Orochimaru
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Orochimaru | |||
---|---|---|---|
Første opptreden | Episode 27 | ||
Informasjon | |||
Kjønn | Mann | ||
Født | 27. oktober | ||
Barn | Mitsuki | ||
Evner | nekromantiker | ||
Statsborgerskap | Land of Fire og Land of Sound | ||
Stemme | Japansk Kujira, Mayumi Yamaguchi, Sachiko Kojima Engelsk Steven Jay Blum, Mary Elizabeth McGlynn, Wendee Lee | ||
Skapt av | Masashi Kishimoto | ||
In-universe-informasjon | |||
Naruto universe | |||
Orochimaru (大蛇丸) er en fiktiv figur og hovedantagonist i anime- og manga-serien Naruto.
Orochimaru er mye inspirert av japansk mytologi. Navnet hans, sammen med navnene til Jiraiya og Tsunade kommer fra Jiraiya Goketsu Monogatari (児雷也豪傑物語), «historien om den tapre Jiraiya». I den historien var Orochimaru Jiraiyas elev, inntil han ble fordervet av slangemagi.
Han snakker med en meget formell, kvinnelig japansk tone, til tross for å være av det motsatte kjønn. Siden dette ikke kan oversettes til engelsk, blir han i den engelske versjonen gitt en maskulin, stille, skingrende stemme.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Orochimaru er en tidligere elev av den «tredje Hokage». Orochimaru og hans tidligere lagkamerater, Jiraiya og Tsunade er kjent som «de tre legendariske ninjaer» (伝説の三忍, Densetsu no Sannin). Hans foreldre døde da han var ung og etterlot ham til å ta vare på seg selv i livet. Under den tredje Hokage ble Orochimaru anerkjent som et naturtalent og Jiraiya ble ofte oppfordret til å være mer som ham. «Den tredje» var klar over ondskapen og maktbegjæret som fantes i Orochimaru, men valgte å overse det i håp om å kunne klare å kvele denne siden av personligheten hans. Over tid oppstod det et vennskap mellom Orochimaru og Jiraiya mens hans ønske etter styrke vokste.
Etter mange års undervisning fra den tredje begynte Orochimaru å handle etter sine indre ønsker. Han ønsket å oppnå udødelighet for på den måten å lære hver eneste jutsu-teknikk som fantes. For å nå dette målet, begynte han å bortføre landsbyboere og eksperimentere på dem slik at han bedre kunne forstå hvordan kroppen fungerer og hvilke forandringer den kunne tåle. Under et av disse eksperimentene brennmerket han ti barn med sitt eget unike forbannede segl, i et forsøk på å se hvor godt seglet fungerte. En av de ti var hans egen elev, Anko Mitashi, og hun var den eneste som overlevde eksperimentet. Ved et annet tilfelle injiserte han den første Hokages gener i seksti spedbarn i håp om å kopiere den førstes evne til Mokuton-teknikker. Han fikk aldri se slutten på eksperimentet, men et av testsubjektene, Tenzo overlevde og mottok de evnene som Orochimaru begjærte.
Mens han utførte disse eksperimentene, forsøkte Orochimaru også å erverve status som Hokage i håp om at dette ville gjøre det lettere å tilegne seg jutsu. Da den tredje Hokage begynte å bli gammel forsøkte han å lære Orochimaru at en kun er sterk når en beskytter andre. Orochimaru fnyste av disse tankene, og en skuffet tredje Hokage overleverte tittelen Hokage til en av Jiraiyas elever, som dermed ble den «fjerde Hokage».
Etter dermed å ha blitt frarøvet sin eneste grunn til å holde maska i Konoha, ble Orochimaru mindre diskret med bortførelser og eksperimenter, noe som førte til at den tredje oppdaget hva han drev med. Orochimaru ga ham da muligheten til å drepe ham, noe den tredje ikke fikk seg til å gjøre. Orochimaru flyktet, men Jiraiya, som betraktet ham som en kjær venn, forsøkte å overtale ham til å bli i Konoha. Orochimaru avslo og vendte ryggen til Konoha for alltid, bærende på et dypt hat ovenfor sitt tidligere hjem.
Etter å ha forlatt Konoha sluttet han seg til forbrytersyndikatet Akatsuki. Hva han drev med her er ukjent, men det vites at han forsøkte å overta kroppen til Itachi Uchiha for slik å få Sharingan, en mystisk tilstand ved en persons øyepupiller som er knyttet til Uchiha-klanen [1]. Han mislyktes med sitt forsett og Itachi hogde av ham den ene hånden hans, den han bar sin «Akatsuki-ring» på. Etter dette forlot Orochimaru organisasjonen, men ringen tok han seg med, og det er muligens derfor Akatsuki stadig har forsøkt å fange ham siden da. Orochimaru grunnla senere sin egen ninjalandsby, Otogakure, som er fylt med ninjaer lojale til ham. Orochimaru har også bygd flere hemmelige baser i Naruto-verdenen som han veksler mellom hver uke. Han bærer alltid med seg den avhogde hånden sin, og Akatsuki-ringen sitter fremdeles på den ene fingeren.
Evner
[rediger | rediger kilde]I kraft av å være en av «de tre legendariske ninjaer» og tidligere medlem av Akatsuki, er Orochimaru kjent som en meget begavet ninja. Selv om han kun har vist å kunne et begrenset antall jutsu-teknikker har hans ferd for å tilegne seg alle ekisterende teknikker gitt ham et bredt spekter av ferdigheter. Siden han forlot Konoha har han gjort mange forandringer på kroppen sin. Som resultat av dette er hans naturlige form en gigantisk hvit slange, bestående av mange mindre slanger. Denne formen gir ham evnen til å strekke en hvilken som helst kroppsdel ut til ekstreme lengder, regenere alle sår han blir påført og ellers bruke slangene han består av som angrepsvåpen. Hans søken etter udødelighet har også funnet sin kulminasjon i denne formen; Orochimaru kan overføre seg selv til en ny kropp hvert tredje år og kan dermed unnslippe aldringsprosessen.
Orochimaru fryder seg over uenighet og rastløshet og kjeder seg når ingen av elementene er til stede. Noen (blant andre Ibiki Morino) har hevdet å ha blitt forferdet ved synet av Orochimaru allerede da han var barn, idet han skal ha vært som et uhyre i menneskeham. Til tross for dette har Orochimaru en egen evne til å vinne ellers fortvilte personer over på sin side. Noen av sine mektigste undersåtter brennmerker han med et forbannet segl som bryter ned kroppene deres og deres frie vilje i bytte mot makt. Mens mange av hans undersåtter respekterer og beundrer ham gjelder ikke det samme tilbake. Orochimaru behandler dem som regel som bønder i et sjakkspill, hvor det eneste som betyr noe er deres evne til å fremme hans interesser.