Hopp til innhold

Kurdere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kurdere i det ottomanske riket, tegnet av Antoine-Laurent Castellan i 1812.

Kurdere er en etnisk gruppe i Midtøsten kjennetegnet blant annet ved det kurdiske språket som tilhører den iranske språkgruppen.[1][2][3][4][5] Kurderne bor særlig i landområdet Kurdistan omtrent mellom Eufrat og Urmiasjøen, hovedsakelig vest og nordvest i Iran, nord i Irak, øst i Tyrkia og nord i Syria. Det er betydelig kurdisk befolkning i det sentrale Anatolia, Khorasan, Teheran, Nord-Iran og Kaukasus.[6][7][8][9][10] [11]

Kurderne snakker kurdisk, et vestiransk språk. Kurdiske dialekter er ikke innbyrdes forståelige. Det finnes ingen pålitelige tall, men antallet kurdere er anslått til fra 35 til 50 millioner kurdere (tall fra 2017–20), og de fleste er sunnimuslimer.[12][13][14][ufullstendig referanse][15][ufullstendig referanse][16][ufullstendig referanse][17] Andre kilder oppgir at det er 70 til 80 millioner kurdere.[18][ufullstendig referanse][19][ufullstendig referanse][20][ufullstendig referanse][21][ufullstendig referanse] Det er en betydelig kurdisk diaspora utenfor Midtøsten. I Tyskland lever det anslagsvis over en halv million innbyggere av kurdisk herkomst, mange som innvandrere fra Tyrkia.[22][23][24] CIA anslo i 1992 at det var 500.000 til 750.000 kurdere i Vest-Europa. Innenfor Tyrkia bor opp til halvparten av kurderne i byområder utenfor det tradisjonelle kurdiske området i sørøst.[25] Mange kurdere bor også i storbyer utenfor Kurdistan, som i Mashhad, Shiraz, Hamadan, Qazvin, Karaj, Khorramabad, Kelardasht, Tabriz, Mosul, Istanbul, Ankara, Teheran, Bagdad, Damaskus og Jerevan.[26][27][28][29]

I Iran består regionen Iransk Kurdistan av provinsene Kurdistan, Vest-Aserbajdsjan, Kermanshah, Nord-Khorasan, Ilam, nord-Luristan og vest Hamadan.[30][31][32][33][34][35][36][37]

Grensene i området ble trukket etter fredsoppgjøret etter første verdenskrig. Kurdistan er ikke en egen stat og kurdere omtales ofte som verdens største etniske folkegruppe uten en egen nasjonalstat.[38][39][40] Ideen om nasjonal selvstendig blant kurderne oppsto særlig ved slutten av første verdenskrig i 1918. Offisiell tyrkisk politikk er at det i Tyrkia bare finnes tyrkere og at kurdere derfor ikke er et tema.[41] I Tyrkia undertrykkes kurdisk språk. Det har vært gjentatte krav om egen stat for kurderne uten resultat. Militante kurdere har drevet væpnet kamp særlig mot Tyrkia i regi av PKK, Kurdistans arbeiderparti.[17][42] PKK er kjent for sin aktivitet i Tyrkia og Irak. Press fra vestlige land og ønske om mer status i vest har gjort Tyrkias politikk overfor kurderne mer liberal. Tyskland reagerte på 1990-tallet med straffetiltak mot Tyrkias bruk av militærmakt i kurdiske områder. Israel har hatt interesse av å styrke kurdiske bevegelser som motvekt mot arabisk nasjonalisme.[25] I Tyskland har kurdere der vært tydelige kritikere av det tyrkiske regjeringen,[24][43][44][45] blant annet i forbindelse med tyrkisk intervensjon i kurdiske områder under borgerkrigen i Syria.[46] Kurdisk har lenge vært et av de offisielle språkene i Irak, og Irak har anerkjent kurderne som et av landets folkegrupper ved siden av arabere.[47][41] I sovjetrepublikken Armenia ble de anerkjent som minoritet som bør få verne om sine særtrekk.[48][17][42][49][48]

Flertallet av kurderne, rundt 75 %, er sunnimuslimer. Mange er også alevitter (særlig i Tyrkia) eller sjiamuslimer (særlig i Iran).[50][51] Noen få er kristne eller jøder.[25] En del er tilhengere av andre religioner som yezidismen.

