Hopp til innhold

Ordovikere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Ordovikene»)
Ordovikenes bosetting før romerne invaderte Britannia

Ordovikene var en keltisk stamme som levde på De britiske øyer før romernes erobring. Deres hovedområde var i dagens Wales, mellom silurene i sør og decangelerne i nord. De ble beseiret av den romerske guvernøren Gnaeus Julius Agricola i et felttog i årene 77 og 78.[1]

De livnærte seg på jordbruk og sauehold, men hadde også en sterk militær tradisjon og levde i befestede bosetninger og fort anlagt på åsrygger. Deres motstand mot romerne ble for det meste styrt av Caratacus, som hadde gått i eksil hos ordovikene etter at hans egen stamme var blitt slått i slaget ved Medway i 43. Han ble krigsherre hos ordovikene og silurene og ble regnet som samfunnsfiende av romerne. Han ble beseiret i slaget ved Caer Caradock i 50 av romerske styrker under Publius Ostorius Scapula. Man antar at ordovikene led store tap i slaget, da de etter dette ikke lenger utgjorde en større militær trussel.

I 70-årene gjorde de opprør mot den romerske okkupasjonen og knuste en kavaleriskvadron. Dette førte til en skarp reaksjon fra Agricola, som ifølge Tacitus utslettet hele stammen. Dette ser ut til å være korrekt, da det etter dette ikke finnes nye referanser til ordovikene. Eventuelle overlevende kan ha blitt opptatt i andre stammer, slik Caratacus hadde blitt tidligere.

Andre betydninger

[rediger | rediger kilde]

I 1879 ga geologen Charles Lapworth navnet den ordovikiske periode til en geologisk periode, ettersom hans forskning var basert på steiner funnet i stammens kjerneområde.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Tacitus & Agricola, kap 18.
  • Cornelius Tacitus (1968). Agricola og Germania. Oslo: Aschehoug. 

[[Kategori