Rumi
| Rumi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. sep. 1207[1][2][3][4] Vakhsh (Khwarazmian Empire)[5][6] | ||
| Død | 17. des. 1273[7][1][2][3] (66 år) Konya (Rum-sultanatet)[8][9] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, ulama, skribent, litterat, filosof, mystiker | ||
| Ektefelle | Gawhar Khatun | ||
| Far | Baha ud-Din Walad[10] | ||
| Barn | Sultan Walad | ||
| Gravlagt | Mevlâna Museum Yeşil Türbe | ||
Moulana Jalalod-din Balkhi Mohammad Rumi (persisk : مولانا جلال الدین محمد بلخی tyrkisk: Mevlânâ Celâleddin Balkhi Mehmed Rumi) (1207–1273) var en persisk poet, dikter, jurist, mystiker og teolog.
Han ble født i Balkh i Khoresm-riket (i dagens Afghanistan), og familien skal ha flyktet til Konya i Anatolia (i dagens Tyrkia). I Konya etterfulgte han etter hvert sin far som religiøs leder og som lærer ved en teologisk høyskole.[11]
Hans tilhengere stiftet den sufistiske Mevlevi-ordenen, kjent som De dansende dervisjer. Han skrev også flere bøker, hvorav den mest kjente er Masnavi-ye ma'navi, en samling av lignelser i diktform, ofte omtalt som «Koranen på persisk tungemål» (qorân dar zabân-e pahlavi).
Tilnavnet Moulana (også Moulavi) betyr «vår herre»; Jalal betyr «majestet» og Din betyr «religion». Suffikset Rumi henviser til den romerske kulturkretsen, siden han levde det meste av sitt liv i Anatolia som hadde vært en del av det bysantiske keiserriket to århundrer tidligere.
Rumis innflytelse går utover etniske og nasjonelle grenser. Iranere, kurdere, tyrkere, grekere, afghanere og tadsjikere og andre sentralasiatiske og sørøstasiatiske muslimer har blitt sterkt påvirket av Rumis åndelige arv i løpet av de siste syv århundrene.[12][13]
Liv
[rediger | rediger kilde]
Fødebyen Balkh ligger i dagens Afghanistan. Han døde i Konya, i seldsjukkenes rike i dagens Tyrkia, hvor han også tilbragte det meste av sitt liv. Hans etniske bakgrunn er omdiskutert og det har vært nevnt at han kan være av tyrkisk, persisk eller tadsjikisk opprinnelse. Faren var Baha'od-din Valad, en teolog, jurist og mystiker fra Balkh. Faren var også kjent i sin samtid som «De lærdes sultan». Rumis mor var Mümine Hatun.
Da Mongolene invaderte Sentral-Asia en gang mellom 1215 og 1220, måtte hele Rumis familie flykte vestover, sammen med en gruppe av farens disipler. På vei til Anatolia møtte Rumi en av de mest kjente persiske poeter og mystikere, Farid al-Din Attar, i byen Nishapur. Attar skal angivelig ha fornemmet Rumis åndelige evner. Etter pilegrimsreise til Mekka og et kort opphold i Bagdad slo familien seg ned i Karaman. Her ble han, 18 år gammel, giftet bort til Cevher Hatun. De fikk to sønner: Sultan Valad og Ala'ed-din Jalabi. Da hustruen døde, giftet han seg på nytt og fikk sønnen Amir 'Alem Jalabi og datteren Melike Hatun.
I 1229 skal Baha al-Din ha blitt invitert av herskeren i Anatolia, 'Ala'ed-din Kay-Qobad, til å komme til Konya for å være lærer og leder for en madrassa (religiøs skole) kalt Altin Aba. da han døde, overtok Rumi denne oppgaven i en alder av 25 år. Han fikk fortsatt opplæring i farens religiøse læresetninger av en av farens studenter, Sayyed Burhan ud-Din-e Muhaqqiq. I ni år praktiserte Rumi sufisme som en disippel av Burhan ud-Din fram til denne døde i 1240-1. Da begynte Rumis mer offisielle og utadvendte rolle, som den læreren som prekte i moskeen i Konya og som lærer i Madrassaen. Rumi reiste i løpet av denne perioden til Damaskus og skal ha tilbrakt fire år der.
Rumi fant en sjelevenn da han møtte dervisjen Shamsod-din Tabrizi (Shams fra Tabriz) den 29. november 1244. Vennskapet forløste Rumis lyriske forfatterskap, og han skrev en rekke kjærlighetsdikt i ghazal-sjangeren. Vennskapet vakte uro og sjalusi blant Rumi og Shams følgere, og Shams forlot Konya i 1246 og på ny i 1248, da han antagelig ble drept. Rumis første samling med dikt, Divân-e Shams, er tilegnet vennen.
Rumi døde 17. desember 1273 i Konya. Han ble gravlagt ved siden av faren i en praktfull hellig türbegrav, Museet Yeşil Türbe («Grønt gravsted») ble reist over graven.