Kurdisk befolkning

[rediger | rediger kilde]
Den iranske politikeren Mohammad Reza Rahimi er av kurdisk opphav.
Distribusjon av kurdisk befolkning i Iran basert på provinser

Å beregne antallet kurdere nøyaktig er vanskelig da kildene spriker noe. Antallet kurdere som lever i sørvestlige Asia er beregnet til rundt 25–30 millioner ifølge Store norske leksikon,[52] med ytterligere én million som lever utenfor de tradisjonelle kurdiske områdene. Kurdere er den fjerde største etniske gruppen i Midtøsten etter arabere, persere og tyrkere.[trenger referanse] Mange kurdere bor i storbyer utenfor Kurdistan, som i Mashhad,[53] Izmir[54], Mosul,[55] Istanbul (nær 3 millioner ifølge CIA[25]), Beirut,[25] Ankara, Teheran, Bagdad, Damaskus og Jerevan.

I henhold til Store norske leksikon utgjør kurderne 12-15 % av befolkningen i Tyrkia, mens The World Factbook oppgir at de utgjør 18 % av befolkningen i Tyrkia[56], 15-20 % i Irak, kanskje 8 % i Syria,[57] 7 % i Iran og 1,3 % i Armenia. Tallene for Irak er fra 1987, og ifølge CIA finnes det ingen nyere anslag tilgjengelig.[47] I alle disse landene, unntatt Iran, utgjør kurdere den nest største etniske gruppen.[trenger referanse] Grovt regnet bortimot 55 % av alle kurdere i verden lever i Tyrkia, rundt 18 % i Irak og Iran, og noe over 5 % i Syria.[58] I henhold til David McDowall i boken A modern history of the Kurds (2000)[59] utgjorde kurdere i 1991 19 % av befolkningen i Tyrkia, 23 % i Irak, 10 % i Iran, og 8 % i Syria. Det totale antallet kurdere i 1991 var i denne beregningen plassert ved 22,5 millioner, med 48 % av dette antallet som bosatt i Tyrkia, 18 % i Irak, 24 % i Iran, og 4 % i Syria.[60] I 1992 ble den økonomiske situasjonen for kurderne i det sørøstlige Tyrkia beskrevet som trang, mens i Irak og Iran bor det store antallet kurdere i områder rike på ressurser. I Libanon er kurderne i stor grad innvandrere som lever i trange kår.[25]

Befolkning etter sted i 1992[25]
Område Millioner % av befolkningen
Tyrkia 10-12 20-25
Irak 3,5 15-20
Iran 4,0 5-10
Syria 0,5-0,7 5
Libanon 0,02
Tidligere Sovjetunionen 0,15
Vest-Europa 0,5-0,75
Innbyggere i Kurdistan utarbeidet av kurdere og av regimene, millioner (1979)[61]
Land Kurdiske statistikk Middle-East Yearbook
Tyrkia 11,5a 5
Iran 6 3
Irak 3 2
Syria 0,9 0,4
Sovjetunionen 0,3 0,1

aI tillegg til dette 4 millioner andre steder i Tyrkia

Etter Iran-Irak-krigen på 1980-tallet ble mange kurdere drevet på flukt internt i Irak som følge av regimets forfølgelse. I 1987 ble omkring 500 000 kurdere tvangsflyttet til leirer i ørkenområdene i sør og øst. I 1993 var det omkring 1 million internt fordrevne i Irak, hovedsakelig kurdere. Etniske kurdere i Iran har til dels blitt fordrevet til Irak.[42]

Kurdisk språk

[rediger | rediger kilde]
Aynur Doğan synger på kurdisk og mange musikere i Tyrkia vegret seg mot å arbeide sammen med henne. Hun forlot Tyrkia i 2015 da regimets konflikt med kurderne forverret seg.[62] Hun har blitt en av de internasjonalt kjente artistene som bruker kurdisk.[63] Her under en konsert i Köln, i juni 2014.
Foto: Raimond Spekking

