Nowellkodeksen
Nowellkodeksen, eller Cotton Vitellius A. xv, er det ene av fire betydelige angelsaksiske manuskripter eller kodekser. Den er mest berømt for å inneholde en unik kopi av det episke diktet Beowulf, som har fått posisjon som Englands nasjonalepos, foruten et fragment av St. Kristoffers liv, og de mer fullstendige tekstene Aleksanders brev til Aristoteles, Østen underverker og Judith.
Manuskriptet blir oppbevart i British Library sammen med den øvrige samlingen etter Robert Bruce Cotton (1571-1631).
Navn og dato
[rediger | rediger kilde]Den nåværende kodeksen er en sammenstilling av minst to manuskripter. Hovedinndelingen går på to helt adskilte bøker som tilsynelatende ikke ble bundet sammen før på 1600-tallet. Den første av disse dateres fra 1100-tallet og inneholder fire prosaverker. Det er likevel det andre og langt eldre manuskriptet som er berømt.
Beowulf-manuskriptet er udatert, men noen forskere tidfester det til slutten av 900-tallet, andre til tidlig på 1000-tallet, kanskje så sent som Knut den store, som hadde makten i England i årene 1016-35. Mest sannsynlig er det at skriftet ble nedskrevet tidlig på 1000-tallet. Ingen ved når det ble diktet.[1]
Det andre manuskriptet er populært referert til som Nowellkodeksen etter Laurence Nowell. Dennes navn er innskrevet på dets første side, og han var angivelig manuskriptets eier på midten av 1500-tallet. Det ble deretter ervervet av sir Robert Cotton. I hans bibliotek ble det plassert som det 15. manuskriptet på første hylle av et bokskap som hadde en byste av den romerske keiseren Vitellius.[2]
På grunn av Beowulfs berømmelse blir manuskriptet også stundom referert til som Beowulf-manuskriptet.
Skader
[rediger | rediger kilde]I middelalderen kan det ha blitt oppbevart i klosterbiblioteker frem til klostrene ble oppløst under Henrik 8. i 1536-40. Laurence Nowell fra Lichfield skal ha erhvervet det og gitt det videre til sir Robert Cotton. I 1700 ga Robert Cottons sønnesønn John Cotton sin farfars bibliotek til offentligheten. Det ble ivaretatt av et utvalg, og Humfrey Wanley omtalte manuskriptet i Catalogue of Anglo-Saxon Manuscripts, 1705. Det var lagret i sir Robert Cottons hus til 1722, så overført til Essex House og videre til Ashburnham House[3] i Westminster som en sikkerhetsforanstaltning. Men natt til 23. oktober 1731 brøt det ut brann der mange manuskripter ble ødelagt, også Beowulfkvadet.[4] Mens manuskriptet i seg selv overlevde, ble sidenes ytterkanter av brent. Det ble ikke gjort noen seriøse forsøk på restaurering før på 1800-tallet, da margene hadde mørnet uopprettelig, og kantene på mange av sidene er nå uleselige. Men i 1787 og 1789 klarte Grímur Jónsson Thorkelin og hans medarbeidere å foreta avskrifter av verket.[5]
Innhold
[rediger | rediger kilde]Første kodeks
[rediger | rediger kilde]Den første kodeksen inneholder fire verker på angelsaksisk prosa: en kopi av kong Alfreds oversettelse av Augustins Soliloquies, en oversettelse av Nikodemusevangeliet, prosastykket Salomo og Saturn, og et fragment av Livet til St. Quintinus.
Andre kodeks
[rediger | rediger kilde]Den andre kodeksen begynner med tre prosaverker: et om St. Kristoffers liv, Østens underverker (en beskrivelse av ulike fjerne land og deres fantastiske vesener og beboere), og en oversettelse av Aleksanders brev til Aristoteles.
Disse blir fulgt av det store diktet Beowulf, som tar det meste av bindet, og Judith, en poetisk gjenfortelling av deler av Bibelens Judits bok. Stor slitasje på den siste siden av Beowulf, foruten andre faktorer som hull fra bokormer, tyder på at Judith opprinnelig ikke var den siste delen av manuskriptet, skjønt det er samme skriver som i de siste delene av Beowulf.
Det noe eklektiske utvalget i denne kodeksen har ført til en del kritikk av hvorfor akkurat disse verkene ble valgt i utgangspunktet, forutsatt at det var en plan bak og ikke en tilfeldighet. En teori som har fått betydelig gjennomslag er at den eller de som satte sammen kodeksen hadde en tematisk hensikt: alle de fem første verkene handler til en viss grad om monstre, beist eller uhyrlig oppførsel. Spesielt Østens underverker synes avledet delvis fra den latinske tradisjonen med bestiarier, det vil si dyrefabler.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Cotton-samlingen». Arkivert fra originalen 12. november 2020. Besøkt 21. juni 2021.
- ^ Niles, John D. (1997)
- ^ Cotton-samlingen
- ^ «Brannen i 1731». Arkivert fra originalen 12. november 2020. Besøkt 21. juni 2021.
- ^ Thorkelin og Beowulf
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Niles, John D. (1997): Introduction: Beowulf, Truth, and Meaning, A Beowulf Handbook, ISBN 0803212372
- Liuzza, Roy Michael (2000): Beowulf: A new verse translation, side 11, ISBN 1551111896
- Kiernan, Kevin (1996): Beowulf and the Beowulf Manuscript. Revidert utgave. Ann Arbor, Universitetet i Michigan P. 1996. Opprinnelig utgitt av Rutgers, State University of New Jersey Press, 1981.