Lære
[rediger | rediger kilde]
Det gjennomgående temaet i tenkningen hans, er som for andre sufistiske tenkere i den persiske tradisjonen, er læren om Tawhīd (enhet) og fellesskap med en kjærlig Gud, som mennesket hadde blitt adskilt fra, samt lengselen og trangen til å bli gjenforent med Gud som tilværelsens rot og opprinnelse.
Rumis lære baserer seg på at kjærlighet er Universets hovedkraft. Unverset er en «harmonisk helhet» hvor hver enkelt bestanddel står i et kjærlighetsforhold til hverandre, og denne kjærligheten gjengjeldes helt og fullstendig av Gud og bare gjennom hans kjærlighet kan liv eksistere.
Mennesket er en del av denne harmoniske helheten, men kan oppnå denne harmonien mellom seg selv og universet når det lærer å elske Gud. Sin kjærlighet til Gud kan en oppnå ikke bare når man har lært seg å elske sine medmennesker, men elske alt alt i Guds skaperverk.
Det å komme nær Guds kjærlighet er sentralt i denne læren, slik det er for det meste innen Sufismen, og oppfylle dette mens man lever. En viktig årsak for Rumis berømmelse, er hans dyktighet og evne til å uttrykke denne læren gjennom poesi på en uovertruffen vakker måte. Han beskriver disse sterke følelsene på en treffende og presis måte, både når det gjelder gleden ved å komme nærmere Gud, hvordan man gjennom troen kan arbeide seg nærmere Gud. Som andre mystikere benevner han Gud som den «elskede» og den menneskelige sjel som er på søken etter Gud, som den «elskende».
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Rumis liv er nedtegnet i Shams ud-Din Ahmad Aflākis Manākib ul-Ārifīn, som ble skrevet mellom 1318 og 1353.
Etter hans død grunnla tilhengerne Mevlevi-ordenen, også kjent som De dansende dervisjer, som fremfører sin tilbedelse, eller Dhikr gjennom dans og musikk, kalt sema. Denne tilbedelsesformen er skrevet inn på UNESCOs liste over Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv.
Rumi er viktig i omformingen og møtet mellom nasjonale og etniske grenser og skillelinjer. Gjennom århundrene har han hatt en betydelig innflytelse på persisk litteratur, så vel som urdisk og tyrkisk litteratur. Hans diktning er blitt oversatt til en rekke av verdens viktigste språk.
Rumi er blitt lest og beundret av intellektuelle, forfattere og tenkere gjennom århundrene, og blant andre pave Johannes XXIII uttalte i 1958: «I den katolske kirkes navn bøyer jeg meg i respekt for hans minne». Mahatma Gandhi henviste ofte til Rumis Masnawi-yi ma’nawi i sine taler og menneskelig fred og forsoning. Maleren Rembrandt, filosofen Hegel i sin filosofi og lyrikerne Emerson og Goethe var inspirert av ham.
Tidsskriftet Newsweek beskrev ham i 1997 som «The Persian Love-Machine». Karol Szymanowski brukte hans dikt i Symfoni nr 3 «Sangen om natten». I 2007 ble 800-årsjubileet for hans fødsel feiret etter initiativ fra UNESCO.
Rumi på norsk
[rediger | rediger kilde]- Koret SKRUK utga i 2010 plata I vinens speil med tekster fra Rumis Mathnawi og av Hafiz
- Papegøyen og kjøpmannen; gjenfortalt av Marjan Fuladvand ; illustrasjoner ved Ahmad Khalili ; oversatt til norsk av Amir Mirzai og Kristin Groven Holmboe. Humle forlag, 2009. Parallell norsk og persisk tekst. ISBN 978-82-997921-0-3
- Jalāl al-Dīn Rūmī. Sivfløytens sang, og andre dikt fra Mathnawi Utvalg og innledende essay av Kari Vogt; gjendiktet av Arne Ruste. Bokklubbene, 2003. LIV, 208 sider. (Verdens Hellige Skrifter; 21) ISBN 82-525-5194-7
- Fra vinhus og moské, Rumi, Hafez og andre persiske diktere, gjendiktet fra persisk av Finn Thiesen og Erling Kittelsen. Solum forlag, 2003. ISBN 82-560-1358-3
- Trygve Seim ga i 2016 ut "Rumi Songs" på plateselskapet ECM. Sangsamlingen var et bestillingsverk fra vokalist Tora Augestad, som også synger på platen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Babelio, oppført som Djalâl-od-Dîn Rûmî, Babelio forfatter-ID 14209[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Djalal od-Din Rumi, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id djalal-od-din-rumi, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, oppført som Jalal al-din Rumi, Discogs artist-ID 945714, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w60c516m, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Archive, side(r) 11, Internet Archive-ID rumisworldlifewo0000schi[Hentet fra Wikidata]
- ^ Christian-Muslim Relations: A Bibliographical History, www.academia.edu, bind 4[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jalal-al-Din-al-Rumi, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopaedia of Islam, 2nd edition, side(r) 393, bind 2[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Iranica, Iranica ID rumi-jalal-al-din-teachings[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Rumi» i Store norske leksikon
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. august 2023. Besøkt 22. september 2023.
- ^ https://ibnularabibooks.com/product-tag/jalal-ud-din-rumi/