De fleste kurdere snakker kurdisk, et vestiransk indoeuropeisk språk beslektet med persisk. Språket har flere dialekter, hvorav kurmancî (nordkurdisk) og sorani (sentralkurdisk) regnes som de to viktigste. I Irak og Iran skrives det med arabiske tegn, i Tyrkia og Syria er det vanlig å bruke latinske bokstaver.[64][48] I Sovjetunionen ble kurdisk skrevet med kyrilliske bokstaver.[17]

De to hoveddialektene har flere underdialekter. Hoveddialektene er såpass forskjellige at det kan være vanskelig for personer fra ulike deler av Kurdistan å forstå hverandre. «Badini» er en av de dialektene som ofte blir brukt i den nordvestlige delen av irakisk Kurdistan.

Kurdisk språk blir i varierende grad diskriminert i Syria, Iran og Tyrkia. I Tyrkia har det ikke vært undervisning på morsmålet for kurdiske barn, og kurdisk i skolen har vært forbudt også for kurdiske lærere. I Irak har kurdisk vært undervist i skolen, det har kommet ut flere kurdiskspråklige aviser, og radio og TV i irakisk Kurdistan har brukt kurdisk (opplysninger for 1979). I Armenias hovedstad Jerevan har det vært kurdisk fakultet ved universitetet. På landsbygda har det vært vanlig at befolkningen bare behersker kurdisk.[48] Situasjonen i Tyrkia er kraftig forbedret i senere år.[når?] Irak har godkjent kurdisk som et av landets offisielle språk, ved siden av arabisk. Tyrkia opphevet det lovfestede forbudet mot publisering på kurdisk i 1991, og har etter det gjennomført en rekke reformer, særlig under Velferds- og rettferdighetspartiet AKP. Tyrkia har blant annet opprettet en nasjonal kanal, TRT-6, som sender på kurdisk hele døgnet, og det er blitt tillatt å undervise i (men ikke på) kurdisk. Fra og med skoleåret 2012 kan kurdisk velges som valgfag i grunnskolen i Tyrkia. 21 000 elever hadde benyttet seg av tilbudet ved skolestart i 2012.[65][66]Kurdisk har fått større plass ved tyrkiske universitet. Blant annet ble Fakultetet for Kurdiske Språk opprettet i Universitetet i Batman i Tyrkia, og siden 2011 har Universitetet i Mardin tilbudt mastergrad i kurdisk. Universitetet i Dicle har også begynt å tilby kurdisk som valgfag for sine legestudenter.[67] Kurdiske publikasjoner tillates i en viss grad i Iran, forutsatt at de går gjennom landets strenge sensur. I Syria er kurdisk helt forbudt.[trenger referanse]

Før islam var zoroastrisme utbredt blant kurderne. Jesidismen kan være relatert til zoroastrismen. Mange assyrere snakker kurdisk til daglig og har til dels tatt til seg kurdisk kultur.[48]

Kurdistan

[rediger | rediger kilde]
Kurdiske områder i Midtøsten

Kurderne er kjent fra antikke greske skrifter, og under Saladin fantes et islamsk-kurdisk dynasti på 1100-tallet. Kurderne var tradisjonelt organisert i stammer og slekter. Det har ikke eksistert noen felles kurdisk stat og det finnes ikke en enhetlig kurdisk kultur. Kurderne har tradisjonelt vært nomader med husdyr. I tillegg levde mange av å dyrke jord i lavlandet.[17][42] I den iranske Kurdistan-provinsen var det ifølge folketellinger rundt år 2000 ingen nomader.[68] Stammesystemet har til en viss grad overlevd til moderne tid, og mange kurdere oppfatter seg som medlemmer av en stamme. De store stammene kan ha 100 000 medlemmer.[48]

Kurdistan er et geografisk område i Midtøsten der kurderne utgjør flertallet av befolkningen, men området har aldri eksistert som en egen nasjonalstat. I middelalderen og de ottomanske og persiske imperiene fantes det flere mer eller mindre selvstyrte kurdiske fyrstedømmer.

