Nevroendokrine svulster

Nevroendokrin kreft eller NET-kreft er et samlebegrep på en rekke hormonproduserende kreftsvulster. Nevroendokrine svulster (NET) er hovedbetegnelsen for en gruppe av uvanlige, ofte saktevoksende svulster som oppstår av celler i det endokrine systemet som tidligere ble klassifisert som «carsinoid kreft». De blir for det meste funnet i lungene eller i tarmsystemet, men de kan også forekomme i mange andre deler av kroppen slik som i bukspyttkjertelen, eggstokkene, prostata, bryst og testiklene.

NET-kreft utvikler seg når de spesialiserte cellene i det endokrine systemet endrer sin sammensetning som får dem til å dele seg opp ukontrollerbart og gro til en unormal vevsmasse (svulst). Det stedet hvor en NET-kreft forekommer først blir kalt det primære området. Kreften kan også spre seg (metastasere) til andre deler av kroppen. De mest vanlige stedene for disse sekundære krefttypene er lever, skjelettet og lymfekjertlene.

Det oppdages mellom 150 og 200 nye tilfeller av denne kreftformen hvert år, men den er vanskelig å diagnostisere, så det kan gå mange pasienter som ikke får behandling i en innledende fase. Nevroendokrine svulster rammer alle aldersgrupper.

Årsaker

Årsaken til utvikling av NET-kreft er ukjent. Man antar at kreftutviklingen skyldes både miljø og arvelige faktorer.

En svært liten del av disse krefttypene er arvelige tilfeller, dette kan være MEN1, MEN2, neurofibromatosis type 1 eller Von Hippel Lindau.

Symptomer

NET-kreft kan påvirke kroppen på mange måter. Noen NET-kreft typer produserer unormalt store kvantum av hormoner og kan forårsaker merkbare symptomer slik som flushing (rødming), diare, kramper, astmalignende hvesing, hjerteproblemer og forandringer i huden. Det kan også komme smerter fra området hvor kreftsvulsten sitter. Men den gir få symptomer før den har spredt seg til andre organer, for eksempel lymfeknuter, hjernen og leveren, og når diagnosen er klar, er det ikke mulig å bli frisk, bare å hemme utviklingen av kreften.

Andre NET-kreft typer gir ingen identifiserbare syndrom eller spesifikke symptomer. Dette kan gjøre det vanskelig å sette en diagnose, og mange tilfeller av NET-kreft blir oppdaget ved en tilfeldighet. Mange av symptomene ved NET-kreft sees også ved andre sykdommer.

Forekomst

NET-kreft forekommer relativt sjelden, og utgjør cirka 1-2 prosent av alle nye krefttilfeller, ca. 150-170 per år i Norge. De fleste som blir rammet er ca.60 år, og forekomst mellom menn og kvinner er lik.

Behandling

Blir NET-kreft oppdaget på et tidlig tidspunkt kan sykdommen ofte bli kurert ved en operasjon. Der et kirurgisk inngrep er mulig bør dette være første delen av en behandling. Om det ikke lykkes å fjerne hele svulsten, gis det medisin for å hindre at den vokser videre eller for å få den til å skrumpe. Pasienter må fortsatt bli fulgt opp over de neste ti årene for å forsikre om at det ikke er noe tilbakekomst av kreften. Sandostatin LAR er medisin som har vært brukt for å lindre symptomene ved denne krefttypen. Undersøkelser viser at denne medisinen også virker direkte på kreftcellene og kan hemme svulstens vekst. Siden NET-kreft er vanskelig å diagnostisere blir de fleste pasienter først diagnostisert sent i sykdomsforløpet, og kreften kan ha spredd seg til andre deler av kroppen. Selv om svulstene har spredd seg, så kan sykdommen og dens symptomer ofte holdes under kontroll i mange år.

CarciNor

Pasientforeningen CarciNor er en forening som organiserer pasienter som er rammet av denne sykdommen. CarciNor er tilknyttet Kreftforeningen.

Kilder

Kreftforeningen/Nevroendokrin kreft
Om nevroendokrine svulster hos oncolex.no Arkivert 5. juli 2009 hos Wayback Machine.
Nordic Guidelines 2010 for diagnosis and treatment of gastroenteropancreatic neuroendocrine tumours. Janson ET, Sørbye H, Welin S, Federspiel B, Grønbaek H, Hellman P, Mathisen O, Mortensen J, Sundin A, Thiis-Evensen E, Välimäki MJ, Oberg K, Knigge U. Acta Oncol. 2010 Aug;49(6):740-56. Review
Hauso O, Gustafsson BI, Kidd M et al. Neuroendocrine tumor epidemiology
Wenche Gerhardsen: Nytt håp for kreftsyke. Aftenposten 15. juli 2009 side 2

Eksterne lenker