Person (teologi)
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Person (gresk prosopon) eller hypostase (gresk ὑπόστᾰσις (hypostasis)) er i kristen teologi et begrep som særlig brukes for å beskrive de tre bestanddelene i Treenigheten, det vil si Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Det heter at Treenigheten er «tre personer i ett vesen», og at man tror på «Én Gud i tre personer».
Enkelte kristne er forsiktige med å bruke dette begrepet, fordi det lett kan misforstås i og med at person normalt oppfattes som ensbetydende med (menneskelig) individ, noe som kan være vanskelig å forene med treenighetslæren dersom man ikke kjenner hele den teologiske utlegningen.
Begrepets opprinnelse
[rediger | rediger kilde]Det opprinnelige begrepet er det greske hypostasis (ὑπόστᾰσις). Grunnbetydningen av ordet er «det som står under». Aristoteles og nyplatonistene brukte det for å beskrive en indre realitet, eller en tings objektive virkelighet. Tidlige kristne forfattere brukte det i betydningen «værende» eller «substansiell realitet», til tider sammenfallende med ousia («værende», «essens»). Det ble brukt slik blant annet av Tatian og Origenes, samt i anathemaene som ble vedtatt ved konsilet i Nikea i 325. Begrepet ble også brukt i sammensetningen «hypostatisk union», den teologiske forklaringen på hvordan to realiteter eller naturer kan finnes i ett individ. Både i gammelgresk og nygresk kan det også brukes med betydningen «eksistens».
De kappadokiske fedre var sentrale i å klargjøre og standardisere terminologien. Formelen «tre personer i ett vesen» (tre hypostaser i en ousia) ble gjennom deres arbeid akseptert som den ortodokse treenighetsdoktrine. Vestlige teologer brukte noe tid på å akseptere dette, fordi hypostasis ble oversatt med substantia («substans»). De mistenkte derfor at den østlige læren var treteistisk, det vil si at den forkynte tre guder som virket i fellesskap, og ikke én gud som viste seg på tre forskjellige måter. Men fra midten av det 4. århundre hadde dette blitt klargjort, og begrepet var universelt akseptert.
I forhold til treenighetslæren blir hypostasis gjerne forstått med samme betydning som gresk prosopon. Dette ble oversatt til latin persona, hvilket er bakgrunnen for det norske begrepet.