Etter første verdenskrig ble kurderne forespeilet et eget land av vestmaktene, men da Mustafa Kemal innlemmet hele Østanatolia i den tyrkiske republikken falt denne muligheten bort.[trenger referanse] Kurderne har likevel aldri oppgitt håpet om å få en egen stat. Dette ønsket er blitt styrket av presset fra tyrkiske, arabiske og iranske myndigheters undertrykking av kurdisk kultur og identitet.[trenger referanse] Det internasjonale samfunnet har i liten grad støttet ønsket om en kurdisk stat og har i stedet forpliktet seg til å opprettholde Tyrkia og Irak innenfor anerkjente grenser. Etter den kalde krigen har de vestlige statene foretrukket å styrke minoritetenes rettigheter i stedet for borgerkriger eller frigjøringskriger med sikte på å etablere nye nasjonalstater. CIA antydet i 1992 at det selvstyrte kurdiske området i Nord-Irak kunne bli utgangspunkt for en kurdisk stat som også kunne omfatte landområder i Tyrkia, Iran og Syria. CIA mente at det ville være en skjør statsdannelse blant annet fordi den ville være innestengt i et fjellområde.[25]

I 1947 ble det med sovjetisk støtte opprettet en kurdisk republikk med hovedstad i Mahabad (Iran). Republikken overlevde bare i ett år, men fikk stor kulturell og åndelig betydning.[trenger referanse]

Kurderne i Irak har siden 1991 hatt et reelt selvstyreområde, der det i dag[når?] bor ca. 6 millioner mennesker. Den kurdiske kontrollen ble utvidet, og kurdere fikk sentrale posisjoner i irakiske styreorganer etter parlamentsvalgene i 2004 og 2005. I 2005 ble den kurdiske regionale regjering med sete i Hewler anerkjent i den nye irakiske grunnloven. Barzani er i dag[når?] president for den autonome provinsen Kurdistan.

Kurdere i Syria har under borgerkrigen i landet etablert selvstyre i tre regioner under den felles betegnelsen Rojava (syrisk Kurdistan).

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

På norsk:

På andre språk:

  • Akman, Haci and Ove Stoknes (eds) The Cultural heritage of the Kurds. Bergen, Center for Development Studies. ISBN 8274530616
  • Gunter, Michael M. (2004) Historical Dictionary of the Kurds, Lanham and Oxford, Scarecrow Press ISBN 0-8108-4870-8
  • Kreyenbroek, Philip & Christine Allison (eds) (1996) : Kurdish Culture and Identity London, Zed Books ISBN 1-85649-329-6
  • Lawrence, Quil (2008) Invisible nation New York, Walker & Company. ISBN 0-8027-1611-3
  • Marcus, Aliza: Blood and Relief (2007): The PKK and the Kurdish Fight for Independence, New York: New York University Press ISBN 978-0-8147-5711-6
  • McDowall, David (2004): A Modern History of the Kurds , London I.B. Tauris ISBN 1-85043-416-6
  • McKiernan, Kevin (2006): The Kurds. A people in Search of Their Homeland.New York, St. Martin's press. ISBN 0-312-32546-0
  • Rasmussen, Nina og Tim Hjalte (2004): Rejsen til landet der ikke findes. København, Rosinante ISBN 87-638-0244-9
  • Yildiz, Kerim (2004): The Kurds in Iraq. London, Pluto Press ISBN 0-7453-2229-8

