien (35 slekter, 123 arter)
- Cinclidae, fossekallfamilien (monotypisk, 5 arter)
- Turdidae, trostefamilien (18 slekter, 173 arter)
- Muscicapidae, fluesnapperfamilien (49 slekter, 322 arter)
- Muscicapoidea
- Passerida
- Passeri, sangfugler
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Mockingbirds and Thrashers (Mimidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.mimida2.01
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) spottefuglfamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) spottefuglfamilien i Encyclopedia of Life
- (en) spottefuglfamilien i Global Biodiversity Information Facility
- (no) spottefuglfamilien hos Artsdatabanken
- (en) spottefuglfamilien hos Fauna Europaea
- (en) spottefuglfamilien hos Fossilworks
- (en) spottefuglfamilien hos ITIS
- (en) spottefuglfamilien hos NCBI
- (en) Kategori:Mimidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Mimidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Mimidae – detaljert informasjon på Wikispecies
