Niobeperlemorvinge

Niobeperlemorvinge
Niobeperlemorvinge (Argynnis niobe)
Nomenklatur
Argynnis niobe Linnaeus, 1758
Populærnavn
niobeperlemorvinge
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Sommerfugler
Overfamilie		Dagsommerfugler
Familie		Nymfevinger
Underfamilie		Heliconiinae
Miljøvern
Norsk rødliste:
CR — Kritisk truet Artsdatabanken (2021)
Økologi
Habitat:		i skogkanter
Utbredelse:		det meste av Europa og Asia østover til Amur. Sjelden ved Oslofjorden i Norge.

Niobeperlemorvinge (Argynnis niobe) er en sommerfugl som tilhører den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den er sjelden i Norge, men forekommer i Ytre Telemark og langs Oslofjorden, tidligere hadde den en videre utbredelse. Den er den minste av de store perlemorvingene (slekten Argynnis) i Nord-Europa, og kan kjennes igjen på størrelsen, den er ellers ganske lik aglajaperlemorvinge (Argynnis aglaja) og adippeperlemorvinge (Argynnis adippe).

Utseende

En middelstor (vingespenn 43 – 52 mm), kraftig sommerfugl med litt rundede vinger. Oversiden er oransje med svarte flekker og striper. Kroppen er temmelig kraftig, kledt med forholdsvis korte, gylne hår. Hodet er stort og bredt, med tilspissede, fremover- og oppoverrettede labialpalper. Antennene er omtrent så lange som halve forvingen, ytterst med en markert klubbe, gule i spissen. Forvingene er noe mer avrundede enn hos beslektede arter, trekantede, med et mønster typisk for perlemorvingene. Bakvingene er kledt med lange, gyllenbrune hår ved roten. Forvingenes underside ligner oversiden, men grunnfargen er blekere og de mørke flekkene litt mindre. Bakvingens underside er rødbrun, med store, firkantede flekker som vanligvis ikke er sølvfargede. Larven er som utvokst rødbrun med svart marmorering, kledt med lange, forgrenede torner.

• 
  Niobeperlemorvinge
• 
  △ Niobeperlemorvinge

Levevis

Nioberperlemorvingen er knyttet til åpne, varme, gjerne sandige marker. Larven lever på forskjellige slags fioler (Viola spp.). Denne arten overvintrer som egg. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av juni til august.

Utbredelse

Niobeperlemorvingen var tidligere forholdsvis vidt utbredt i Sør-Norge, over det meste av Østlandet vest til Aust-Agder, dessuten med isolerte bestander i varme fjordstrøk på Voss og i Lærdal. I dag finnes den bare i et begrenset område på begge sider av Oslofjorden og i ytre Telemark. Selv om det fortsatt finnes gode bestander noen steder, spesielt i Østfold, blir arten vurdert som kritisk truet (CR) på den norske rødlisten (2015).

Litteratur

• Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7
• Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
• Aarvik, Leif, Hansen, Lars Ove, Vladimir Kononenko. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere. Norsk entomologisk forening, Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. 432 sider. ISBN 978-82-996923-2-8

Eksterne lenker

• (en) Niobeperlemorvinge i Global Biodiversity Information Facility
• (no) Niobeperlemorvinge hos Artsdatabanken
• (sv) Niobeperlemorvinge hos Dyntaxa
• (en) Niobeperlemorvinge hos NCBI
• (en) Kategori:Fabriciana niobe – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Fabriciana niobe – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Fabriciana niobe – detaljert informasjon på Wikispecies
• Svenska Fjärilar, med bildegalleri
• Norges sommerfugler