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Katouzian, Homa (1. juni 2013). Iran: A Beginner's Guide (på engelsk). Simon and Schuster. ISBN 978-1-78074-273-1. 
  2. ^ Reisinezhad, Arash (6. juli 2018). The Shah of Iran, the Iraqi Kurds, and the Lebanese Shia (på engelsk). Springer. ISBN 978-3-319-89947-3. 
  3. ^ Sterngass, Jon (15. august 2012). McGraw-Hill's 500 World History Questions, Volume 2: 1500 to Present: Ace Your College Exams: 3 Reading Tests + 3 Writing Tests + 3 Mathematics Tests (på engelsk). McGraw Hill Professional. ISBN 978-0-07-178062-9. 
  4. ^ «Iranian Kurds: separatists or pro-government?». United World International. 24. november 2019. Besøkt 17. april 2023. 
  5. ^ Farolan, Ramon (4. november 2019). «What can happen to a US ally». INQUIRER.net (på engelsk). Besøkt 17. april 2023. 
  6. ^ https://www.iranicaonline.org/articles/gilan-xiv-ethnic-groups
  7. ^ https://www.iranicaonline.org/articles/ammarlu-a-kurdish-tribe-of-gilan-and-khorasan
  8. ^ https://www.iranicaonline.org/articles/khorasan-1-ethnic-groups
  9. ^ https://www.jstor.org/stable/25597312
  10. ^ https://anfenglishmobile.com/news/call-for-central-anatolian-kurds-to-vote-11353
  11. ^ https://dckurd.org/2023/01/26/the-kurdish-dilemma-in-turkey-2/
  12. ^ «Knyaz Hasanov: In Case of a United Vote on the Referendum, the Formation of an Independent Kurdish State Will Be Possible» (på engelsk). armedia. 15. august 2017. Besøkt 16. november 2023. 
  13. ^ Jesse J. DeConto (20. juni 2002). «Amnesty International knows it rights». Portsmouth Herald (på engelsk). Besøkt 16. november 2023. 
  14. ^ https://anfenglishmobile.com/news/thousands-in-berlin-pave-the-way-for-peace-lift-the-pkk-ban-63949
  15. ^ https://www.nytimes.com/2021/11/27/world/middleeast/migrants-kurdish-channel.html
  16. ^ https://www.newarab.com/news/kurdish-leader-meets-us-sdf-commanders-ne-syria
  17. ^ a b c d e Damms store leksikon. Oslo: Damm. 1988. s. 87. ISBN 8251772583. 
  18. ^ https://www.americanthinker.com/articles/2016/10/turkeys_wars.html
  19. ^ https://anfenglish.com/news/knk-announces-mobilization-for-national-unity-against-turkish-attacks-63943
  20. ^ https://archive.org/stream/ResearchReports/Voice%20of%20Bakur%20-%20Preparations%20for%20Pre-school%20Education%20Inclusive%20of%20Children%E2%80%99s%20Oral%20Literature_djvu.txt
  21. ^ https://www.mountararattrek.com/mountararatwarning.htm
  22. ^ «Kurdish exiles dream of home but fear for the future». The Daily Star Newspaper - Lebanon. 25. april 2003. Arkivert fra originalen 9. februar 2019. Besøkt 8. februar 2019. «There are around 50 million Kurds spread around four different countries; Turkey, Syria, Iraq and Iran. Approximately 700,000 Kurds live in Germany, around 500,000 from Turkey. Since the foundation of the PKK in 1978, Kurds have come to Germany as refugees, and have remained here as exiles.» 
  23. ^ Chulov, Martin (27. september 2017). «More than 92% of voters in Iraqi Kurdistan back independence». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 8. februar 2019. 
  24. ^ a b «German Kurds hold anti-Erdogan protest». The Globalist (på engelsk). 18. mars 2017. Besøkt 8. februar 2019. «Nearly 1% of the population of Germany – more than 600,000 people – is ethnically Kurdish. Source: Encyclopedia of Diasporas, BBC, Rudaw» 
  25. ^ a b c d e f g h The Kurds: Rising Expectations, Old Frustrations (PDF). USA: CIA - Director of Central Intelligence. 1992. Arkivert fra originalen (PDF) 21. mai 2017. Besøkt 8. februar 2019. 
  26. ^ Foundation, Encyclopaedia Iranica. «Welcome to Encyclopaedia Iranica». iranicaonline.org (på engelsk). Besøkt 17. april 2023. 
  27. ^ «Kurds - Ethnic groups of Iran». www.hipersia.com. Hipersia. Besøkt 17. april 2023. 
  28. ^ Vahid Rashidvash, Department of Iranian Studies, Yerevan State University, Yerevan, Armenia (2013). «Iranian People: Iranian Ethnic Groups» (PDF). International Journal of Humanities and Social Science. 
  29. ^ «A history of Kurdish navigation». KURDISTANICA (på engelsk). 11. oktober 2018. Besøkt 17. april 2023. 
  30. ^ «UNPO: COVID-19 in Iranian Kurdistan: PDKI Releases Letter Calling for Effective Support to the Most Affected Provinces». unpo.org. Besøkt 17. april 2023. 
  31. ^ «Kurdistan – KMMK-The Association for Human Rights in Kurdistan – Geneva» (på engelsk). Arkivert fra originalen 17. april 2023. Besøkt 17. april 2023. 
  32. ^ The Crimes of Khomeini's Regime: A Report on the Violations of Civil and Political Rights by the Islamic Republic of Iran (på engelsk). ISF-Iran. 1982. 
  33. ^ Phillips, David L. (5. juli 2017). The Kurdish Spring: A New Map of the Middle East (på engelsk). Routledge. ISBN 978-1-351-48036-9. 
  34. ^ Hosseini, S. Behnaz (2020). Women in Conflict and Post-Conflict Situations: An Anthology of Cases from Iraq, Iran, Syria and Other Countries (på engelsk). LIT Verlag Münster. ISBN 978-3-643-91120-9. 
  35. ^ Hosseini, S. Behnaz (2020). Women in Conflict and Post-Conflict Situations: An Anthology of Cases from Iraq, Iran, Syria and Other Countries (på engelsk). LIT Verlag Münster. ISBN 978-3-643-91120-9. 
  36. ^ targan.ir, Targan Management Systems-. «About North Khorasan». North Khorasan University of Medical Sciences (på persisk). Arkivert fra originalen 19. april 2023. Besøkt 17. april 2023. 
  37. ^ Kurdistan Human Rights Association (6. juni 2017). «Khorasan Kermanj grassroots organization in a statement discriminatory language and culture,the threat in Khorasan condemned.». Kurdistan Human Rights Association (KMMK) e.V. (på engelsk). Besøkt 17. april 2023. 
  38. ^ NUPI. «Kurderne: Et folk uten stat i en krisepreget region». NUPI (på norsk). Besøkt 7. februar 2019. 
  39. ^ Eidem, Åshild (12. juni 2015). «Her kan en ny stat oppstå». Aftenposten. Besøkt 7. februar 2019. 
  40. ^ Wold, Sidsel (22. september 2017). «Mandag stemmer kurderne i Irak for eller imot en egen stat». NRK. Besøkt 7. februar 2019. 
  41. ^ a b Lomborn, Rune (1970). Kurderna - folket utan land. Oslo: Norsk utenrikspolitisk institutt. 
  42. ^ a b c d Bølstad, Trygve (1995). Jordas fordrevne: flyktninger i 90-åra. Oslo: Universitetsforlaget i samarbeid med Flyktningerådet. s. 82. ISBN 8200224422. 
  43. ^ «Shots fired at footballer in Germany». BBC News (på engelsk). 8. januar 2018. Besøkt 8. februar 2019. 
  44. ^ «Kurdish youth in Germany call for violent protest in Europe». Deutsche Welle (på engelsk). 12. mars 2018. Besøkt 8. februar 2019. «A Kurdish youth group in Germany is vowing to bring destruction to Europe, following several attacks on Turkish targets.» 
  45. ^ Huggler, Justin (28. september 2018). «Erdogan demands Germany seize 'terrorists' as state visit gets off to icy start amid street protests». The Telegraph (på engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 8. februar 2019. «Thousands of demonstrators marched through the streets of Berlin under a banner of “Erdogan not welcome”, while a Kurdish activist burnt himself to death in an apparent suicide protest.» 
  46. ^ «Kurds in Germany march against Turkey's 'massacre' in Afrin». Deutsche Welle (på engelsk). 17. mars 2018. Besøkt 8. februar 2019. «More than 10,000 Kurdish protesters and their leftist supporters marched through the streets of Hanover on Saturday in a politically charged demonstration against Turkey's military offensive against the Syrian Kurdish enclave of Afrin.» 
  47. ^ a b «Middle East :: Iraq — The World Factbook». www.cia.gov. Central Intelligence Agency. Arkivert fra originalen 9. februar 2019. Besøkt 8. februar 2019. 
  48. ^ a b c d e f Kilic, Dogan (1979). Kurdarane - et folk i Midt-Austen. Oslo: Dreyer. ISBN 8209031317. 
  49. ^ Statistical pocketbook of the Islamic Republic of Iran (1390 Iranian year) (PDF). Statistical Centre of Iran. 2012. «In the same period, Bushehr, Kurdistan and Qom provinces were without nomadic population. The largest number of nomadic population during the winter quarter lived in Fars province which included 27,279 households and the population of 147,821. In this period only Kurdistan was without nomadic population» 
  50. ^ Kreyenbroek, P. G., & Sperl, S. (red.). (2005). The Kurds: a contemporary overview (Vol. 4). Routledge.
  51. ^ Van Bruinessen, M. (1995). Religion in Kurdistan. Kurdish Times, 4(7). Reprinted in Martin van Bruinessen: Mullas, Sufis and Heretics: The Role of Religion in Kurdish Society. Collected articles. Istanbul: The Isis Press, 2000.
  52. ^ Kaveh, Chalak (29. desember 2021). «kurdere». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 17. april 2023. 
  53. ^ «Mashhad | Iran». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 7. februar 2019. 
  54. ^ «Kurds still migrating to western Turkish cities - Latest News». Hürriyet Daily News (på engelsk). 4. mai 2013. Besøkt 7. februar 2019. 
  55. ^ «Iraqi Christians say forced to flee Mosul - Iraq». ReliefWeb (på engelsk). 13. oktober 2008. Besøkt 7. februar 2019. «Maliki has ordered an investigation and vowed to protect Christians in Mosul, long known as one of Iraq's most tolerant cities and home to an ethnic mix of Arabs, Kurds and Turkmen, including Muslims, Christians and other small minority sects.» 
  56. ^ World Factbooks.
  57. ^ World Factbook rapporterer at ikke-arabere utgjør opp til 9,7 % av den syriske befolkningen, men oppgir ikke egne tall for kurderne. Ettersom Syria består av en stor armensk befolkning synes 8 % å være et rimelig prosentandel.
  58. ^ «CIA: The World Factbook». Arkivert fra originalen 12. september 2009. Besøkt 5. januar 2011. 
  59. ^ McDowall, David (2000): A modern history of the Kurds. London: I.B. Tauris.
  60. ^ Hassanpour, Amir: A Stateless Nation's Quest for Sovereignty in the Sky, forskerrapport presentert ved Freie Universitat Berlin, 7. november 1995.
  61. ^ Kilic, Dogan (1979). Kurdarane - et folk i Midt-Austen. Oslo: Dreyer. ISBN 8209031317. 
  62. ^ Hermes, Will; Hermes, Will (17. juli 2018). «Førdefestivalen 2018 Offers an International Musical Feast, With Stunning Views». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 8. februar 2019. «Another standout was Aynur Doğan, the Kurdish singer who performs as Aynur, and whose piercing tones open and close The Music of Strangers, the documentary on Yo-Yo Ma’s international music collective, the Silk Road Ensemble. Aynur grew up in eastern Turkey, and moved to Istanbul in the Seventies. But as a Kurd, an Alevi Muslim and a woman, she struggled in a tremendously repressive culture. Few Turkish musicians would work with a singer determined to perform Kurdish songs, and with the escalation of the Turkish-Kurdish conflict in 2015, she fled Istanbul to live in the Netherlands, where she found kindred players.» 
  63. ^ Andrew Gilbert (17. september 2006). «Kurdish voice in a new world». San Francisco Chronicle. Besøkt 8. februar 2019. «For Aynur Dogan, the simple act of singing publicly in her native language is a fraught political act. As a Turkish-born Kurd, she is fast becoming the international face of her beleaguered people, one of the largest ethnic groups in the world without a country to call its own.» 
  64. ^ https://snl.no/kurdere
  65. ^ http://www.todayszaman.com/news-293385-132-students-apply-for-kurdish-elective-course-in-diyarbakir.html
  66. ^ «Tyrkia: Frykter islamisering av skoleverket». Utrop (på engelsk). 21. september 2012. Besøkt 17. april 2023. 
  67. ^ «Turkey and World News». worldbulletin.net (på tyrkisk). Besøkt 17. april 2023. 
  68. ^ Statistical pocketbook of the Islamic Republic of Iran (1390 Iranian year) (PDF). Statistical Centre of Iran. 2012. «In the same period, Bushehr, Kurdistan and Qom provinces were without nomadic population. The largest number of nomadic population during the winter quarter lived in Fars province which included 27,279 households and the population of 147,821. In this period only Kurdistan was without nomadic population» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kurdere&oldid=24607419»